De bygger framtidens Addis Abeba – mens familier mister hjemmene sine

Store byutviklingsprosjekter påvirker hverdagen til innbyggerne i Addis Abeba, slik de har gjort i mange afrikanske storbyer de siste årene, samtidig som bybefolkningen vokser raskt. OECD anslår at befolkningen i afrikanske storbyer vil dobles innen 2050.

Mens motstanden mot byutviklingsprosjekter er åpen og befolkningen har mulighet til å påvirke utviklingen mange steder, er temaet blitt mer betent i Etiopias hovedstad.

Ingen av dem vi kontakter eller møter i Addis Abeba, vil snakke åpent om prosessen som har pågått de siste to–tre årene. De vi får i tale, er imidlertid kritiske.

Samfunnsgeograf Marianne Millstein, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), setter utviklingen i perspektiv.

– Byutvikling, slik som i Addis Abeba, skjer i mange afrikanske storbyer og bringer med seg vanskelige dilemmaer, forklarer Millstein.

Hun har fulgt byutviklingen i Afrika i en årrekke, blant annet mens hun jobbet ved Nordiska Afrikainstitutet fra 2012 til 2015 og deretter ved NIBR.

– Man ser ofte at fattige blir flyttet langt vekk fra arbeidsplassene sine og får økte transportkostnader.

Tvangsflytting

– For noen år siden var det mer vanlig med tvangsflytting. Men med økt globalt og lokalt press fikk man mer oppmerksomhet om de negative konsekvensene av å flytte folk med tvang. Det førte til endringer i politikken på området.

Likevel går prosessene ut over mange.

– Hvor sterkt rettsvern slumområdene har, påvirker hvordan disse prosessene skjer. Hvilken kapasitet lokalsamfunnene har til motstand, og ikke minst hvilke politiske muligheter de har, er svært viktig, forklarer Millstein.

Sivilsamfunnet og den politiske opposisjonen har svært ulikt handlingsrom i forskjellige afrikanske land.

– Etiopierne er nok blant dem som har lite handlingsrom for å protestere, sier Millstein.

Addis … eller New York?

– Velkommen til New York, utbryter en mann til oss.

Tidligere var Addis Abeba mørk og stille et par timer etter solnedgang. Nå er det imidlertid alt annet enn mørkt i hovedgatene.

Her er det til og med blitt påbudt å ha LED-lys på fasadene og på trærne langs de nye, svært brede veiene.

– Det er mer lys i hovedgatene enn hjemme hos folk nå for tiden, sukker mannen.

Han forteller at det fortsatt ofte er strømbrudd der han bor, mens det ser ut til at veiene som omfattes av myndighetenes utviklingsprosjekter, har svært stabil strømforsyning.

Langs de store hovedveiene tillater myndighetene nå kun grå eller hvite fasader. Det er palmer, store TV-skjermer med flimrende reklamer og gullfargede lyktestolper.

Kontrasten til sidegatene og boligområdene er enorm. I noen sentrumsnære områder er hele bydeler revet, og folk er tvunget bort fra nærmiljøene sine.

Bølgeblikkleiren

Det ligner en flyktningleir. Bølgeblikktak ligger på rad og rekke over et større område. Dette er et midlertidig boligområde for dem myndighetene ikke har noen permanent erstatningsbolig å tilby.

Vi er der første gang i februar 2025.

Foreldreparet vi snakker med i leiren, ber om å få være anonyme. Moren og faren i det lille bølgeblikkhuset fortviler.

Hva slags erstatning man får, avhenger av hvilken form for eierskap man hadde til boligen og tomten. Familien hadde ikke noe formalisert eierskap og dermed svake rettigheter.

– Vi vet ikke hvor lenge vi skal bo her. Kanskje seks måneder, kanskje tre år. Ingen vet. Først fikk vi beskjed om at det skulle være gratis å bo her. Men så kom de og fortalte at vi måtte betale for strømmen, ellers stenger de den, forteller moren.

– De river folks hjem og planter trær, legger hun til.

– Hva skal vi med parker vi ikke har råd til å gå i? spør familiefaren retorisk.

Hver dag får de utdelt rundstykker. Mens de tidligere sørget for dagens måltider selv, er det blitt mye vanskeligere etter at de ble fordrevet.

– En leder burde planlagt noe som skulle vært gjort bedre for dem som trenger det, sørge for at det er jobber så man kan kjøpe mat til barna.

Familiemoren snakker om hvordan statsminister Abiy Ahmed burde ha organisert utviklingen.

– I stedet får vi parker, sukker mannen hennes.

– Det finnes et ordtak på amharisk: «Mennesker spiser ikke gress». Kuer kan leve av gress som vokser på bakken og er gratis, men det kan ikke mennesker.

– Hva tenker dere generelt om utviklingen? 

– Vi er glade for at området vårt blir utviklet, men er ikke så glade for måten det faktisk skjer på. Det hjelper verken de fattige eller middelklassen. Levekostnadene går opp, mens lønningene ikke øker tilsvarende. Målet er å gjøre byen pen med masse elektrisk lys langs veiene og gi jorda til rike utbyggere.

Ingen kjenner dagen eller timen

Rivingen av sentrale bydeler skjøt fart i mars 2024 og førte til at mange mennesker plutselig sto uten bolig.

Først ut var den historiske sentrumsbydelen Piassa. Her er store deler revet, inkludert en rekke verneverdige bygninger. I flere områder i sentrum er all bebyggelse jevnet med jorden.

– Problemet er at vi ikke vet hvor vi får tomt, eller om vi får stor nok erstatning til å bygge nytt hus. Vi vet heller ikke dagen eller timen vi må ut, forklarer en eldre kvinne som fortsatt ikke vet når huset hennes skal rives.

