Kjøpesenteret var fullt av barnefamilier på shopping. Så traff to russiske droner

Klokken var 16.30 den 21. august i år i Kryvyj Rih, byen som blant annet er kjent som president Volodymyr Zelenskys hjemby.

Det var en skyfri, stekende varm dag. For å slippe unna de over 30 gradene utenfor hadde mange mennesker trukket inn blant butikkene og kafeene i det moderne aircondition-avkjølte kjøpesenteret, det såkalte «Solgalleriet».

Det var da det skjedde, mens senteret var fullt av folk. En russisk jet-drone kom susende gjennom luften og braste inn i bygningen, et populært kjøpesenter nesten på størrelse med Storo senter i Oslo.

Det verste og mest dødelige kjøpesenter-angrepet så langt i Ukrainas historie var et faktum.

Verste angrep hittil i krigen

De to pensjonistene Raisa Kalinchuk (72) og Natalia Rudenko (67) forteller oss om tragedien som rammet dem denne dagen. 

Vi møter dem i tilfluktsrommet under et sosialsenter i sentrum av byen, mens det er en pågående bombealarm utenfor. Da har det gått under to måneder siden det kyniske angrepet. De to eldre kvinnene viser oss flere bilder av døtrene sine og gråter tapre tårer over deres skjebne.

Natalias datter Diana ble 37 år, mens Raisas datter Tina ble 49. De var selv mødre, som brått ble revet bort fra sine barn og familier.   

Natalias datter var butikksjef i en klesbutikk. Hun hadde jobbet på senteret i flere år og trivdes i jobben sin. Det samme gjaldt Raisas datter, Tina. Hun var ansatt i en te- og kaffebutikk.

De to ble uskyldige ofre for Putin-regimets stadig hyppigere angrep mot sivile mål i Ukraina, en trend som har akselert det siste halvåret. Slike angrep skjer stadig oftere på dagtid, mens folk er på skole og jobb.  

– Butikkene lokket med salg før skolestart

– Dette var på slutten av sommerferien og butikkene hadde salg på ulike artikler som barn ville trenge til skolestart. Derfor hadde veldig mange mennesker kommet til senteret, også mange barn, forteller lederen av byens militære administrasjon Oleksandr Vilkul til Panorama.

Han ryster på hodet over den ekstreme kynismen som lå bak angrepet på et sivilt mål. «Terrorangrep» er ordet den lokale administratoren velger når vi ber ham karakterisere det som skjedde.

De to sørgende kvinnene, Raisa og Natalia, har på sin side vanskelig for å finne sterke nok ord for å beskrive det de føler overfor krigsforbrytelsene som begås av Russlands ledere.

– Dette kan ikke være gjort av mennesker, de må være uhyrer, sier Natalia.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de dreper. Russere og ukrainere levde jo i mange, mange tiår fredelig side om side. Vi var broderfolk. Ekteskap mellom russere og ukrainere var også vanlig, sier Raisa – som selv husker Sovjet-tida godt og fikk sin utdannelse i Leningrad.

Til sammen ble 16 mennesker drept på kjøpesenteret «Soniachna Halereia» (på norsk: «Solgalleriet») denne augustdagen, mens 140 andre ble skadet.
Blant de skadde var 22 barn. 

Hadde utsikt rett mot angrepet

– Hun var så snill og full av energi, hun engasjerte seg i mange saker, blant annet i foreldrerådet på skolen. Hun fulgte opp barnas utdannelse og støttet opp om alle positive initiativer, sier Natalia om datteren Diana.

Den relative lykken og normaliteten varte helt til en hurtiggående jet-drone, produsert i Russland og utstyrt med en kinesisk jetmotor, braste inn i den sivile bygningen.

Dronen, fullastet med sprengstoff, omgjorde butikkene, kafeene og resten av shoppingsenteret til et helvete av flammer, betong, og forvridd metall.  

For Natalia kom tragedien ekstremt tett på, allerede da det skjedde. Hun var hjemme i datterens leilighet, noen hundre meter unna – med utsikt rett mot «Solgalleriet».

– Jeg var der og passet den yngste datteren hennes, på seks år, slik jeg pleide. Så hørte vi et voldsomt smell, sier hun.  

Natalia forteller at hun selv hylte ut da hun så brannrøyken og de store skadene på bygningen.

– Å nei, stakkars barnet mitt! ropte jeg.

Også for Raisa er den personlige tragedien enorm.

– Tina var min eneste datter. Hun var så vakker. Alle elsket henne, hun var så snill og åpen mot alle. Når det var bursdager, stilte hun alltid opp med flotte kaker, sier Raisa.

