Lulas seier bremset Trumpi­fiseringen av Latin-Amerika. Men å regjere blir ikke enkelt

Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.

Luiz Inácio Lula da Silvas seier ved urnene natt til mandag fullendte ikke bare et imponerende comeback for en president som mange trodde sto foran sitt endelige politiske nederlag etter første valgomgang.

Den satte også punktum for en rekke på sju strake seire for høyresiden i presidentvalg i Latin-Amerika, siden Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus.

Med andre ord bremset den 81 år gamle venstrelederen en tendens som både er blitt kalt MAGA-fiseringen og Trumpifiseringen av Latin-Amerika.

Ved valget endte Lula med 51,8 prosent av de gyldige stemmene. Det var over fire millioner flere stemmer enn motstanderen Flávio Bolsonaro, som i første valgomgang hadde slått Lula med over to millioner stemmer.

I seierstalen sin kalte den brasilianske presidenten det «et uttrykk for at dette landet ikke vil være noens bakgård», en henvisning til Bolsonaro-familiens tette bånd til USAs regjering.

En imponerende snuoperasjon

Tre faktorer er sentrale for å forstå hvordan Lula klarte å snu valget og sikre seg en fjerde periode som president. Den viktigste er at venstresiden mellom første og andre valgomgang lyktes med å trekke enorme folkemengder ut i gatene over hele landet.

Det skyldtes ikke minst effektiv bruk av sosiale medier, der valgkampen også fikk drahjelp utenfra gjennom WhatsApp-kanalen Exército do Lula – Lulas hær. Kanalen ble opprettet av den 42 år gamle kristne venstresidepolitikeren André Janones, som hadde kritisert Lulas valgkamp for ikke å kommunisere effektivt nok med vanlige velgere.

På få uker samlet kanalen over ti millioner medlemmer og ble et sentralt verktøy for å mobilisere venstresiden. Jeg var selv til stede ved flere av demonstrasjonene, der titusener – om ikke flere – marsjerte gjennom gatene som i et karneval, med musikk, dans og kamprop for Brasils demokrati og suverenitet. En slags folkelig revolt mot MAGA-fiseringen.

En annen faktor var Arbeiderpartiets politiske håndverk. Midt mellom de to valgomgangene lyktes regjeringen med å presse gjennom en lenge ventet reform som forkorter arbeidsuken fra seks til fem dager og fra 44 til 40 timer i uken – uten lønnskutt.

Parallelt åpnet Lula slusene for en lang rekke økonomiske løfter til brasilianerne. Listen omfattet gratis kollektivtransport i helgene, kontantstøtte til enkelte grupper av selvstendig næringsdrivende, skattelettelser for den lavere middelklassen og en økning i offentlige stønader til fattige familier.

En tredje faktor var Flávio Bolsonaro selv. I den siste debatten før valget kalte senatoren Lula for «ni-finger», en henvisning til at presidenten mangler en lillefinger etter en arbeidsulykke i tiden som metallarbeider.

I tillegg til å vekke harme blant mange velgere bidro kommentaren til å rette oppmerksomheten mot at Bolsonaros er en karrierepolitiker, som har levd av politikk siden han var 21 år gammel. Uheldig for en kandidat som profilerer seg som en motstander av «systemet».

Høyresidens MAGA-fisering fortsetter

Få steder har MAGA-fiseringen av latinamerikansk politikk vært like tydelig som i Brasil. Det kom nok en gang til syne, da Flávio Bolsonaro nektet å akseptere resultatet.

Senatorens reaksjon speiler scenarioet fra 2022, da faren hans, ekspresident Jair Bolsonaro, heller ikke ville anerkjenne valgnederlaget mot Lula. Den gangen hadde Bolsonaro-familiens patriark, som går under kallenavnet «den tropiske Trump», i månedsvis fortalt velgerne sine at valgsystemet ikke var til å stole på. Et klassisk triks fra den virkelige Trumps lærebok.

Denne gangen bygger den yngre Bolsonaros anklager på at en høyesterettsdommer utnevnt av Lula på valgdagen forlenget stemmetiden med to timer. Det har imidlertid vist seg at både Lula og Bolsonaro hadde bedt om dette på grunn av transportproblemer flere steder i landet.

