–Det er migrantene som betaler den høyeste prisen

Migrantkrisen i Ceuta har rystet hele Europa. Ifølge den spanske avisen El País kan mellom 50.000 og  60.000 mennesker, i hovedsak marokkanere og algiere, ha tatt seg ulovlig inn i den spanske byen på Nord-Afrikas kyst mellom onsdag og fredag i forrige uke. På lørdag var 67 mennesker erklært druknet – det endelig tallet på omkomne er sannsynligvis mye høyere.

Etter noen svært kaotiske døgn, hadde situasjonen i Ceuta roet seg på lørdag ettermiddag. Ifølge spanske myndigheter hadde de aller fleste av de ulovlig migrantene da forlatt den spanske byen, som er på størrelse med Fredrikstad, og returnert til Marokko.

Endret seg sjokkerende raskt

– Situasjonen har endret seg sjokkerende fort. Torsdag kom det rekordstore antall, nå er det bare noen få spredte grupper igjen.

Det sier den spanske journalisten Nico Castellano på telefon fra Ceuta.

Castellano har jobbet med migrasjonsspørsmål i en årrekke, og han minner om at dette er den største tragedien langs den spansk-marokkanske grensen noensinne.

– Den menneskelige tragedien i dette har forsvunnet i det politiske oppstyret. Minst 67 personer er døde, sannsynligvis mange flere. De fleste druknet fordi de ble dyttet under vann av andre migranter som forsøkte å svømme. Det er helt fryktelig å tenke på, sier Castellano. 

«Frivillig» retur til Marokko?

Castellano sier også at det at de fleste migranter returnerte til Marokko frivillig, bare er halve sannheten. Alle butikker i Ceuta var stengt og migrantene hadde ingen mulighet til å skaffe seg mat. Videre forklarer han at rasistiske gjenger i Ceuta aktivt forsøke å jage migrantene bort fra spansk territorium. 

– Mange av dem gikk til regelrett angrep på migrantene, også hjulpet av enkelte politifolk som deler deres overbevisninger, sier Castellano, og forklarer at det rasismen mot nord-afrikanere har svært lange røtter i Spania. 

Castellano er ikke i tvil om at de rasistiske gruppene som finnes, har blitt modigere takket være det journalisten kaller en "voldelig diskurs" på sosiale medier, både i Spania og internasjonalt. 

– Paradoksalt nok ble den enorme tilstrømningen av migranter en slags fest for disse gruppene, det gav dem muligheten til å gå løs på migrantene, sier han.

Castellano understreker likevel at størsteparten av innbyggerne i Ceuta alltid – også denne gangen – har vist stor solidaritet med migrantene, gitt dem mat og forsøkt å hjelpe dem med små barn. Han sier også at det store flertallet av de spanske politifolkene har oppørt seg eksemplarisk. 

Ikke planlagt

Ifølge Castellano er det lite sannsynlig at tilstrømmingen av migranter var orkestrert eller planlagt. 

– Jeg har snakket med mange av de som kom hit, og de forteller at det fra på onsdag og torsdag spredde seg rykter om at det gikk an å komme seg over grensen. Mange av dem kom fra helt andre deler av Marokko, sier Castellano, som også sier at det ikke er klart hvorfor de marokkanske grensevaktene sluttet å kontrollere grensen. 

– Det finnes mange teorier og mulige forklaringer, men sannheten er at vi ikke egentlig vet hvorfor dette skjedde nå, sier Castellano. 

Flyktninger som politisk pressmiddel

Mange kommentatorer har pekt på en nylig dom i spansk høyesterett, kan ha vært årsaken til at mange migranter forsøkte å ta seg til over til Ceuta. Denne dommen, som ble utsted i slutten av juli, slår fast at migranter som anholdes i vannet mens de forsøker å ta seg inn i Spania på ulovlig vis, ikke kan tilbakevises.

Ifølge Francesco Pasetti, migrasjonsekspert ved det anerkjente forskningsinstituttet "Senter for internasjonale studier" (CIDOB) i Barcelona, er det imidlertid lite sannsynlig at dette er den hele og fulle årsaken. 

– Dommen har ikke endret praksis på bakken, påpeker han.

Ifølge Pasetti har krisen mer å gjøre med den geopolitiske balansen i Nord-Afrika å gjøre. Han frykter at Marokko forsøker å bruke migrantene som politisk pressmiddel.