Hun forteller at datteren – som var fraskilt og etterlater seg to voksne sønner på 21 og 29 år – var utdannet ved et musikkakademi og likte å synge. Dessuten spilte hun fiolin.  

Skulle kjøpe te

Dagen etter treffer vi Victoria Guzanova (18) i en park . Hun var også på «Solgalleriet» da jet-dronen braste inn i bygningen. Helt tilfeldig var hun i te-butikken, sammen med en venninne, for å handle da det kraftige angrepet skjedde. Ut fra sammenhengen forstår vi at det trolig var Raisas datter de to unge kvinnene handlet med.

– Det var et inferno av støv, takplater, metallbiter og flammer. Damen bak disken ble trolig truffet av noe, jeg vet ikke mer, venninnen min ble skadet av flyvende metall, men overlevde, sier 18-åringen.

Victoria forteller at både hun og venninnen ble slått i bakken, mens det regnet ned metallbiter og brennende substanser fra taket.

– Det var veldig skremmende. Jeg tror jeg lå på gulvet der i 20 minutter, mens jeg følte at det brant i deler av ansiktet og det ene beinet. Jeg trodde også at det ene øyet mitt var ødelagt, men det skyldtes at jeg blødde fra hodet.

Den 18-årige jenta hadde på seg en lett sommerkjole heller enn jeans og jakke denne varme dagen. Det i kombinasjon med senterets overrislingsanlegg reddet henne trolig fra stygge brannskader, ifølge sykehuslegene som senere tok hånd om henne.

– Heldigvis fungerte anlegget. Vi ble dusjet i vann mens vi lå der. Det slukket også brannen i klærne mine.

Victoria, som i dag er uten synlige ytre skader, klarte etter en stund å reise seg og finne venninnen sin. Ved egen hjelp kom de to tenåringene seg ut av bygningens første etasje. Da var det gått noen minutter etter angrepet.

– Først på utsiden merket jeg at jeg hadde sterke smerter i beinet, som gjorde at jeg ikke kunne gå, sier Victoria.

Utenfor kjøpesenteret hersket det et kaos og de to fikk ingen hjelp umiddelbart, men etter hvert tok en politimann ansvar for å frakte dem til sykehuset. Det hadde da gått cirka 30 minutter siden det første angrepet.   

– Da vi satt i politibilen, hørte vi en nytt, kraftig smell. Det var da andre dronen som traff.

Var hos veterinæren

Også Volodymyr forteller oss om hvordan han opplevde de to droneangrepene mot kjøpesenteret. Han er én av cirka 80 frivillige hjelpere fra den lokale organisasjonen Opora som bidrar med førstehjelp i byen Kryvyj Rih.

Vi møter ham på den store parkeringsplassen utenfor det ødelagte og avstengte kjøpesenteret. På en gressplen noen meter unna der vi står, er det lagt blomster rundt et innrammet bilde av en ung kvinne.

– Jeg hadde ferie. Kona og jeg var hos veterinæren med hunden. Den var midt under en pågående undersøkelse da vi plutselige hørte det voldsomme smellet.

Volodymyr fikk med seg kona og hunden og løp ut i bilen. De kjørte så raskt de kunne ned til åstedet for angrepet.

Der tok 27-åringen med seg førstehjelpsutstyret fra bilen og startet å hjelpe skadde på parkeringsplassen. Pulsen og adrenalinet hans jobbet under høytrykk, forklarer han.

– «Se opp, en ny Shahed!»

– Det var et kaos av bygningsdeler, knust glass og skadde mennesker. Jeg begynte med å sette turniké på en 15 år gammel gutt som lå der. Han blødde kraftig fra en arm. For å komme lenger unna den brennende bygningen dro jeg deretter gutten et stykke unna. Først da oppdaget jeg at gutten hadde et dypt hull i hodet – jeg måtte bare erkjenne at han allerede var død.

Like etter ringte det i Volodymyrs mobiltelefon. Det var kona hans, som fortsatt satt i bilen deres et stykke unna.

– «Se opp, i retning kirken, det kommer en ny Shahed!», ropte hun.

Volodymyr rakk så vidt å se dronen, før han kastet seg flatt ned på asfalten. Så smalt det på nytt, slik utrykningsenhetene i Ukraina har blitt vant til i årene som har gått siden fullskalainvasjonen.

«Dobbelt-angrep» mot ett og samme mål er blitt en vanlig russisk taktikk.

