Hjelpeorganisasjonen Caritas deler ut matkasser til rammede i Kyiv-regionen. Den pensjonerte ingeniøren Leonid Shchyrin (69) mottar en kasse med mat.

Nye tall fra OECD:

Ukraina ga ny bistandsrekord – bistanden til Afrika sank

Internasjonal bistand økte til et rekordhøyt nivå i fjor, viser foreløpig statistikk fra OECD som ble offentliggjort i dag. Økte utgifter til mottak av flyktninger i giverland og en kraftig økning i bistanden til Ukraina er hovedårsaker. Bistanden til Afrika sank.

Publisert Oppdatert

Norsk bistand økte i 2022 med 2,4 prosent. Årsakene er en kraftig vekst i bistanden til Ukraina og økte utgifter til flyktningmottak i Norge. Holder man disse bistandsformålene utenfor, ble norsk bistand redusert i fjor, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

– Vi er ikke overrasket over at giverland har bevilget betydelige tilleggsressurser til støtte for flyktninger fra krigen i Ukraina og i bistand til Ukraina. Viktigere er det at giverland for fjerde år på rad har gitt ODA (offisiell utviklingsbistand, red.anm.) på et rekordhøyt nivå, sa OECDs generalsekretær Mathias Cormann under fremleggelsen mandag ettermiddag.

Cormann understreket at internasjonale givere – i tillegg til å dekke kortsiktige behov – må fortsette å holde fokus og akselerere fremgangen i jakten på langsiktige utviklingsmål, spesielt til støtte for verdens fattigste og mest sårbare land.

En kraftig vekst i utgifter til innenlandske flyktningmottak og humanitær bistand er hovedårsaker til veksten i internasjonal bistand i 2022. OECDs regler sier at visse utgifter til første års mottak av flyktninger kan regnskapsføres som internasjonal bistand.

Total bistand: 2130 mrd. kroner

Den bilaterale bistanden i 2022 var på 204 milliarder dollar (om lag 2130 milliarder kroner), opp fra 186 milliarder dollar i 2021, ifølge OECD.

Økningen på 13,6 prosent er en av de største økningene noensinne i offisiell utviklingsbistand (ODA) gitt av medlemmer av OECDs utviklingskomité (DAC). Det er fjerde år på rad at denne bistanden øker og setter nye rekorder.

Økningen i fjor skyldtes først og fremst en kraftig økning i utgifter til mottak og administrasjon av flyktninger i giverland. Kostnaden til dette i 2022 var på 29,3 milliarder, eller 14,4 prosent av internasjonal bistand, opp fra 12,8 milliarder dollar i 2021. Holder man disse «hjemlige» flyktningkostnadene utenfor, hadde bistanden en realvekst på 4,6 prosent sammenlignet med 2021.

En annen faktor bak økningen i 2022 var en kraftig vekst i bistanden til Ukraina etter Russlands invasjon og pågående krig. Bistanden til Ukraina i 2022 var på totalt 16,1 milliarder dollar – opp fra bare 918 millioner dollar i 2021.

Ukraina-bistanden setter rekorder

OECDs fagdirektør Pilar Garrido bekreftet under presselanseringen at nivået på den bilaterale bistanden til Ukraina representerer det høyeste nivået på bilateral bistand til ett enkelt land noensinne.

– 16 milliarder dollar til Ukraina representerer samtidig mer enn bistanden til både Afghanistan, Syria og Jemen samlet.

Netto bilateral bistand fra OECDs giverland til Afrika var 34 milliarder. Det representerer en realnedgang på 7,4 prosent sammenlignet med 2021. Av dette utgjorde netto ODA til Afrika sør for Sahara 29 milliarder dollar, en realnedgang på 7,8 prosent.

ODA er fortsatt en svært viktig kapitalkilde for de minst utviklede landene og utgjør over to tredjedeler av deres eksterne finansiering. Mens vi i 2022 så en nedgang på 0,7 prosent i bilateral ODA til minst utviklede land (MUL) sammenlignet med året før, er det viktig å merke seg at ODA til MUL i 2022 var opp med 9 prosent5 i reelle termer sammenlignet med 2019 – den siste år før covid-pandemien, påpeker OECD.

Bistanden til Ukraina hadde en voldsom økning i fjor i kjølvannet av den russiske invasjonen av landet.

Norge og fire andre klarte FN-mål

USA var i 2022 fortsatt den største giveren (55,3 milliarder dollar) av internasjonal bistand, et beløp som tilsvarer mer enn en fjerdedel av total bistand fra de øvrige OECD/DAC-landene. Deretter følger Tyskland (35,0 milliarder dollar), Japan (17,5 milliarder dollar), Frankrike (15,9 milliarder dollar) og Storbritannia (15,7 milliarder dollar).

Det gjennomsnittlige nivået for bistand målt i forhold til landenes brutto nasjonalinntekt var i 2022 på 0,36 prosent, som er et rekordnivå.

Følgende land nådde eller overskred FNs mål om å yte 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand i 2022:

  • Luxemburg: 1,00 prosent
  • Sverige: 0,90 prosent
  • Norge: 0,86 prosent
  • Tyskland: 0,83 prosent
  • Danmark: 0,70 prosent
  • Også to giverland som ikke er medlemmer av OECDs utviklingskomité, har overskredet 0,7-prosent målet, ifølge OECD. Det gjelder Tyrkia og Saudi-Arabia – som bidro med bistand tilsvarende henholdsvis 0,79 prosent og 0,74 prosent av landenes brutto nasjonalinntekter.

    Tallene som ble framlagt av OECD i dag, er å regne som foreløpige tall, fordi enkelte giverland ennå ikke er ferdige med sine rapporter. De endelige tallene for internasjonal bistand vil foreligge i desember.

Fem land, blant dem Norge, nådde i 2022 målet om 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand.
Powered by Labrador CMS