– Det er vanskelig å se for seg at en situasjon som denne kan oppstå uten at marokkanske myndigheter på en eller annen har valgt å lukke øynene, sier Francesco Pasetti, som understreker at grensen mellom Ceuta og resten av Marokko, kontrolleres av spansk politi på den ene siden, men av marokkanske myndigheter på den andre.

Grensen er en av de grensene i verden der forskjellen i levestandard er høyest fra én side av grensen til en annen. Samtidig er Marokko er et transittland, der det samler seg migranter fra hele det afrikanske kontinentet. 

Ifølge Pasetti skaper det et enormt migrasjonspress i Marokko. Han tror at Marokko utnytter det presset for å legge politisk press på Spania og resten av Europa. 

– Det samme skjedde i 2021, da 8000 personer tok seg over grensen, forklarer Pasetti. 

Spørsmålet om Vest-Sahara

Pasetti selv tror at forklaringen til krisen ligger i de geopolitiske endringene som er i ferd med å utspille seg i Nord-Afrika.

På den ene siden har nemlig Spania fått et stadig nærmere forhold til Algerie, Marokkos naboland og rival, der Pedro Sánchez var på statsbesøk slutten av juli. Samtidig kan striden om Vest-Saharas fremtid være en viktig faktor. 

Vest-Sahara er en tidligere spansk koloni som Marokko okkuperte da Spania trakk seg ut i 1975. Under ledelse av Polisario-fronten, kjemper mange vest-saharianere for selvbestemmelse, mens Marokko ikke vil gi slipp på området, som også er rikt på naturressurser.

I november i fjor, vedtok FNs Sikkerhetsråd at Marokkos forslag om at Vest-Sahara skal fungere som en autonom region i Marokko, skal legges til grunn for videre fredsforhandlinger.  

Spania støttet lenge Vest-Saharas krav om selvbestemmelse, men har de siste årene tilsynelatende endret holdning. Spørsmålet om Vest-Sahara er svært delikat punkt i det diplomatiske forholdet både til nabolandet Marokko og til Algerie, som Spania importere store mengder gass fra. 

Pasetti peker på at det spanske parlamentet den 23. juli foreslo  å gi statsborgerskap til mennesker født i Vest-Sahara da området var en spansk koloni – og til deres etterkommere. Selv om en endelig avgjørelse først skal tas i september, tror Pasetti at marokkanske myndigheter har ønsket å sende et signal om misnøye til den spanske regjeringen. 

– Det er umulig å ikke ta hensyn til denne geopolitiske situasjonen når man analyserer situasjonen, sier Pasetti.

Suspenderte Schengen

De europeiske reaksjonene på det som skjedde i Ceuta, lot ikke vente på seg. På fredag bestemte den italienske regjerinen å suspendere Schengen-avtalen langs grensen mot Spania. På lørdag sendte 22 europeiske statsministere (listen inkluderte både Mette Fredriksen og Ulf Kristerisson) et brev til det irske formannskapet i EU, der de ba om et hastemøte for europeiske innenriksministre for å bli enige om en felles europeisk respons på krisen.

Spania er i lengre tid blitt kritisert av høyreorienterte europeiske regjeringer for å ha en for liberal innvandringspolitikk, spesielt etter at den spanske statsministeren Pedro Sánchez, regjeringen i vår vedtok å gi en halv million ulovlige migranter juridisk status.

Ifølge Francesco Pasetti gir imidlertid hele den europeiske innvandringspolitikken stor makt til tredjeland. EU vedtok nylig en ny migrasjonspakt som innebærer en betydelig innstramming av migrasjonspolitikken og fra før av hadde flere EU-land har avtaler med tredjeland om håndtering av migrasjonsstrømmer og om grensekontroll.

– Ved å betale tredjeland for å håndtere tilstrømningen av flyktninger, gir vi samtidig disse landene et enormt potensielt politisk pressmiddel som de kan bruke for å oppnå politiske fordeler, sier Pasetti, og viser til at lignende situasjoner også har oppstått på grensen mellom Tyrkia og Hellas og mellom Hviterussland og Polen. 

– De som betaler den høyeste prisen er likevel migrantene, de brukes som kasteballer i et politisk spill, legger Pasetti til.