Talsmann for lokalbefolkningen ved planlagt Equinor-anlegg:
– Vi tør ikke lenger å håpe
Lokalbefolkningen i det sørlige Tanzania er oppgitt over at et gigantisk anlegg for flytende naturgass ennå ikke har blitt til virkelighet. Forhandlingene mellom norske Equinor, Shell og Tanzania har pågått i ni år.
– Mange familier knyttet mye av sitt framtidshåp til LNG-anlegget. De trodde det ville åpne dører for jobber, småbedrifter og bedre infrastruktur. Men årene har gått, og vi venter fortsatt, sier Jafari Chamkunde, administrerende sekretær i Ruangwa Social Economic Empowerment Organization.
Organisasjonen driver utviklingsprosjekter for lokalbefolkningen i Ruangwa-distriktet i Lindi.
Forhandlingene om et såkalt LNG-anlegg nord for byen Lindi kom i gang i september 2016 etter funn av store gassforekomster offshore i tanzanisk farvann.
Siden den gang har Tanzania hatt to presidenter og tre ulike energiministre. Alle har kommet med løfter om arbeidsplasser og utvikling i kjølvannet av en industrietablering i den fattige regionen sør i landet, men uten at avtalen har materialisert seg.
Investeringer for 400 milliarder kroner
Regjeringsmedlemmer i Tanzania har uttalt at de i forhandlingene har vektlagt skatteinntekter og «lokalt innhold» i avtalen. Lokale kritikere av regjeringen har samtidig ment at enkeltpolitikere med profileringsbehov har bidratt til endeløse unødvendige forsinkelser.
Investeringsvolumet i avtalen er anslått til enorme 40 milliarder dollar – tilsvarende om lag 400 milliarder kroner. Equinor er største andelshaver i prosjektet – med Shell som samarbeidspartner.
Sist uke kom Tanzanias president Samia Suluhu med uttalelser i valgkampen der hun lovet at LNG-avtalen med Equinor og Shell var like rundt hjørnet og ville bli ferdigstilt før årsskiftet.
Chamkunde ønsker ikke å kommentere direkte på presidentens nye løfte, men sier at den lange forsinkelsen av milliardprosjektet har knust håpet til tusenvis av vanlige mennesker i Sør-Tanzania som hadde knyttet drømmene sine om velstand til det.
Han mener også at usikkerheten rundt prosjektet har fått lokalsamfunn til å føle seg ekskludert fra landets økonomiske omstillingsprosess.
– Blir tilskuere til egen utvikling
– Man kan ikke snakke om økonomisk myndiggjøring når folk forblir tilskuere til utviklingen i sitt eget land. Landdistriktene i Lindi hadde forventet å dra nytte av kompetanseutvikling, forbedrede veier og lokale anskaffelsesmuligheter. I stedet har vi nå frustrasjon og økende fattigdom, sier han.
Chamkunde sier at småskala-gründere, spesielt kvinner og unge, hadde forventet å dra nytte av ringvirkningene av lokal etterspørsel når byggingen startet.
– Lokale skreddere, leverandører av mat, transportører – alle hadde planer på plass. Folk hadde begynt å organisere sparegrupper og forberedte seg på å tilby tjenester til arbeidere som ville komme. Den typen håp har nå blitt til fortvilelse, sier han.
For Chamkunde symboliserer LNG-prosjektet mer enn energiproduksjon – det representerer muligheten for vekst og utvikling, både for landet og lokalbefolkningen.
– Forsinket utvikling er tapt utvikling. Hvis dette prosjektet virkelig har som mål å forandre liv, så la det begynne – og la det komme de menneskene til gode som bor der det skal etableres, sier han.
