Samtaler og mikrokreditt mot krigstraumer
Somaliske kvinner har utviklet nye verktøy - både for å overleve og for å legge krigstraumer bak seg.
Løvetannprosjektet i Mogadishu, Somalia, ble startet med penger fra TV-aksjonen "Hjerterom" i 2004. Initiativtakerne var grunnleggeren av Primærmedisinsk verksted i Oslo og en sentral menneskerettighetsjurist i Mogadishu. Kvinnene var klar i sin tale på hva som ville hjelpe dem videre.
- Gjennom et forprosjekt fant de ut at gode samtaler alene ikke ville være nok. De måtte få arbeid for å kunne brødfø familien og bli akseptert av samfunnet. Kvinnene trengte å komme inn på et nytt spor i forhold til å ta hånd om sin egen og familiens livssituasjon, sier seniorforsker ved Norsk Institutt for urban og regional forskning, Susanne Søholt.
I evalueringsrapporten heter det at det har vært en styrke for kvinnene å ha tilgang til et senter hvor de har fått bygge opp støttegrupper som et alternativ til sosiale nettverk som er oppløst på grunn av krig og konflikt.
Kvinnene har lært å lese, skrive og regne. De har lært håndverk slik at de kan ha noe å selge. I tillegg har de fått praktisk hjelp til å etablere egen arbeidsplass. Søholt mener at den lokale forankringen til prosjektet har vært avgjærende for de gode resultatene. Det har bare vært lokalt ansatte, men disse har samarbeidet tett og utvekslet kompetanse med Primærmedisinsk verksted i Oslo.
- I tillegg er det viktig at kvinnene selv har kommet frem til hva de kan gjøre,basert på hva som faktisk er innen rekkevidde for dem, legger Søholt til.
Menneskelige ressurser
Hva er den viktigste lærdommen?
- Viktigheten av å begynne der kvinnene er og tilpasse metoder og innhold lokalt. Og ikke minst at prosjektet lyktes i å fokusere på det viktigste aspektet - de menneskelige ressursene innen senteret, sier Søholt.
75 kvinner og 19 barn under 16 år har deltatt siden starten. De fleste har hatt stor nytte av prosjektet, men i evalueringen står det klart at prosjektet ikke har lykkes overfor mindretallet av kvinner som hadde svært alvorlige traumer og psykologiske problemer.
- For denne gruppen var ikke veiledningen og tilbudet tilstrekkelig. De hadde behov for psykologisk/psykiatrisk hjelp og det finnes ikke i Mogadishu, sier Søholt.
Evalueringen ble gjennomført av Susanne Søholt og Stig Jarle Hansen ved NIBR, i samarbeid med professor A.H. Ibrahim i Mogadishu.
