– Jobbskaping i Afrika starter med strøm

– Om man så for seg en lineær utvikling mot målet, er vi ikke i rute.

Panorama har spurt Franz Drees-Gross, leder for Mission 300 – Verdensbankens og Afrikabankens milliardsatsing for å elektrifisere Afrika – om framdriften.

– Vi har hele tiden sagt at dette skulle være en akselererende prosess. Verdensbanken har så langt bidratt til at 59 millioner mennesker har fått tilgang til strøm.

Det er bare fire år til deadline for FNs bærekraftsmål, men delmål 7, «å sikre ren energi til alle», er foreløpig ute av kurs. For fortsatt mangler rundt 655 millioner mennesker i verden tilgang til elektrisitet. 560 millioner bor på det afrikanske kontinent.

Det betyr at 8 av 10 såkalt strømfattige lever i Afrika.

Mission 300s mål, er å gi 300 millioner mennesker tilgang til elektrisitet innen 2030.

I tillegg til de som har fått tilgang gjennom Verdensbankens prosjekter, har ytterligere fem millioner fått tilgang til strøm gjennom Afrikabanken, forklarer Drees-Gross.

– Det betyr at 64 millioner nå har fått tilgang til elektrisitet gjennom Mission 300.

Ikke i rute, men i fart

Tretti afrikanske stats- og regjeringssjefer – som Tanzanias Samia Suluhu Hassan, Kenyas William Ruto og Somalias Hassan Sheikh Mohamud – møtte opp til Africa Energy Summit i Dar es Salaam i januar 2025. Sammen ville de gi politisk kraft til milliardinitiativet.

Fra scenen i konferansesenteret i Dar, handlet det om megawatt og kontinentale kraftnett, om reformer og private investeringer. Målet er nye bedrifter, flere arbeidsplasser og økonomisk vekst i land der energimangel har vært en brems.

Drees-Gross forklarer at konferansen i Dar ikke var et startskudd, at Mission 300 ble lansert på bankens vårmøte året før, og at resultatmålingene startet allerede i 2023.

– Regnet på denne måten har Mission 300 hatt tre budsjettår. Det første året fikk 12 millioner mennesker tilgang til strøm. Året etter fikk 18 millioner tilgang, og i det tredje året – fram til 30. juni 2026 – fikk 28 millioner mennesker tilgang til strøm.

– Vi er ennå ikke helt oppe i det tempoet vi trenger for å nå målet. Men maskineriet er i ferd med å komme opp i fart, sier han.

Hvordan har dere egentlig kommet fram til tallet 59 millioner nye strømkunder; hva regnes egentlig som en ny tilkobling? spør Panorama

– Vi teller det faktiske antallet mennesker som får tilgang til strøm fra det tidspunktet da Mission 300 ble lansert og fram til utgangen av 2030. Tallene omfatter både nye prosjekter og prosjekter som allerede var godkjent da initiativet ble lansert.

Slik skal målet nås

Av Verdensbankens mål om å gi 250 millioner mennesker strøm-tilgang, vil 100 millioner nås gjennom prosjekter som allerede var godkjent ved lanseringen, forklarer han.

– De øvrige 150 millionene skal nås gjennom nye prosjekter, sier Drees-Gross.

Mission 300 markedsføres som den mest ambisiøse satsingen på strømtilgang i Afrika noensinne. Om milliardløftene faktisk blir til strøm for skoler, helsestasjoner og næringsliv, avhenger av politiske reformer, privat kapital og nye energiløsninger.

– Vi jobber langs tre spor, forklarer Drees-Gross.

Initiativet skal mobilisere mer finansiering fra utviklingspartnerne, fremme reformer i energisektoren i de aktuelle landene og ikke minst utløse private investeringer.

– Tanken var at dersom privat sektor så at giverne styrket engasjementet, samtidig som myndigheter forpliktet seg til reformer, ville de si «vi er med.» Før Mission 300 var det faktisk slik at private investorer trakk seg ut av Afrikas energisektor.

Han er tilfreds med at 35 afrikanske land nå har signert sine «National Energy Compacts».

– Vi ønsket ikke ulne avtaler uten konkrete reformforpliktelser. Nå har vi 35 avtaler. De er faktisk utarbeidet av landene selv, forklarer Drees-Gross.

Tidligere har utbygging av de sentrale strømnettene dominert. Mission 300 skal i langt større grad satse på mininett og solcelleanlegg utenfor nettet, forklarer Drees-Gross.