Et eventuelt juridisk etterspill vil neppe endre noe. Bare 0,03 prosent av stemmene ble avgitt etter valglokalenes opprinnelige stengetid, og både valgobservatører, valgdomstolen og selv lederen for Bolsonaros eget parti har anerkjent resultatet.

Men når ytre høyre fôrer velgerne sine med konspirasjonsteorier, kan det føre til kaos. Og kaos fører ofte til radikalisering som sementerer politiske skillelinjer – en ond sirkel.

Da Jair Bolsonaro i 2022 avviste valgresultatet, innledet tilhengerne hans streiker over hele Brasil. Senere stormet over tusen lojale bolsonaristas Brasils nasjonalforsamling, høyesterett og presidentpalass i det som unektelig lignet en tro kopi av MAGA-tilhengernes storming av Kongressen i USA.

Selv om episoden vendte mange mot Bolsonaro-klanen, forble rundt en tredjedel av brasilianerne lojale mot Jair, som i dag soner en dom på 27 års fengsel for kuppforsøk.

Derfor henger frykten for lignende scenarioer fortsatt over Brasil. Ikke minst fordi MAGA-bevegelsens far, Donald Trump, mandag sa at det brasilianske valget «så ut som enda et rigget valg».

Ifølge avisen Folha de São Paulo ble USAs utenriksdepartement før Trumps kommentarer bedt om å utsette en uttalelse som skulle gratulere Lula med seieren.

Nå begynner Lulas vanskeligste kamp

Internasjonalt ser USA og Bolsonaro stadig mer isolerte ut i spørsmålet om valgresultatet. Bare de mest Trump-lojale statslederne, som Argentinas Javier Milei, El Salvadors Nayib Bukele og Israels Benjamin Netanyahu, har ennå ikke anerkjent Lulas seier.

Tirsdag skal Flávio Bolsonaro selv ha forlatt Brasil for å dra til USA. For Lula ser den fjerde perioden som president likevel ut til å bli den vanskeligste.

Nesten 60 prosent av nasjonalforsamlingens medlemmer vil fra neste år tilhøre sentrum-høyre eller høyresiden. Bolsonaro-familiens høyreekstreme parti, med det misvisende navnet Partido Liberal, er det største i begge nasjonalforsamlingens kamre. I senatet vil partiet ha over en tredjedel av setene.

Ved parlamentsvalget i begynnelsen av oktober vant både to av Jair Bolsonaros andre sønner, kona hans og en av brødrene hans seter i Senatet eller underhuset.

Lula vil altså konstant måtte forsvare seg mot innflytelsen fra ytre høyre og samtidig balansere forholdet til Trump-administrasjonen, som gjentatte ganger har ilagt Brasil høyere tollsatser enn noe annet land.

Den største utfordringen blir å balansere økonomien. Etter Lulas seier stupte aksjemarkedet og den brasilianske realen med 12 prosent, noe som tolkes som et tegn på skepsis til presidentens økonomiske politikk.

Lulas rundhåndede valgløfter kan med rette kritiseres for å ha lagt ytterligere press på Brasils hardt belastede offentlige budsjetter, der underskuddet nærmer seg ti prosent av BNP årlig. Ifølge Instituição Fiscal Independente, et uavhengig analyseorgan tilknyttet Brasils senat, kan regningen for løftene komme opp i 58 milliarder dollar, tilsvarende rundt to prosent av BNP.

De gode nyhetene for Lula er at Brasil kan være på vei inn i en periode med økonomisk medvind.

Landet forventes allerede i år å passere USA som verdens største eksportør av landbruksvarer, og i løpet av de neste årene å rykke opp som verdens fjerde største oljeprodusent. Brasil har også enorme forekomster av blant annet litium, kobber og niob, samt verdens nest største reserver av sjeldne jordarter, bare overgått av Kina.

Hvis Lula klarer å utnytte dette, kan hans fjerde presidentperiode vise seg å bli den mest betydningsfulle. Hvis ikke, kan søndagens valgseier ende som et kort pusterom før Brasils MAGA-fiserte høyresides neste offensiv.