Bryting gir afghanere et avbrekk fra hverdagen
I en virvlende støvsky sirkler to menn varsomt rundt hverandre før en av dem stuper fram og griper i den andres tøy. En ring av ivrige tilskuere følger med.
Fredagskampene i Kabul er etterlengtet underholdning i et land der hverdagen har blitt uutholdelig hard.
Kampene arrangeres hver uke etter fredagsbønnen i Chaman-e-Huzori-parken i sentrum av Kabul. Både bryterne og tilskuerne er stort sett menn fra den nordlige delen av Afghanistan.
Det er snakk om en tradisjonell form for bryting kalt pahlawani. Deltakerne er barføtt, kledd i enten hvit eller blå tunika. De to plaggene går på omgang etter hvert som nye menn inntar ringen.
Brytingen foregår rett på bakken, og ringen dannes kun av tilskuerne. Hver deltaker representerer hjemprovinsen, og både navnet på deltakeren og provinsen blir kunngjort av dommeren.
Intet forbud
En kamp består av fire runder, og reglene er enkle. Den første som får motstanderen ned på ryggen, vinner. En dommer har ansvaret for kampen, men i tvilstilfeller bidrar også publikum som dommere. Mange av kampene ender uavgjort.
Taliban, som gjenerobret makten i august, la ned forbud mot all idrett i sin tidligere regjeringsperiode, i tråd med sin fundamentalistiske islamistiske lære. Men brytekampene var et unntak selv da.
Noen måneder etter maktovertakelsen er også en håndfull politifolk fra Taliban til stede, som sikkerhetsvakter.
I ringen rundt bryterne sitter noen på bakken, mens andre står. Noen har klatret opp på lasteplanene til parkerte rickshawer for å få bedre utsikt. Folk heier og bryter ut i jubel. Både vinneren og taperen smiler og omfavner hverandre før noen av tilskuerne dytter pengesedler inn i hånden på vinneren.
Dommergjerning i arv
- Vi stiller plassen til rådighet slik at folk kan ha det litt moro, sier Juma Khan, en tidligere bryter som nå er 58 år gammel og fungerer som dommer. Det har han gjort i tolv år, sier han, akkurat som faren, bestefaren og oldefaren.
- Det er kulturen vår, sier Khan, som vanligvis jobber som sikkerhetsvakt på et marked.
De fleste bryterne og tilskuerne tilbringer to eller tre måneder i strekk i Kabul der de jobber på hoteller, restauranter og markeder, før de reiser tilbake til hjemprovinsen og er sammen med familien noen få uker.
Kampene, som starter hver fredag klokka 14, er etterlengtet.
Når sola går ned bak Tapai Maranjan-fjellet, er kampene over. Støvet virvles opp når rickshawene gir gass og folkemengden løser seg opp. Det er en hel uke til neste gang. (NTB)