– Gjennom hele rapporteringsperioden tror vi at fordelingen blir omtrent 50–50 mellom strømtilkobling til nett og desentraliserte løsninger. Teknologisk utvikling og lavere kostnader har gjort mini-nett og solcelleanlegg langt mer levedyktige. Derfor er langt flere private investorer nå klare til å gå inn i det afrikanske markedet, sier Drees-Gross.

Mer enn lyspærer og mobil-lading

Samtidig vil det være forskjeller mellom land, påpeker han.

– Siden Mission 300 ble lansert, har ni millioner mennesker i Tanzania fått tilgang til strøm. Nesten alle er tilkoblet det sentrale strømnettet. I Nigeria har 6,3 millioner mennesker fått tilgang til elektrisitet gjennom desentraliserte løsninger. Det er to store land med helt ulik dynamikk, forklarer verdensbanktoppen.

Franz Drees-Gross sier at private investeringer er svært viktig for å lykkes med Mission 300, og forklarer at Verdensbanken tilbyr et kapitaltilskudd – ikke driftsstøtte – opp til halvparten av utbyggingskostnadene, for eksempel for et solcelledrevet mini-nett.

– Med et slikt tilbud kan en privat aktør si, «jeg er villig til å etablere meg et sted i Nigeria, forhandle med lokalsamfunnet og hente finansiering fra banker for å bygge anlegget.»

– Når anlegget så er satt i drift, får bedriften utbetalt kapitaltilskuddet fra oss. Denne modellen er virkelig noe nytt, og en viktig grunn til at vi tror halvparten av tilkoblingene gjennom Mission 300 vil være utenfor de sentrale strømnettene.

Franz Drees-Gross sier tilgang til strøm er superviktig for utviklingen i Afrika.

– Selv når strømforbruket er lavt og man bare har tilgang til noen lyspærer og en mobiltelefonlader, har det betydning. Barna kan for eksempel gjøre lekser om kvelden.

Men med bedre strømkapasitet blir mulighetene større, påpeker han.

– Solcelledrevne pumper kan brukes til vanning av avlinger, og kjøling gjør det mulig å selge kalde drikkevarer eller oppbevare fersk mat lenger. Særlig i Tanzania ser vi at strøm i økende grad brukes til produktive formål, sier Drees-Gross.

Jobb nummer én

Forklaringen er enkel. Private utbyggere ønsker seg kunder som kjøper mye strøm.

– De har egeninteresse i at strømmen brukes til mer enn lading av en mobiltelefon. Et slakteri med kjøleanlegg kan være en slik attraktiv kunde for en privat utbygger. Slik bidrar strømtilgang også til lokal næringsvirksomhet. En oppskalering av Mission 300 vil derfor skape arbeidsplasser og bidra til raskere økonomisk vekst i Afrika, sier han.

Med «Prosjekt Vendepunkt» vil utviklingsminister Åsmund Aukrust reformere norsk bistand. Færre og tydeligere prioriteringer er blant målsettingen. Gjennom VG varslet ministeren nylig at jobbskaping skal være det viktigste virkemiddelet i kampen mot fattigdom. Budskapet var ikke nytt. Allerede på sin første ministerreise, til Ghana i april 2025, sa Aukrust til Panorama at arbeid er jobb nummer én. Franz Drees-Gross mener strøm en forutsetning for at ministeren skal lykkes med jobben.

Les også:

– Arbeid er nøkkelen for å bekjempe fattigdom

– Jobbskaping er selve målet med Mission 300. Hvert år kommer det 12 millioner mennesker inn på det afrikanske arbeidsmarkedet. Den eneste måten å skape jobber til alle disse unge menneskene, er ved å øke verdiskapingen i de sektorene der Afrika allerede står sterkt, sier han.

Det handler om å gå fra å eksportere ubearbeidede landbruksvarer, til å foredle produktene og tilføre verdi – i Afrika, påpeker verdensbanktoppen. Og nettopp derfor trengs det mer kraftproduksjon.

– Vi snakker ikke så ofte om akkurat dette, fordi vi vil holde budskapet om Mission 300 enkelt. Men mer enn halvparten av midlene Verdensbanken har godkjent til dette initiativet, går ikke til å tilkoble nye kunder. Disse pengene går til kraftproduksjon, nye overføringslinjer og forsterking av eksisterende strømnett, sier Franz Drees-Gross.

– Så Mission 300 er viktig for å skape arbeidsplasser, for å bekjempe fattigdom?

– Det blir ingen utryddelse av fattigdom uten at Afrika elektrifiseres. Jobbskaping i Afrika starter med strøm. Elektrisitet er en forutsetning for alt annet.

Bakgrunn om Mission 300 og Afrikas strømkrise:

Vil løfte 300 millioner afrikanere ut av mørket innen fem år