Jennifer (26) oppfordret til å protestere. Nå kan hun få dødsstraff 

Hun eier et butikkonsern for skjønnhetsprodukter og er et kjent fjes på mange telefoner. Med sine millioner av følgere i sosiale medier er Jennifer Jovin (26) en berømt personlighet i Tanzania. Men etter at hun valgte å uttale seg kritisk om president «Mama» Samia i det dødelige og voldelige valget i slutten av oktober, fikk livet en ny vending.

Mandag 27. oktober ble Jennifer arrestert i en brutal pågripelse utenfor sitt eget hjem i Dar es Salaam, siktet for valgsabotasje og landsforræderi, en siktelse som i verste fall kan gi livstid i fengsel eller dødsstraff.

– De kom med politibiler og sirener i en maktovergripende pågripelse. Vi hadde akkurat spist middag da flere politimenn entret huset vårt uten forvarsel. Det var tydelig at de ville at arrestasjonen skulle få oss til å føle oss redde. Jeg insisterte på å bli med inn i politibilen, men de tok henne med seg med makt. Jeg ble stående igjen på trappa i sjokk, sier Omari, Jennifers ektefelle, til Panorama Nyheter.

–  Absurd siktelse

Vi kommer i kontakt med ham via felles bekjente og snakker først med ham på meldingstjenesten WhatsApp. Etter at president «Mama» Samia stengte ned internett og sensurerte tilgangen til flere sosiale medier i forbindelse med valget, er han redd for å bli overvåket. Vi flytter samtalen over til den krypterte meldingsappen Signal.

– Arrestasjonen og siktelsen er fullstendig absurd. Det eneste Jennifer gjorde, var å oppfordre folk til å beskytte seg mot politiets tåregass i demonstrasjonene. Hun lastet også opp en video i en «dance challenge» i sosiale medier som spøkte med presidenten, men at det skulle føre til et så dramatisk utfall, er helt ute av proporsjoner, sier Omari, som går under kallenavnet «O.G».

Frykter for liv og helse

Omari sier han sliter med søvnproblemer og angst etter pågripelsen. Det er tre uker siden han snakket med kona, og fraværet av informasjon fra politiet gjør ham urolig. Forrige uke måtte han observere en sterkt preget Jennifer ankomme rettssalen gjennom et gittergjerde. Rettssaken gikk for lukkede dører.

Ifølge kilder avisa The Citizen har snakket med, er det tegn på kroppen hennes som tyder på at hun kan ha blitt mishandlet i fengselet.

– Det var hjerteskjærende å se henne slik. Jeg frykter for Jennifers liv og helse. Forholdene i fengslene i Tanzania er allerede svært kritikkverdige, og jeg mistenker at politivolden vi så under demonstrasjonene, får fortsette bak lukkede dører, fortviler Omari. 

Han sier at han føler seg maktesløs i møte med politiet og rettsvesenet i landet.

13-åring ble siktet for landsforræderi

Jennifers sak føyer seg inn i rekken av flere dramatiske pågripelser de siste ukene. Tall fra The Chanzo, som er et av de få mediene som driver kritisk og undersøkende journalistikk i Tanzania, viser at 466 personer venter på dom i etterkant av det dødelige og voldelige valget 29. oktober. Av dem er 374 personer siktet for ulike former for landsforræderi, en siktelse som kan ende med livstid i fengsel eller dødsstraff.

Det som er spesielt urovekkende, er at mange av dem som nå venter på sin dom, er svært unge, blant annet 13 år gamle Hodeni Kaisair Kione fra Iringa, 16 år gamle Joseph Ngosi Jackson fra Dodoma og 19-åringen Antony Life.

Omari sier situasjonen føles uutholdelig.

– Når jeg legger meg om kvelden, håper jeg fortsatt at dette bare er en drøm. Jeg lever i et mareritt, og med alle arrestasjonene av uskyldige mennesker de siste ukene, er jeg redd dette blir en langvarig prosess. I mellomtiden lider Jennifer på innsiden. Vi vil så gjerne få henne ut, sier Omari fortvilet.