Angrep nummer én skaper død og ødeleggelse. Angrep nummer to har til hensikt å spre frykt, hindre at skadde får førstehjelp og å drepe enda flere, inkludert førstehjelpere, mener lokale helsemyndigheter.

Volodymyr, som er brannmann av yrke med «søk-og-redning» som primær oppgave, forteller at han tilfeldigvis – der han var på parkeringsplassen, oppdaget en av sine sjefer fra brannkorpset.

– «Flott at du er her. Få på deg uniformen, bli med oss inn», sa han. Så jeg ble med inn i bygningen og lette etter omkomne.

Han påpeker at nødetatene da hadde fått beskjed fra hæren om at de ikke var observert flere trusler i luftrommet over byen.

Bergingsmennene gikk inn med hodelykter, for strømmen hadde gått i hele bygningen. På grunn av røyken som fortsatt lå over brannruinene brukte de også masker. Varmen brannen etterlot seg var fortsatt sterk da de gikk inn.

– Vi fant mange lik. De fleste var sterkt forbrent, sier han.

Lekeplass truffet

I omfang og brutalitet er dobbeltangrepet på «Solgalleriet» likevel ikke enestående blant angrepene som har rammet de drøyt 550.000 sivile innbyggerne i byen.

For halvannet år siden, i april 2025, ble 20 mennesker, hvorav ni barn, drept da en rakett rammet et boligområde og en lekeplass i Kryvy Rih. Samtidig ble 44 mennesker såret, den yngste bare tre måneder gammel, ifølge helsemyndighetene i byen.

Flere vi snakker med omtaler angrepet mot denne lekeparken som en like ekstrem hendelse som angrepet på kjøpesenteret.

Russland hevdet den gang at de hadde gjennomført et presisjonsangrep mot en restaurant der militære kommandanter og vestlige instruktører oppholdt seg. 85 soldater ble drept. Det ble ikke framlagt noen bevis for påstanden, ifølge BBC.

Familie på ti utradert

– For halvannen måned siden, i slutten av august, ble et privat hus truffet. En bombe, produsert i Nord-Korea, slo ned i et bolighus i en landsby i nærheten her. Ti mennesker, fra samme familie, ble drept, forteller den lokale Røde Kors-lederen Matirka Maruna.

– Det er stadig flere angrep, de rettes stadig oftere mot sivile mål og de skjer stadig oftere på dagtid. Hvordan påvirker det menneskene som bor her?

– Alt dette har en psykologisk påvirkning på befolkningen. De blir stresset av de stadige alarmene, truslene om ballistiske raketter. Vi vet ikke lenger hvor vi skal gjemme oss, sier Marunas kollega, den frivillige hjelperen Hanna Bezzub.   

Røde Kors var også med da kjøpesenteret ble angrepet.

– Vi ga psykologisk hjelp til de pårørende som sto utenfor og ventet på nytt om sine kjære. Mange var helt desperate og ville selv inn å lete etter «sine», sier Maruna.

Hun viser til at Ukrainas kjøpesentre er steder der mange unge oppholder seg og møtes. Slik var det også ved «Solgalleriet».

147 sivile drept

Militæradministrator Oleksandr Vilkul opplevde selv dramaet på kjøpesenteret på ettermiddagen 21. august på nært hold.

– Jeg dro dit med en gang, og var også inne i bygningen. Det var døde, skadde, gråtende og blødende mennesker overalt. Det var forferdelig, sier mannen som er utpekt til å ha ansvaret for totalforsvaret av byen Kryvy Rih.

At Russland valgte seg ut et sivilt mål kom likevel ikke helt uventet på den lokale «forsvarssjefen». Fra sin kontorplass gjør han opp en trist status for byen Kryvyj Rih hittil i krigen: 147 sivile er drept, blant dem 16 barn, og til sammen 3800 sivile bygninger er blitt angrepet. Blant de sistnevnte var også en rekke skoler, sosialkontorer og helsefasiliteter.

Angrep mot kjøpesentre var heller ikke ukjent før angrepet 21. august. 

– Om morgenen 26. juli ble også Epizentr, et kjøpesenter for byggevarer, angrepet og ødelagt, men heldigvis ble ingen mennesker drept  dette angrepet, opplyser Vilkul.

Ønsker vestlig hjelp direkte til byen

Og trolig stopper det ikke der. Vilkul sier at han har mottatt etterretningsinformasjon om at enda to kjøpesentre kan bli utsatt for angrep.

