FN mister sin normative kraft

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

FN har et viktig mandat når det gjelder å opprettholde og fremme internasjonale normer - normer som FNs medlemsland har sluttet seg til for eksempel gjennom Menneskerettighetserklæringen, Kvinnekonvensjonen eller FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Slik det ser ut nå, risikerer vi et svakere FN som har mistet mye av sin normative kraft.

På den ene siden ser vi en sviktende oppslutning om multilateralisme og den liberale verdensorden. På den andre siden preges FN av budsjettkrise og en kaotisk reformprosess. Midt oppi alt dette pågår en omkamp om de liberale verdiene og normene FN er satt til å forvalte. Det innebærer eksplisitt motstand og motarbeidelse fra enkelte medlemsland, og synkende støtte fra andre.

Reforhandling av FN-normer

For mange er det kanskje først og fremst de blå hjelmene som kjennetegner FN-soldater i fredsbevarende operasjoner man forbinder med FN. De siste to tiårene har mandatene til FN-operasjonene blitt stadig utvidet, og inneholder i dag tydelig og konkret språk og henvisninger til arbeid for å fremme likestilling, kvinners deltakelse, og beskyttelse mot seksuell og kjønnsbasert vold.

Siden Donald Trump ble president i USA, har forhandlingene knyttet til fornyelsen av flere av disse mandatene vært preget av omkamper rundt språk knyttet til kjønn og likestilling. Trump-administrasjonen ønsker å fjerne all språkbruk knyttet til kjønn (gender på engelsk), i tillegg til en generell reduksjon i referanser og ansvarsområder.

Sør-Sudan som eksempel

Et eksempel på at de lykkes i dette arbeidet er mandatet til FN-operasjonen i Sør-Sudan, UNMISS, som ble fornyet for ett år i juni 2026. Sammenlignet med mandatteksten fra 2025 som har referanser til kjønn eller kvinner i 22 paragrafer, har 2026-mandatet slike referanser i kun 7 paragrafer.

I 2025 inneholdt mandatet 22 referanser til likestilling, kvinners deltakelse eller lignende – 2026-mandatet har én slik referanse. I 2025 inneholdt mandatet 12 referanser til «seksuell og kjønnsbasert vold». I 2026 har mandatet ingen bruk av ordet «gender» utover en referanse til stillingskategorien Gender Advisers. Konfliktrelatert seksuell vold brukes i stedet, men nevnes kun fire ganger. 2026-mandatet inneholder ingen referanser til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Mandatene retter seg ikke bare mot FN-operasjonen, men også mot vertslandet, opprørsgrupper, FN-sekretariatet, og andre FN-programmer. Noen av referansene eller oppgavene knyttet til likestilling eller kvinners deltakelse er derfor oppgaver som skal løses av andre enn FN-operasjonen (for eksempel vertslandet eller partene i en konflikt).

Når disse også forsvinner, er det lite å spare for FN, men i samme slengen forsvinner også et viktig normativt press som tidligere har bidratt til å holde disse aktørene ansvarlige for å gjennomføre reformer eller politikk de allerede har forpliktet seg til (for eksempel gjennom nasjonal lovgivning).

Likestilling og SRHR ofres i FN-reform

I tillegg til kjerneoppgaver knyttet til internasjonal fred og sikkerhet, har FN en rekke programmer og byråer som jobber med alt fra matsikkerhet, global helse, arbeidsliv, menneskerettigheter og likestilling. I arbeidet med FN-reform har et av forslagene til effektivisering gått på å slå sammen FNs organisasjon for likestilling UN Women, og FNs befolkningsfond UNFPA. UNFPA jobber for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner og medlemsland har kritisert forslaget og argumentert for at FN ikke har lagt frem tilstrekkelig bevis for at en sammenslåing av de to organisasjonene faktisk vil lede til økonomiske besparelser.

Til tross for at utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) har erklært at internasjonal likestilling, kvinners rettigheter og SRHR er topprioritert norsk utviklingspolitikk, har ikke Norge vært blant medlemslandene som signerte kravet om en grundigere gjennomgang av forslaget.

Videre vil en sammenslåing kreve at mandatene til de to organisasjonene må reforhandles – til ett felles mandat. Mange vil hevde at det nåværende politiske klimaet utgjør en stor risiko for at sentrale normer og arbeidsområder vil gå tapt når FNs medlemsland skal forhandle frem et nytt mandat.

Et svakere FN

Arbeidet med FN-reform er helt nødvendig, og skulle dette arbeidet resultere i endringer som ikke fører til et mer effektivt FN vil det slå svært negativt ut for legitimiteten til organisasjonen.

Det hele koker ned til et spørsmål om hva slags FN vi ønsker, og hvilken rolle vi kommer til å se for organisasjonen i framtiden. Kommer FN fortsatt til å kunne levere på oppgaver knyttet til å opprettholde og fremme internasjonale normer? Til syvende og sist er det opp til medlemslandene.