Mener bistanden har vært for lite forskningsbasert – nå skal nytt senter hjelpe 

– Happy birthday!, sa statssekretær Stine Renate Håheim i Utenriksdepartementet til forsamlingen i Bergen Globals lokale mandag. 

Det glade utropet avsluttet den offisielle åpningen av  det nye Kunnskapssenteret for bistandssamarbeid (Knowledge Center for Development Cooperation – KCDC), som skal holde hus ved CMI. 

Senteret har fått tilsagn om 25 millioner kroner til drift de neste fem årene, og skal finansieres via Norad. Hvor mange ansatte som skal jobbe med oppgaver for KCDC, er foreløpig ukjent. 

Senterets hovedoppgave er ikke først og fremst å produsere forskning på egen kjøl. 

– Det skal i hovedsak hjelpe norske sivilsamfunnsorganisasjoner med å bruke den forskningsbaserte kunnskapen som er der ute, til å få større effekt av de programmene de allerede har, sier CMI-direktør Espen Villanger. 

Senteret skal ledes av Ottar Mæstad, som er direktør for Development Learning Lab ved CMI. 

Nyskapningen er et samarbeid mellom CMI, Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Frischsenteret, Nupi, IRC og International Initiative for Impact Evaluation (3ie). 

Mest mulig bistand for pengene

Stine Renate Håheim legger ikke skjul på at senteret er et viktig tilskudd til regjeringens varslede snuoperasjon i norsk bistandspolitikk. 

Allerede i mars i år varslet bistandsminister Åsmund Aukrust (Ap) at regjeringen vil gi politikkområdet en restart, som skal beskrives i detalj i en stortingsmelding til våren. Prosessen har fått navnet Prosjekt vendepunkt. 

– Foregriper dere stortingsmeldingen dere selv har varslet?

– Nei, senteret har vært planlagt lenge. Men det understreker bare hvor viktig kunnskap er. Både for å få mest mulig ut av pengene, og for å sikre legitimitet om det vi driver med, sier Håheim.

Skal bli mer effektiv

Hun mener det er få andre politikkområder som er så gjennomkontrollert som bistand. 

– Men vi må bruke all den kunnskapen som finnes bedre. I dag bruker vi mindre enn én prosent av bistandsbudsjettet på kunnskapsproduksjon. Så jeg mener det er veldig smart å investere en liten andel av midlene i kunnskap, hvis det fører til at alt det andre vi gjør blir bedre og mer effektivt. 

Derfor mener både UD og partnerne at det å gjøre data og forskning mer tilgjengelig for alle, er viktig. 

– I dag finnes det utrolig mye god forskning, avhandlinger og rapporter, men de er til lite nytte hvis bistandsaktørene ikke finner dem, sier Håheim. 

Må bedre investeringsklimaet

Presentasjonen av det nye senteret handlet mye om å skape arbeidsplasser i Norges partnerland. 

Norfund, som er statens investeringsfond for utviklingsland, skal være en viktig brikke i dette arbeidet, både ved å stimulere lokalt næringsliv og å investere i bedrifter. 

– Finnes det noen forskning og vitenskap som viser at bistand kan skape nye jobber, eller nye arbeidsmarkeder i utviklingsland? 

– Nei, for oss er utgangspunktet motsatt. Hvis et land skal få opp sysselsettingen og økt investering og økt vekst, så må landet gjøre noe med investeringsklimaet sitt. De må gjøre noe med institusjonene. Investorer må ha sikkerhet for de investeringene som de gjør. Lov- og rettssystemer må fungere. Kontrakter må håndheves, sier han.

Villanger peker på at mange land har altfor mye korrupsjon, og det er stor politisk risiko. I tillegg kommer krig og konflikt som gjør at investeringer er skjøre. 

– Alt dette gjør at få aktører er interessert i å investere i den typen land. Det er det som er hovedproblemet her.

Han mener norsk bistandspolitikk har vært for lite forskningsbasert til nå.  

– Absolutt. Det har vært masse forskning over lang tid, men lite helhetlig tilnærming. Dette vil vi gjøre noe med. Akkurat nå er det veldig stor etterspørsel etter det senteret kan tilby, så behovet er absolutt til stede, sier Villanger.  

Vrangviljen rår

Statssekretæren fra UD merker at bistandspolitikk ikke har blitt enklere siden USA i praksis la ned sin bistandsorganisasjon USAID. 

– Kunnskap og forskning, og ikke minst tilgang til data, er jo blitt mye vanskeligere og til tider kontroversielt. Det er jo en del land som rett og slett ikke har lyst til å dele sine data. Desto viktigere for oss blir det å drive egen kunnskap og datainnsamling, og dele med dem som faktisk skal gjøre jobben, mener Stine Renate Håheim.