Krisen i DR Kongo fikk mest av de midlene Verdens matvareprogram (WFP) selv kunne bestemme over i fjor. Gjennom såkalte multi-wallet-smartkort fikk (f.v) Ezack (8) Abraham (5), Alliance (8), Dogo (14), Venancie Muhimpundo (45) og andre kongolesiske flyktninger i Rwanda mulighet til å kjøpe mat fra lokale markeder. Foto: Rein Skullerud / WFP

124 millioner mennesker i akutt mat-nød: «Flere kunne fått hjelp om WFP fikk bestemme mer»

Bare seks prosent av de 60 milliarder kronene Verdens matvareprogram (WFP) mottok i fjor var fleksible midler. Hindres effektiv matvarehjelp av givernes politiske prioriteringer?

Publisert

Fakta:

Dette er de 10 landene som mottok mest av de vel 440 millioner dollarene (3,7 milliarder kroner) WFP mottok som fleksible midler i 2018:

1. Den demokratiske republikken Kongo (25 423 811 dollar)
2. Syria (22 388 736 dollar)
3. Den sentralafrikanske republikk (20 174 925 dollar)
4. Bangladesh (18,012,745 dollar)
5. Irak (15,871,206 dollar)
6. Palestina (14,377,500 dollar)
7. Jemen (12,242,119 dollar)
8. Mali (11,767,520 dollar)
9. Tsjad (9,917,545 dollar)
10. Madagaskar (9,353,254 dollar)

I Granavolden-erklæringen lover den nye Solberg-regjeringen å bruke mer penger på matsikkerhet i utviklingsland. Med norsk satsing mot multilateral bistand kan dét bety mer penger til blant annet Verdens matvareprogram.

Norge er allerede blant landene som gir mest frie midler til WFP, men nå påpeker fagavdelingen i Utenriksdepartemmentet overfor Bistandsaktuelt at enda flere kunne fått hjelp - dersom FNs største nødhjelpsorganisasjon fikk mer frihet til å bruke pengene i de krisene organisasjonen selv mener de kan ha best nytte.

Fra det norske bistandsbudsjettet mottok WFP ifjor rundt 720 millioner kroner, eller nær 90 millioner amerikanske dollar. 39 prosent av dette, vel 280 millioner kroner, var såkalte fleksible midler, opplyser WFP til Bistandsaktuelt.

Bidragene til WFP fra Norge utgjorde bare en brøkdel av FN-organisasjonens budsjett i 2018. Til sammen mottok klodens største matsikkerhetsorganisasjon nesten 60 milliarder kroner fra giverlandene, der USA var den klart største bidragsyteren med vel 21 milliarder kroner. Til sammenligning var hele det norske bistandsbudsjettet i fjor på litt over 35 milliarder kroner.

Samtidig som USA bidro med en tredel av støtten, var landet også blant de «dårligste» i forhold til den type donasjoner WFP ønsker seg. «Bare» 80 millioner kroner av USAs støtte var fleksibel, og bidro naturlig nok sterkt til at 94 prosent (av 60 milliarder kroner) var øremerkede midler, der giverlandene selv bestemmer hvordan pengene de bidrar med skal brukes.

Mindre administrasjonskostnader

Men hvorfor er det viktig for WFP at givernes støtte er fleksibel?

- Det er ganske enkelt: fleksible midler gjør oss mer effektive, og at vi kan gi maksimalinnsats for hvert bidrag, sier WFPs direktør David Beasley i en uttalelse.

Bistandsaktuelt har spurt WFP om å konkretisere hvordan fleksible midler er viktig. Svarene tydeliggjør hvorfor Beasley håper enda mer av giverlandenes bistand skal være ikke-øremerkede bevilgninger:

  • Fleksibilitet er «helt avgjørende for WFP‘s evne til å kunne reagere raskt.
  • Fleksible midler gjør det mulig å bruke pengene der det er mest nødvendig og sikrer at hjelpen fordeles utelukkende basert på behov.
  • Det sikrer kontinuitet og at WFP kan kjøpe matvarer til gunstige priser.
  • Fleksible midler «minsker den administrative byrde» - eller mer presist; det gjør administrasjonskostnadene lavere.

Bistandsaktuelt har spurt WFP om en totaloversikt over pengebruken i fjor, men tallene er ikke klare før i mars. Dét FN-organisasjonen derimot kan dele er topp-lista over land der de fleksible midlene ble brukt (se faktaboks). Dette betyr ikke at det kun var fleksible midler som nådde disse krisene, men grovt sett at WFP kun kunne bruke seks prosent av midlene de rådde over på de «glemte» krisene organisasjonen selv mente var viktigst å prioritere.

Alvorlige, underfinansierte

For ifølge WFP var landene som mottok den største andelen fleksible midler noen av de mest alvorlige sultkrisene i verden: «Det er imidlertid mange faktorer som må tas i betraktning når man tildeler fleksible midler», heter det fra WFP.

- Det vil være feil å si at de øremerkede midlene er gått til kriser der behovene ikke er store nok til at de burde prioriteres. Det er 821 millioner sultne mennesker i verden, og av disse lider 124 millioner mennesker av akutt kritisk sult, sier Anne Poulsen, Direktør for WFP‘s Nordiske Kontor til Bistandsaktuelt.

Med støtten i fjor kunne WFP nå 90 millioner mennesker med matvarehjelp.