Afrikansk domstol kritiserer dødsstraffene

Tanzania er i dag et av 14 land i Afrika som har dødsstraff ved henging som straffemetode, men har ikke benyttet denne siden 1995. De siste årene har likevel antallet personer på «death row» økt.

African Court on Human and Peoples’ Rights ba i fjor om at Tanzania fjerner dødsstraffen fra grunnloven for å respektere retten til liv. I mai 2023 var det 691 personer som ventet på sin dødsstraff i Tanzania, ifølge domstolen.

Amnesty har det siste året rapportert om en autoritær utvikling i Tanzania. I forkant av valget dokumenterte Kenya Human Rights Commission over 55 forsvinningssaker, der personer som kritiserte valget ble kidnappet eller sporløst forsvunnet. Blant dem var ambassadøren til Cuba, Humphrey Pole Pole.

Fredag annonserte president «Mama» Samia at det vil nedsettes en egen granskningskommisjon for å undersøke dødsfallene i forbindelse med valget. Hun har også bedt riksadvokaten om å revurdere siktelsene mot de 466 aktivistene.

– De er unge og visste ikke hva de gjorde, sa presidenten i en tale i parlamentet fredag. Talen blir sett på som et av de mildeste møtene hennes med offentligheten, etter et dramatisk og dødelig valg som har blitt kritisert av FN og EU for å være ufritt og udemokratisk.

Omari har derimot ikke tillit til presidentens lovord. Han mener Mama Samias administrasjon desperat prøver å framstå som mer demokratisk enn den er, overfor det internasjonale samfunnet.

– På innsiden av dette regimet tror jeg dessverre lite er endret. Men vi håper selvfølgelig at det er sant, og at det er mulig å slippe Jennifer og de andre ungdommene fri. De representerer landets fremtid, sier Omari.

I en gråtkvalt video på TikTok har også Jennifers mor, Mwanisha Isaac, bedt presidenten om å benåde datteren.

Aukrust: Tror ikke på bistand som pressmiddel

Utviklingsminister Åsmund Aukrust sier han er svært bekymret etter valget i Tanzania.

– De høye dødstallene og den omfattende voldsbruken er sterkt urovekkende. Norge har uttrykt vår bekymring over situasjonen og myndighetenes håndtering, sier Aukrust til Panorama Nyheter.

Tanzania har historisk vært et av landene i Afrika som har mottatt mest utviklingshjelp fra Norge.  I 2024 fikk Tanzania drøyt 560 millioner kroner i norsk bistand, mesteparten av pengene går via ikke-statlige organisasjoner og internasjonale organisasjoner som FN. Støtten som går direkte til tanzanianske myndigheter har gått ned de siste årene og var i 2024 på 149 millioner kroner. De siste årene har derimot bistanden gått ned. Tall fra Norads nettside bistandsresultater.no viser at det har vært en jevn nedgang siden 2020. I 2020 mottok Tanzania i overkant av 224 bistandsmillioner, mot nærmere 149 millioner i 2024.

Aukrust understreker at innretningen av norsk bistand til Tanzania er under stadig justering, og at de vil vurdere denne i lys av den siste tids hendelser. Nedgang til tross, mener Aukrust at ytterligere kutt ikke vil være løsningen nå.

– Vi er generelt tilbakeholdne med å bruke kutt i bistand som pressmiddel. Kutt i bistand kan føre til at vi gjør situasjonen verre for dem man ønsker å støtte, påpeker utviklingsministeren.

Han sier Norge har meget begrenset direkte samarbeid med tanzanianske myndigheter, og at hovedtyngden av norsk støtte går via internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken. Framover er fokuset å videreutvikle demokratiske aktørers handlingsrom.

– Norge har i løpet av de siste årene økt støtten til organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter, likestilling og demokrati. Nå vurderer vi å styrke innsatsen på disse feltene, sier Aukrust.