– Regjeringen redefinerer norsk bistand

Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett for 2026 på 56,6 milliarder kroner. Det tilsvarer én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) – et mål som bistandsorganisasjoner hvert år kjemper for at skal nås.

Likevel reagerer flere organisasjoner som Panorama har snakket med, kraftig på budsjettforslaget. Årsaken er at midler flyttes fra de fattigste landene til Ukraina. 

– Støtten til Ukraina blir større enn støtten vår til alle de fattigste landene til sammen. Det er en redefinering av hva bistanden er, og da må man være ærlig om det, sier Kirkens Nødhjelps sjef Anne-Cecilie Kaltenborn.

Hun understreker at norsk støtte til Ukraina er viktig.

– Men hvis man klarer å finne friske midler til den militære støtten til Ukraina, burde man også klare det til den humanitære og sivile støtten – uten at det går på bekostning av verdens fattigste, sier Kaltenborn.

– Da snakker vi om befolkningene i land som Sør-Sudan, Somalia og DR Kongo, som har en vedvarende desperat befolkning som trenger mer bistand, ikke mindre.

– Viktig signal, men feil prioriteringer

Norsk Folkehjelps generalsekretær, Raymond Johansen, er positiv til at regjeringen viderefører bistandsnivået på én prosent av BNI.

– Det er et viktig signal. I en verden der demokratiet er under press, og hvor krig og konflikt driver millioner av mennesker på flukt, er internasjonalt samarbeid og bistand, helt avgjørende, sier Johansen.

Samtidig mener også han at flere av regjeringens prioriteringer er problematiske.

– Regjeringen sier de prioriterer demokrati og menneskerettigheter. Da hadde vi ønsket at det også var tydeligere utenfor Midtøsten og Europa.

Johansen er særlig kritisk til at regionbevilgningen til Afrika kuttes med 16 prosent.

– Spesielt gitt den kritiske situasjonen på Afrikas horn med krig, konflikt og store flyktningstrømmer. Den har også en stor påvirkning på Europa.

Han advarer om at Afrika-kuttene vil få alvorlige konsekvenser.

– Det vil ha negative konsekvenser, både livreddende og i muligheten vår for å jobbe videre med krig og konflikt i disse områdene.

– Alle kunne navnet Wuhan

Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, som tidligere har vært byrådsleder i Oslo (Ap), minner om at andre lands utfordringer kan blir våre egne.

– Jeg ledet Oslo kommune under pandemien. Alle kunne navnet Wuhan, sier han, og legger til:

– Pandemien startet i Kina. Verden er global. Det som skjer utenfor Norge og Europa har stor betydning for vår sikkerhet.

Johansen mener regjeringen må se at bistand til Afrika også gagner Norge, siden store flyktningstrømmer fra for eksempel Afrikas horn vil påvirke oss direkte.

Ønsker en «Nansen-pakke» for Gaza

Røde Kors reagerer også på at andre deler av verden ikke får like mye støtte som Ukraina, men etterlyser særlig mer støtte til Gaza.

Organisasjonen ber konkret Stortinget om å bevilge en ekstraordinær bistandspakke til Gaza, etter modell av Nansen-pakken til Ukraina.

– En slik satsing er nødvendig for å oppnå stabilitet i Midtøsten, sier Grete Herlofson, og legger til at det må skje nå mens tidsvinduet ennå er åpent.

Ifølge Røde Kors tar ikke regjeringens forslag til statsbudsjett høyde for den siste utviklingen i Gaza, med den skjøre våpenhvilen.

– Nå er det mulig å komme inn med massiv sivil og humanitær bistand i Gaza.

I statsbudsjettet for 2026 er 15 milliarder kroner satt av til humanitær og sivil støtte gjennom Nansen-pakken til Ukraina.

– Vi har råd til også å prioritere Midtøsten. Det er tidligere blitt understreket at Nansen-pakka ikke er inflasjonsdrivende for norsk økonomi – det samme vil gjelde for en ekstraordinær pakke til Gaza. Dette kan derfor bevilges som en ekstraordinær innsats, i tillegg til det foreslåtte bistandsbudsjettet, sier Herlofson.