Slutt for norsk feltsykehus - truer FN styrkenes framtid
Til tross for anmodning fra FNs generalsekretær om å forlenge tilstedeværelsen, pakker det norske feltsykehuset i Tsjad sammen den 15. mai. Uten sykehuset er ikke lenger militært og humanitært personell sikret medisinsk hjelp.
Også Irland og Finland avslutter sine oppdrag. Framtiden til FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad er usikker.
I 2008 besluttet norske myndigheter, etter forespørsel fra FN, å bidra med et feltsykehus til FNs operasjon i Tsjad for ett år. Det avanserte sykehuset ble sett på som en svært viktig del av FN-styrken MINURCAT II sin deltakelse. I Tsjad skal FN-styrken beskytte 250 000 flyktninger og det humanitære hjelpearbeidet i det østre Tsjad og den nordlige deler av Den sentralafrikanske republikk.
Nedfelt i Soria-Moria
Bak avgjørelsen om å delta i MINURCAT II var regjeringens målsetning i Soria Moria-erklæringen om at Norge skal være en tydelig fredsnasjon som skal legge til rette for økt deltagelse i fredsbevarende operasjoner. Sammen med Togo, Ghana, Uruguay, Bangladesh, Nepal, Malawi, Østerrike, Finland, Irland, Kroatia, Russland, Albania, Frankrike og Polen valgte Norge å delta i MINURCAT II..
Da Forsvarsminister Grete Faremo i desember 2009 besøkte sykehuset, fikk hun se hvordan det høyt kvalifiserte personellet kunne gi traume- og akuttmedisin, intensivbehandling, infeksjonsbehandling, røntgen- og tannbehandling.
Det var en tydelig imponert forsvarsminister som konkluderte med at ”dere har gitt meg et svært godt utgangspunkt for å håndtere det videre arbeidet med å utvikle norske bidrag til operasjoner i utlandet”.
Nei til Ban Ki-moon
Norges innsats i Tsjad er også blitt høyt verdsatt og anerkjent av FNs generalsekretær Ban Ki-moon, som anmodet Norge om å forlenge tilstedeværelsen i Tsjad til august/september i år. Det ønsket svarte Norge i mars i år nei til. Godt pakket inn i politisk retorikk lød svaret fra Faremo slik:
”En henvendelse fra generalsekretæren i FN er noe vi tar på stort alvor. Etter at den nye anmodningen fra FN kom, har vi derfor gått nøye gjennom saken på nytt. Vi har gått flere runder og vurdert alternative løsninger. Konklusjonen er likevel at tidspunktet for å starte rekruttering og oppsetning av en ny styrke for å kunne forlenge feltsykehuset ut over 15. mai er passert for flere måneder siden. Derfor kan vi dessverre ikke etterkomme FNs anmodning denne gangen”.
Per i dag er det ingen som overtar stafettpinnen når Norge nå trekker sitt personell ut.
Internasjonalt sprik mellom løfter og politikk
Bakgrunnen for at FNs generalsekretær Ban Ki-Moon anmodet norske myndigheter om å forlenge engasjementet har trolig hatt flere årsaker:
For det første er et godt medisinsk tilbud essensielt i forhold til å sikre FN-ansattes medisinske sikkerhet, og dermed også FNs mulighet til å oppfylle de løfter om FN-styrker som er blitt gitt.
Så langt har ikke FN klart å innfri løftene overfor Tsjad. I februar i år utgjorde nemlig MINURCAT II-styrkene kun 68 prosent av det forespeilede antallet med FN-personell.
En økende grad av mistillit mellom FN og Tsjad, førte til at myndighetene i Tsjad tidligere i år ga FN beskjed om at de ikke ønsket å fornye mandatet etter mars 2010. Opprinnelig skulle operasjonen i Tsjad ha vart til minst 2011. Begrunnelsen fra myndighetene i Tsjad for ikke å forlenge tilstedeværelsen, er blant annet FNs sendrektighet i forhold til å utplassere styrker og at myndighetene er usikre på hvilken effekt FN-styrkene faktisk har.
Etter forhandlinger er imidlertid FN og myndighetene i Tsjad blitt enige om at fortsatt tilstedeværelse for FN, men at FN-styrkene skal reduseres fra drøyt 3000 til 1900 og at en større del av sikkerhetsansvaret overlates til myndighetene i Tsjad.
For FNs generalsekretær ville trolig fortsatt tilstedeværelse av et norskdrevet og toppmoderne feltsykehus ha virket positivt inn i forhandlingene med myndighetene i Tsjad om en fortsatt nøkkelrolle for FN.
Dersom Norge hadde sagt ja til å forlenge engasjementet, hadde vi dessuten bidratt til å tilbakevise det faktum som myndighetene i Tsjad peker på: Spriket mellom løfter og politikk i forhold til å sende FN-personell.
Ban Ki-moons anmodning om forlengelse kan også skyldes meldinger om hvordan manglende regn og knapphet på ressurser i deler av Tsjad ytterligere har forverret den humanitære situasjonen. Med knappe ressurser øker også risikoen for konflikt. Derfor kan en nedskalering av FNs tilstedeværelse være dårlig nytt for sivilbefolkningen.
Tynt avslag
FNs generalsekretær har ingen andre maktmidler enn å anmode. Derfor er også en anmodning fra generalsekretær Ban-Ki Moon et meget sterkt politisk signal. Desto merkligere er det da at Norges begrunnelse for ikke å forlenge tilstedeværelsen, er så syltynn.
Avslaget fra norske myndigheter rimer også dårlig med de høye politiske målsetningene som er blitt nedfelt i Soria Moria-erklæringen om å legge til rette for økt deltakelse i fredsbevarende operasjoner.
Å begrunne et avslag til FNs generalsekretær med at det er for knapt med tid til å rekruttere nytt personell, viser nettopp det motsatte: Mangelen på vilje til å legge til rette for økt deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner – ikke minst i Afrika.
Hadde Norge valgt å etterkomme ønsket fra Ban-Ki Moon, så hadde Norge virkelig vist at løftene i Soria Moria følges opp i praksis.
Delsuksess for MINURCAT
I motsetning til mange andre fredsbevarende operasjoner har nemlig MINURCAT langt på vei vært en suksess i forhold til å bidra positivt til sikkerhet i regionen.
Det private spanske forskningsinstituttet Institute of Studies and Conflicts and Humanitarian Action, .iecah., lanserte i februar i år en apport om MINURCATs innsats fra mars 2009 til 2010.
Her slås det fast at den humanitære situasjonen i området – til tross for FNs tilstedeværelse – er svært vanskelig, og at blant annet det humanitære hjelpearbeidet stadig trues fordi hjelpearbeidere rutinemessig utsettes for overgrep.
Likevel, fastslår rapporten, har FN langsomt, men sikkert bidratt til bedre sikkerhet i noen områder. Dessuten fyller FN et tomrom som myndighetene i Tsjad ikke klarer å fylle.
Denne videre innsatsen er nå truet, og i beste fall sterkt redusert.
Det er trist å registrere at ”fredsnasjonen” Norge har bidratt til å svekke MINURCATs framtid.
Det er derfor fristende å si seg enig med kommentator Benjamin de Carvalho i den britiske avisen Guardian sin konklusjon: Tom retorikk om fredsbevaring i Afrika.
