Flyktninghjelpen tapte millioner

Etter at President Omar Hassan al-Bashir ble anklaget for krigsforbrytelser av Den internasjonale Straffedomstolen (ICC) og det ble utstedt arrestordre mot presidenten, svarte Sudan med å kaste 13 hjelpeorganisasjoner ut av landet. En av disse var norske Flyktninghjelpen.

- Det handlet ikke om vår måte å gjøre ting på i Sudan. Utkastelsen var en politisk motivert handling. Vi kan godt ha gjort feil, men vi tror ikke det er grunnen til at vi har havnet i dette uføret som humanitær organisasjon, sier utenlandssjef Jens Mjaugedal i Flyktninghjelpen og fortsetter:

- I en vanlig rettssak får du dokumenterte anklager mot deg. Du har en legal prosess hvor du kan forsvare deg før du får en konklusjon. I denne saken har vi fått antydninger om anklager, men vi har ikke fått noe skriftlig som vi kan forholde oss til og prosedere på. Vi blir nokså hjelpeløse ettersom dette fra Sudans side ikke er mer konkretisert.

Kan ikke klandres

Når sudansk politi tok seg inn i hovedkvarteret i Khartoum i mars i år, beslaglag de biler, datamaskiner og kontorutstyr. I tillegg mistet både lokalt og internasjonalt ansatte jobben over natten. Dette har kostet organisasjonen i underkant av fire millioner kroner. Flyktninghjelpen har i etterkant lagt vekt på at ansatte under kontrakt ikke skulle få unødige vanskeligheter. De får derfor betalt lønn i opptil seks måneder.

- Hoveddelen av summen, 2,3 millioner kroner, er for å avslutte kontrakter på en fornuftig måte, sier Mjaugedal.

Endelig revisjon av regnskapet over hva den dramatiske utkastelsen har kostet vil være avsluttet i oktober. Etter at politiet raidet kontorene, forsvant også en del dokumentasjon over utgifter til administrasjon og prosjekter.

- Vi og de 12 andre som ble kastet ut tok umiddelbart kontakt med giverne, deriblant Utenriksdepartementet. De har gitt klart uttrykk for at organisasjonene som har vært utsatt for dette ikke kan klandres, sier Mjaugedal.

- Vil dere ta noen skritt for å få tilbakebetalt pengene dere har tapt?

- Nei. Det er forferdelig vanskelig å tenke seg å få tilbake midler. Når vi ikke har tilgang til Sudan må vi la oss representere oss av noen. Det ville være en veldig tid- og kostnadskrevende sak.

Brukes av andre?

Alertnet melder at tre andre organisasjoner som ble kastet ut har tapt opptil rundt 30 millioner kroner som følge av at biler og annet utstyr ble beslaglagt. I tillegg kommer kostnader på mer enn 50 millioner kroner i etterlønn til de ansatte. Hjelpeorganisasjonene signerte en avtale som sier at om de blir kastet ut vil verdiene bli brukt av andre, sier Abdel Baqi al-Jailani, statsråd for humanitære spørsmål, til Alertnet når han blir konfrontert med saken.

Sudan hevder også at det som skjedde er innenfor lovverket. Dette er Mjaugedal i Flyktninghjelpen skeptisk til.

- Jeg er ingen spesialist på sudansk lovgivning, men tror dette bryter med deres egen lovgivning som rettsstat, sier han.

Det er per i dag ingen bevis på at det beslaglagte utstyret er tatt i bruk av andre hjelpeorganisasjoner.

Konsekvenser

Flyktninghjelpen frykter at denne saken kan gi presedens. Som humanitær organisasjon er det vanskelig å ikke bli oppfattet som en aktør i situasjoner hvor sivilbefolkningen rammes og trenger assistanse. Det er en balansegang som stiller store krav.

- Dette er en politisert, kompleks konflikt med mye intern nasjonal politikk. Sudan har hatt det som en hovedsak i sin internasjonale politikk å slå tilbake på press fra Vesten. Da er det veldig fort at organisasjoner blir oppfattet som myke mål og blir de som rammes direkte, sier Mjaugedal.

- Hvilke konsekvenser har utkastelsen fått på bakken?

- Jeg kan ikke si at det har hatt livstruende konsekvenser. En del av prosjektene er stoppet, men utover det er det vanskelig å dokumentere. Jeg kan ikke spekulere basert på annenhånds informasjon og i og med at vi ikke har tilgang i Sudan, kan jeg ikke være mer konkret, sier Mjaugedal.