I kjølvannet av en Amnesty-rapport fra 2025, som pekte på menneskerettighetsbrudd i forbindelse med byfornyelsesprosjektene, ble statsråd for urban infrastruktur og utvikling Chaltu Sani konfrontert i parlamentet. Ifølge den etiopiske avisen The Reporter forsvarte Sani prosjektene med at mange mennesker hadde bodd i dårlige boliger i områdene der myndighetene hadde revet hus.

Statsminister Abiys tiltak for å skape moderne byer i Etiopia består i hovedstaden av tre prosjekter: korridorprosjektet, elvebreddeprosjektet og palassprosjektet. Det bygges veier, parker, boligbygg og næringsbygg.

I 2022 sto Øst-Afrikas høyeste bygning ferdig i sentrum av Addis Abeba. Med sine 209 meter satte hovedkontoret til Commercial Bank of Ethiopia høyderekord.

Nesten på toppen av bygningen, i 47. etasje, kan man spise et godt, og relativt sett svært dyrt, måltid på restauranten til den svenske kokken Marcus Samuelsson og se ut over en storby i rask endring.

Ifølge Ethiopian News Agency (ENA) sier statsministeren at «korridorprosjektet gjenspeiler vårt engasjement for inkluderende, bærekraftig og menneskesentrert byutvikling, slik det er formulert i The Homegrown Economic Reform Agenda».

Byfornyelsesprosjektene blir gjennomført i mange store byer og langs hovedveier over hele landet.

– Initiativet er gjennomført i flere byer i tillegg til Addis Abeba og bidrar til bedre mobilitet, gir nytt liv til offentlige rom, styrker lokaløkonomien og øker den miljømessige tilpasningsevnen, sier Abiy videre, ifølge ENA.

Lite støtte fra bistandsaktører

Det er behov for strukturelle endringer i afrikanske storbyer som vokser raskt, understreker Millstein. Finansiering har imidlertid vært en flaskehals.

– Det har etter hvert kommet mye god politikk, men det er verre med finansiering av urban infrastruktur.

Også innen klimatilpasning er det liten interesse for finansiering.

– Det er først og fremst gjort mindre investeringer, for eksempel i solenergi, søppelsortering og vannrensing. Det har vist seg vanskelig å få til stor, systematisk finansiering av infrastruktur. Investeringsgapet er fortsatt stort, selv om givere som Verdensbankgruppen og Kina, samt private investorer, har fokusert mer på dette de siste årene, forteller Millstein.

Norge bidrar også lite.

– Byspørsmål har aldri vært et sentralt tema i norsk utviklingspolitikk, sier Millstein.

Klima og bærekraft

I Addis Abeba og andre byutviklingsprosjekter er klima og bærekraft viktige begrunnelser for initiativene.

– Det er grønne visjoner som ikke alltid er tilpasset realitetene de afrikanske storbyene står overfor. Det oppstår et krasj mellom den smarte afrikanske byen og virkeligheten, for eksempel i byer i Ghana, Kenya og Rwanda. Lokale tiltak som begrunnes med klima og bærekraft, kan også i praksis føre til tvangsflytting, mener Millstein.

Hun understreker at det er de fattigste som er mest sårbare for klimaendringer.

– Det betyr ikke at tilpasningstiltakene som faktisk gjennomføres, er til det beste for de fattige, sier hun.

Et annet tema som ofte kommer opp i samtaler med informanter, er ifølge Millstein helsekonsekvensene av dårlige erstatningsboliger.

– Utsagn som «ungene har tuberkulose hele tiden» er typiske. Mange understreker dårligere helse som en konsekvens av endringsprosessene.

Fra økonomisk uavhengighet til matutdeling

Det bor omkring 300 familier i bølgeblikkleiren. Mange av dem kommer fra en sentral bydel i Addis Abeba, et tradisjonsrikt boligområde preget av noe som har kjennetegnet den etiopiske hovedstaden: at fattige og rike har bodd side om side. Området utvikles nå til et forretningssenter.

Familien på seks bodde i et hus bygget på tomten til familiefarens foreldre. Der bodde de sammen med farfar og farmor, i et nabolag hvor familien hadde bodd i 20 år.

Nabolag og nettverk har vært nøkkelen til folks trygghet. Der kjenner man naboene sine, vet hvem de er, og er medlem av lokale foreninger, eder og mahaber. Når hele nabolaget blir revet, går denne tryggheten i oppløsning.

Familiefaren viser oss rundt. Vi går mot dusjene, men så snur han brått, og vi går tilbake samme vei som vi kom.

– Det er noen jeg ikke kjenner i dusjområdet. Jeg vet ikke hvem jeg kan stole på her, forklarer han.

De disponerer to rom på til sammen rundt 18 kvadratmeter. Bølgeblikkplatene er festet til stokker, og det er gliper overalt. Om natten blir det kaldt i Addis Abeba, som ligger på et høyfjellsplatå 2400 meter over havet.

Vi går ut av boligområdet og ser en stor, avlang bygning som er under oppføring rett vedS bølgeblikkskurene.

– Det skal bli et feeding centre, forklarer mannen.

Vi blir overrasket, tenker oss om og spør hva han mener.

– Der skal vi som bor i disse husene, få et måltid om dagen.

Ett og et halvt år senere

Familien på seks klarte seg tidligere selv. Nå er de mer avhengige av hjelp fra myndighetene. De får mat på statens bekostning. Familiefaren har jobb tre dager i uken, mens moren er uten jobb.

Familien vet fortsatt ikke hvor lenge de skal bo i bølgeblikkleiren.