- Midlene vi råder over er altså ikke nok til å dekke den akutt kritiske sulten. Så det er bruk for hver eneste krone, uansett om det handler om øremerkede eller fleksible midler, sier Poulsen.

Den demokratiske republikken Kongo og Jemen er på «topplista» over land der WFPs frie midler er brukt, men nordøstlige Nigeria og Sør-Sudan som begge er såkalte Level 3-kriser er ikke på lista. Fra WFP heter det at fleksible midler gav fleksibiliteten til å reagere i uforutsette katastrofer, samt fortsette den livsviktige assistansen i langvarige kriser. Midlene gjorde blant annet at WFP kunne respondere raskt på den verste tørken Sahel har sett på fire år, bistå nesten 900 000 rohingya-flyktninger i Bangladesh og støtte bønder rammet av tørke i Madagaskar.

- Kan hjelpe flere

- 821 millioner sultne, et helt uforståelig høyt antall: Kunne alle disse vært hjulpet av WFP om dere hadde pengene tilgjengelige?

- Nei, dessverre. WFP arbeider for en verden uten sult innen 2030, men ville aldri kunne nå bærekraftsmål 2 på egenhånd. For det første er det utenkelig at WFP skulle motta ni ganger så my finansiering som nå av giverne - det ville oversteget bruttonasjonalproduktet til enkelte medlemsland i EU - men så er det også slik at dette ikke bare handler om penger. Et stigende antall konflikter og manglende humanitær tilgang betyr at det ikke er mulig å nå frem til alle disse menneskene med hjelp, sier Poulsen.

- Men kunne flere fått hjelp dersom flere hadde bidratt med fleksible midler?

- Fleksible midler betyr at vi kan distribuere raskere og jobbe mer effektivt. Det betyr også at vi kan spare flere liv og sikre hjelp til fler om flere av våre givere hadde bidratt med fleksible midler.

Hun påpeker likevel at øremærkede midler ofte kommer som svar på WFPs appeller for bidrag til bestemte operasjoner. Hun sier Jemen er et godt eksempel.

- Dere anslår at det er 124 millioner mennesker som er akutt kritisk sultne, og sier dere nådde 90 millioner mennesker med matvarehjelp i fjor. Betyr dette at 34 millioner akutt kritisk sultne ikke fikk noen form for hjelp?

- Nei. WFP er den største humanitære organisasjonen som bekjemper global sult, men vi er ikke den eneste. Utallige nasjonale og internasjonale organisasjoner har matvarehjelp som del av sine program, og i mange tilfeller er disse også samarbeidspartnere med WFP i felt.

Poulsen påpeker at det også vil være en feilslutning å anta at alle som mottar matvarehjelp av WFP befinner seg i kategorien «akutt kritisk sultne».

- Noen gjøre det og noen gjør ikke det. Blant verdens mest sultne er også, på tragisk vis, noen av de menneskene, som det er vanskeligst å nå, sier Poulsen.

Politisk eller faglig?

Ifølge Grand Bargain-avtalen, inngått på det humanitære toppmøtet i i Istanbul i 2016, har giverne forpliktet seg til å redusere øremerkede bidrag, samt å nå et et mål om at 30 prosent av humanitær finansiering skal være fleksibel innen 2020. I støtten til WFP oppfyller Norge denne forpliktelsen og vel så det.

Samtidig ligger Norge bak land som Sverige og Nederland, så hvorfor er mer enn 60 prosent norsk støtte øremerket når FN-organisasjonen selv fremhever at fleksibel støtte er viktig og bidrar til å redusere administrasjonskostnadene?

- Norge er allerede blant de største giverne av kjernestøtte på det humanitære området, og vi er opptatt av at også midlene vi øremerker til landnivå har stor grad av fleksibilitet. Som humanitær giver legger vi vekt på at de humanitære organisasjonene vi støtter skal ha handlingsrom til å svare raskt på skiftende behov i komplekse humanitære kriser, sier Thomas Lid Ball, underdirektør i utenriksdepartementets seksjon for humanitære spørsmål.

- Men er det faglige eller politiske vurderinger som legges til grunn for prioriteringer til de krisene som ikke er del av kjernestøtten til WFP i fjor?

- WFP er blant Norges viktigste humanitære partnere. I likhet med UNHCR får WFP hvert år kjernestøtte i en egen budsjettlinje over statsbudsjettet. I år er kjernestøtten til WFP på 300 millioner kroner, sier Lid Ball.

Han påpeker at Norge, i tillegg til kjernestøtten, bidrar med humanitære midler til WFPs arbeid i en rekke humanitære landsituasjoner med matusikkerhet.

- Når det gjelder hvilke kriser som skal prioriteres, så besluttes dette av politisk ledelse basert på faglige råd. Gjennomgående vil det være Norges nye humanitære strategi som ligger til grunn for prioriteringene de neste fem årene.

- Men kunne flere fått hjelp dersom flere hadde bidratt med fleksible midler?

- Ja, over tid mener vi at en humanitær organisasjon som WFP vil levere bedre humanitær bistand med stor grad av fleksibilitet i finansieringen. De midlene WFP mottar fra Norge som er øremerket på landnivå er svært fleksible. Med denne finansieringen har WFP handlingsrommet som er nødvendig for å kunne tilpasse innsatsen til skiftende humanitære behov, sier Lid Ball.

Powered by Labrador CMS