Militæradministratoren, også kalt forsvarsrådets leder, bekrefter det samme som landets president Volodymyr Zelenskyj har poengtert overfor vestlige politikere ved en rekke anledninger – at Ukraina har et akutt behov for et bedre luftforsvar. Utenfor Kyiv er mangelen på effektive forsvarsvåpen enda mer akutt enn i hovedstaden, påpeker han.

– Et nytt trekk er at Russland angriper med stadig flere superraske jet-droner eller ballistiske raketter. I praksis har vi – i en by som Kryvy Rih – få muligheter til å forsvare oss mot slike trusler. På dette området har vi et sterkt behov for mer vestlig hjelp, sier Vilkul.

Natten før har Panoramas team – fra hotellet vårt – fått en liten smakebit på den helt vanlige, men ubehagelig støyende ukrainske virkelighet. Midt på natten kunne et kraftig smell høres da en drone traff en bygning i den nordlige del av industribyen.

– Dronen traff en privateid bygning. 50 andre droner ble skutt ned eller «jammet» av hærens systemer. Heldigvis angrep fienden denne natten med gammeldagse Shaheds, ikke de nye jetdrevne dronene som er mye vanskeligere å stanse, sier Vilkul.

Et stadig økende antall angrep mot industri og annen økonomisk infrastruktur er noe han og byens ordfører må forholde seg til, og som skaper store problemer for finansiering og drift av offentlige tjenester lokalt.

I et angrep klokken 11 om formiddagen 23. juni i år ble byens hjørnesteinsbedrift, stålverket, truffet av en ballistisk rakett. Minst fire ansatte ble drept og ytterligere 30 såret, ifølge avisen Kyiv Independent. Produksjonen ved stålverket har nå stanset. Med det forsvant også flere tusen arbeidsplasser.

– Det er alvorlig for byen, absolutt en økonomisk krise, sier Vilkul.

Han har tre ønsker til vestlige givere – at mer hjelp må gå direkte til by- og distriktsnivå, at landet trenger mer luftvern og at det må gis betydelig støtte til energisektoren.

Bekymret for barnebarn

Mens de overordnende økonomiske og militære truslene bekymrer militæradministrator Vilkul, er det de hjemlige, familiære utfordringer som volder bestemor Natalia bekymring etter datterens død.

Som følge av tragedien er barnas far dimittert fra tjeneste i den ukrainske hæren. Nå er det han og bestemoren, som må ta det daglige ansvaret for de to barnebarna på 6 og 11.

– Jeg føler en redsel for krigen, men mest av alt er jeg bekymret for de to jentene. Den ene, som var til stede kjøpesenteret ble truffet, ser ut til å ha akseptert at moren er død. Den andre har store vansker med å akseptere det, sier Natalia.

(Den russiske ambassaden i Oslo er bedt om en kommentar til kjøpesenterangrepet i Kryvyj Rih, men har så langt ikke svart på henvendelsen.) 

Researcher og oversetter Hlib Yehorov har bidratt til denne reportasjen. 

Kryvyj Rih

• Industriby med drøyt 550.000 innbyggere, sørøst i Ukraina. Av disse er 93.500 internt fordrevne fra områder lenger øst. Byen hadde før fullskalainvasjonen i februar 2022 omlag 604.000 innbyggere. 

• Ligger i Dnipropetrovsk oblast. Kryvyj Rih er en viktig industriby og huser blant annet stålgiganten Kryvorizjtal, en av de største fabrikkene i det tidligere Sovjetunionen. Den største stålfabrikken måtte tidligere i år stenge ned etter å ha blitt utsatt for flere russiske angrep.

• Kryvyj Rih har en karakteristisk avlang form, da byen er bygget langs jernforekomstene nord–sør i byen.

• Kryvyj Rih ble grunnlagt av zaporizjzjakosakker på 1600-tallet. Under andre verdenskrig ble byen totalt ødelagt under kamper med tyskerne. I sovjettiden ble metallindustrien i byen kraftig bygget ut.

Kilder: Byens militæradministrasjon, Wikipedia

Les mer om Ukraina

• 

  Slik har Norges ordbruk om Ukraina-krigen endra seg

• 

  – Feil å kalle alt «Nansen». Det militære burde vært utenfor

• 

  Viktigste resultat: at Ukraina fortsatt eksisterer

• 

  Ei barnevogn i Kharkiv og noko topphemmeleg i Oslo

• 

  Skolestart i skyggen av russiske bomber

• 

  Eit festskrift for nordmenn i den store krigen

• Zelenskyj: To drept i angrep mot boligblokk i Kyiv

• 

  Daryna (24) om den russiske diplomatens tale: – Hykleri

• 

  – Eksplosjoner rammer nå Kyiv døgnet rundt