Afrikansk ungdom vil ha investeringer, ikke bistand

43 prosent av unge afrikanere mener at det afrikanske kontinentet beveger seg i riktig retning. Optimismen er størst i Rwanda, Somalia, Ghana og Burkina Faso, og minst i Kenya, Nigeria og Sør-Afrika.

Nye og godt betalte jobber, sammen reduksjon i korrupsjon sees på som absolutt viktigst for å bedre egne fremtidsutsikter. Selv om mange ungdommer, spesielt i Mosambik, Kenya, Rwanda og Liberia er bekymret for konsekvensene av at USAID er avviklet, spesielt innen helsetjenester og sykdomsprevensjon, tror nesten 30 prosent av de spurte at dette i lengden vil være positivt, fordi det vil tvinge deres egne regjeringer til å gjøre omprioriteringer. 

Det viser tall fra dette årets African Youth Survey 2026, en undersøkelse gjennomført den Johannesburg-baserte Ichikowitz-stiftelsen og publisert i går kveld norsk tid.

Kan bidra til politisk endring

President for og grunnlegger av Ichikowitz-stiftelsen, Ivor Ichikotwitz, er ikke overrasket over at afrikansk ungdom ser positivt på fremtiden, men han advarer mot å mistolke optimismen.

– Afrikansk ungdom er optimistiske, ikke fordi de mener at deres egne regjeringer gjør en god jobb, men fordi de innser at ting ikke kan bli stort verre, sier Ichikowitz. 

Ichikowitz forklarer at den generasjonen afrikanere som har deltatt i undersøkelsen, er unge nok til ikke å ha minner og overbevisninger fra kolonitiden og fra apartheid som former deres virkelighetsoppfatning. Det gir denne generasjonen langt større tro på deres egen mulighet til å forme sin egen fremtid.

Ifølge Ichikowitz er det kjernen i den afrikanske optimismen.

– Mange ungdommer innser nå de at selv har en mulighet til å drive gjennom endringer, forklarer Ichikowitz.

Han tror at de mange ungdomsprotestene i ulike afrikanske land de siste årene, som i Kenya og Madagaskar, har bidratt til å styrke denne overbevisningen.

Ichikowitz sier at det er viktig å forstå disse protestbevegelsene på riktig måte.

– For afrikansk ungdom er det en måte å utøve sine demokratiske rettigheter på. Mange av dem føler at det vestlige demokratiske systemet ikke passer deres virkelighet, og dette er en måte for dem å omfavne sine egne rettigheter på, poengterer Ichikowitz.

Ifølge undersøkelse støtter 58 prosent av de spurte bruk av ikke-fredelige protester som en måte å tvinge igjennom endringer på. 

Ønsker seg investeringer

Ved siden at synet på egen fremtid, er påvirkning utenfra et viktig tema i undersøkelsen.  80 prosent av afrikansk ungdom er bekymret over utenlandsk påvirkning.

Samtidig er mange ungdommer positive til land og allierte som kan bidra positivt til utviklingen i Afrika. Aller viktigst i valget av allierte, er imidlertid investeringsviljen – 43 prosent av de spurte mener at den viktigste faktoren når afrikanske land velger partner og allierte, bør være det landets evne og vilje til å investere i økonomi og infrastruktur. 

– Afrikansk ungdom er tydelige på at de ønsker seg investeringer og partnerskap, sier Ichikowitz. 

Mer positive til Kina enn til USA

Holdningen til økonomiske investeringer er den største årsaken til at Kinas innflytelse i Afrika oppleves som stadig mer positiv. 95 prosent av de som mener at Kina har stor innflytelse i Afrika, sier samtidig at den innflytelsen er positiv.

Av dem som mener at USA har stor innflytelse, mener 85 prosent at den amerikanske innflytelsen er positiv. 

– Det er fordi kineserne kom med konkrete investeringer som faktisk har utgjort en forskjell på bakken, understreker Ichikowitz, og legger til at Donald Trumps nye presidentperiode også ses på med økende skepsis, selv om synet på Trump selv er tvetydig. 

Til tross for at mange afrikanske ungdommer, nesten 60 prosent, tror at Trump vil bidra til en mer positiv utvikling i Afrika, spesielt på sikkerhetsområdet, er det mange som er skeptiske til Trumps fremgangsmåter. 58 prosent tror at USA er tillatelig til å overse internasjonal rett for å få tilgang til naturessurser.

Det er uakseptablet for mange ungdommer – undersøkelsen viser med all tydelighet at det er viktig for afrikansk ungdom at nasjonal suverenitet og selvbestemmelse respekteres.

– Trump reduserer alt til økonomisk transaksjoner, og han sier tydelig at Afrika har noe amerikanerne trenger. Afrikansk ungdom har begynt å innse at det er noe de kan trekke fordeler av, men samtidig har den amerikanske administrasjonen skapt seg et tillitsproblem, sier Ichikowitz.

Afrika inn i sikkerhetsrådet

Undersøkelsen viser at holdningen til FN langt på vei er positiv, men ønsket om reform er stort. 80 prosent av de spurte mener at et afrikansk land bør få en plass i Sikkerhetsrådet. 

Også synet på hva FN bør prioritere, reflekterer afrikansk ungdoms skepsis til bistand. 

Kun 29 prosent mener at FNs høyeste prioritet bør være bistand og humanitærhjelp, mens 45 prosent mener at organisasjonen bør sette inn mest ressurser på fred- og sikkerhetsområdet.

Bidra i kampen mot smittsomme sykdommer og styrking av menneskerettigheter er andre områder afrikanske ungdom mener at FN bør prioritere.

Europa: en alliert med lite innflytelse

EU på sin side sees på som en alliert av nesten 92 prosent av de spurte, men ansees å ha relativt lite innflytelse sammenlignet med Kina og USA.

Ichikowitz sier at det positive synet på EU åpner for potensielt stor europeisk innflytelse i Afrika, dersom europeiske land endrer fremgangsmåte og holdning til kontinentet. 

– Dersom europeiske land velger investeringer og økonomisk vekst over bistand, vil det gi rom for betydelig økt innflytelse, sier Ichikowitz, og minner om at deltakerne i undersøkelsen i stor grad vil være morgendagens politiske og økonomiske ledere i Afrika. 

Ichikowitz har samme oppfordring til Norge. 

– Norge har vært en svært viktig partner for Afrika og gitt betydelige bidrag til dette kontinentet. Den måten ting ble gjort på tidligere, virker imidlertid ikke lenger. Dersom dere hadde investert like mye som dere gir i bistand, ville Norge kunne spilt en svært viktig rolle i Afrika, sier han. 

Fase ut bistandsøkonomien

Til tross for behovet for investeringer, sier Ichikowitz at det ikke betyr at undersøkelsen bør tas som et argument for å avvikle bistand umiddelbart.

– Mange mennesker på det afrikanske kontinentet har stort behov for hjelp. Denne undersøkelsen er imidlertid en oppfordring til å se mot fremtiden. På lang sikt må vi fase ut bistandsøkonomien og erstatte den med en investeringsøkonomi. I undersøkelsen sier afrikansk ungdom tydelig at det er det de ønsker, understreker Ichikowitz.