- Forbud mot konfliktmineraler vil ramme Kongos fattigste

De seneste årene har stadig flere organisasjoner fokus på mineralene som utvinnes i det østlige Kongo og som brukes i våre datamaskiner og mobiltelefoner. Noen organisasjoner krever direkte forbud mot import av mineraler fra gruver kontrollert av opprørsgrupper eller udisiplinerte avdelinger av regjeringshæren. Andre ønsker internasjonale ordninger for å sørge for at sluttbrukerne vet hvor de kommer fra. De sammenligner mineralhandel i Øst-Kongo med "bloddiamantene" i Sierra Leone.

I en fersk rapport finansiert av britiske myndigheter viser Nicholas Garrett fra Resource Consulting Services at slike kampanjer vil være fånyttes og skadelige. Han påpeker at soldatene riktignok skattlegger gruvearbeiderne, men at de fleste arbeidere tar jobbene i gruvene fordi de ikke har andre måter å livnære seg på i et område der det er krig og vanskelig å leve av jordbruk. Garrett mener en stans eller avbrudd i handelen med tinn og koltan vil ramme de svakeste, og vil kunne føre til en ytterligere eskalering av konflikten. Han ønsker et mer proaktivt arbeid for gradvis å få mer offentlig kontroll over den ulovlige delen av mineralhandelen. Da må alle partene oppmuntres til å delta og ikke trekke seg ut.

Krever sporing

I Norge har både Care, Fellesrådet for Afrika og Kirkens Nødhjelp fokusert på mineralhandelen i det østlige DR Kongo. De krever ikke boikott, men bedre kartlegging av opprinnelsen til mineraler som brukes i vestlige forbrukervarer.

Care ber om en internasjonal sporingsmekanisme for mineraler, og særlig koltan. De mener dette må inkludere selskaper som kjøper og videreutvikler koltan. En internasjonal sporingsmekanisme med FN i spissen er helt nødvendig for å oppnå fred i landet på lang sikt, mener Care.

Kirkens Nødhjelp ønsker at Stortinget oppretter en ombudsmann som kan være en uavhengig instans for å vurdere hvorvidt elektronikkselskaper, på grunn av manglende oversikt over verdikjeden, risikerer å bidra til kjønnsbasert vold eller andre brudd på menneskerettighetene i Kongo.

"Overvåking, informasjon og rådgiving er de tre hovedfunksjoner et ombud vil ha, og alle disse funksjonene vil kunne bidra til å redusere konfliktnivået og kampen om ressursene i Øst-Kongo, og dermed også redusere omfanget av kjønnsbasert vold", skriver organisasjonen på sin hjemmeside. Kampanjeslagordet er "Stopp voldtektene i Kongo".

Atskilte strategier

- Er det noen sammenheng mellom væpnede gruppers bruk av voldtekt og den ulovlige handelen med mineraler fra det østlige Kongo?

- Det er noen koblinger mellom voldtekt og mineralhandelen, men en løsning på konflikten i det østlige DR Kongo og manglende innsyn i mineralhandelens verdikjede krever to atskilte strategier. Ikke-statlige hjelpeorganisasjoner vil ikke oppnå målet om å få slutt på konflikten eller voldtektene i det østlige Kongo ved å be om be om boikott eller restriksjoner på handelen med tinn, wolfram eller koltan. Det er ikke mineralhandelen som er årsaken til voldtektene, det er manglende styresett i det østlige Kongo som gjør det mulig for lokale militære grupper å utnytte lokalbefolkningen, sier Garrett til Bistandsaktuelt.

Hutuopprørsgruppen fra Rwanda, FDLR, er hovedproblemet i det østlige Kongo. Sammen med soldater fra regjeringshæren står de for de fleste menneskerettighetsbrudd. FDLR kontrollerer store områder av både Nord- og Sør-Kivuprovinsen. En felles militæroffensiv med soldater fra både Rwanda og DR Kongo i januar og februar førte til at FDLR kanskje mistet kontroll over noen gruver, men de herjer fortsatt i mange områder.

Gull

- FDLR-opprørerne og den nasjonale hæren FARDC er blant de fremste utøvere av menneskerettighetsbrudd. FDLR har et bredt inntektsgrunnlag, og er sterkt avhengig av den hemmelige gullhandelen som er umulig å kontrollere. For øyeblikket er det umulig å løse FDLRs tilstedeværelse gjennom økonomiske (eller handelsbaserte) inngrep. FDRL er både et militært og politisk problem. Hittil har ikke Vesten vist politisk vilje til å risikere egne soldater for å bruke makt mot FDLR for å tvinge fram politiske løsninger. Samtidig blir ikke reformen av den nasjonale hæren prioritert høyt nok av det internasjonale samfunn. Begge sakene er nødvendig for å løse konflikten i øst, sier Garrett.

Studien "Trading Conflict for Development", som blant annet Department for International Developement og London School of Economics står bak, mener det er viktig gradvis å formalisere og øke innsynet i alle ledd i mineralhandelen slik at den kongolesiske staten får mer inntekter gjennom skatter og avgifter, og mindre tilfaller de ulike væpnede gruppene.

Engasjement

- Nesten en million mennesker er avhengig av den regionale mineralhandelen for å overleve. Handelen vil være sentral i utviklingen av hele det østlige DR Kongo, så fremt styringen av handelen kan bli bedre. Det er en fare for at presset fra aktivistgrupper vil overtale vestlige selskapet å slutte å kjøpe mineraler fra regionen. Isteden bør selskapene være med i koalisjoner som innbefatter flere aktører i alle ledd for å forbedre styringen og reformere handelen. Dersom de formelle aktørene trekker seg ut vil de truet livsgrunnlaget for mange mennesker og føre til enda mindre kontroll med bransjen og at den blir enda mer kriminalisert, sier Garrett.

- Har små giverland som Norge, og internasjonale ikke-statlige organisasjoner en rolle å spille når det gjelder å få en slik fleraktør-prosess i gang - eller er dette et oppdraget for FN, USA, Storbritannia og regjeringene i Rwanda og Kongo?

- Den norske regjeringen spiller allerede en avgjørende rolle i spørsmålet om global mineralstyringen gjennom støtten til Extractive Industries Transparency Initiative. EITI arbeider for mer åpenhet og innsyn i gruve- oljeindustriene, også i DR Kongo. Norske organisasjoner kan spille en avgjørende rolle ved å drive lobbyvirksomhet overfor vestlige regjeringer for å få bedre offentlige strukturer og reform av sikkerhetssektoren i Kongo. Samtidig må de være villig til å hanskes med FDLR både militært og politisk. Norske frivillige organisasjoner bør samarbeid med både næringslivet og myndigheter for å formalisere mineralhandelen i det østlige DR Kongo slik at det blir til gagn for landet og dets folk, sier Nicholas Garrett.