Norskstøttet ebola-vaksine fremme i Øst-Kongo

For andre gang på kort tid er DR Kongo rammet av ebola-utbrudd. I vår tok den dødelige virussykdommen livet av 29 mennesker nordvest i landet. Nå er det den konfliktfylte provinsen Nord-Kivu som er rammet. Hittil er 28 personer bekreftet omkommet, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Ytterligere 69 er smittet.

Myndighetene har foreløpig sendt ut over tre tusen doser med vaksinen, som ble utviklet med norsk støtte på tampen av ebola-epidemien i Vest-Afrika i 2014. Men den ble først brukt i stor skala under utbruddet i vår. Da ble over 3400 personer vaksinert, og viruset tok ikke mer enn 28 liv.

– Vi håper at vaksineringen som er nå er igangsatt, vil gi samme effekt, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Han var med å utvikle vaksinen for fire år siden, og tror den bidro til å begrense epidemien som brøt ut i april. Vaksinen har vist god medinsk effekt, selv om den fortsatt er på forsøksstadiet. Dessuten har den gjort det enklere å drive effektivt smittevern, mener Røttingen.

I 2014 var det vanskelig å finne og isolere smittede personer og alle de hadde vært i kontakt med. I mangel på vaksine eller kur, var det mange som unngikk helsearbeidere i frykt for å bli satt i karantene. Over 11 000 mennesker døde i det utbruddet.

Denne gangen kan myndighetene tilby vaksiner, og det har gjort det enklere å oppsøke mennesker i faresonen, ifølge Røttingen.

– Men Nord-Kivu er et mer krevende område å arbeide i på grunn av konfliktsituasjonen.

• Les også: Norsk ebolainnsats får kritikk

Angrep i smitteområde

Nord-Kivu er et mineralrikt område nordøst i Kongo, med mange væpnede grupper. For halvannen uke siden ble det utført et angrep i Mayi-Moya i Beni-regionen, hvor sju personer ble drept. Lokalbefolkningen flyktet etter angrepet, og det kompliserer helsearbeidernes forsøk på å stoppe spredningen.

– Å jobbe med ebola-pasienter er svært utfordrende medisinsk. Rundt halvparten dør, og man er redd for å bli smittet selv, forteller Morten Rostrup, som er overlege på Ullevål sykehus og i beredskap for Leger uten grenser, som driver klinikker i Øst-Kongo.

Han var i Liberia under det store utbruddet i 2014, og opplevde hvor vanskelig det var å begrense spredningen av sykdommen.

– I Nord-Kivu er det en dobbelt trusselsituasjon. Det er vanskelig å bevege seg fritt og spore opp personer som kan være smitteutsatt på grunn av væpnede konflikter, sier Rostrup.

Et norsk spesialistteam er på plass i Øst-Kongo for gi opplæring i bruk av smittevernutstyr. Norge har også bidratt med 10 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet. Norge sendte samme type hjelp til smitteutsatte områder i vår.

Ingen kur

Fortsatt har man ingen kur til personer som allerede er smittet av ebola. Ifølge John-Arne Røttingen er fem eksperimentelle medikamenter tilgjengelige for utprøvende behandling, men den medisinske effekten av disse er ikke dokumentert.

Flere av medisinene ble prøvd ut under det store utbruddet i 2014. Problemet var at testingen ble ikke gjort på en vitenskapelig måte, med kontrollgrupper, systematisk innsamling av blodprøver og tilstrekkelig antall pasienter.

– Her feilet verdenssamfunnet. Utprøvingen av behandlingene var veldig kaotisk, og det er synd, for man kunne potensielt ha reddet flere om man hadde jobbet riktig. Nå er vi vesentlig bedre forberedt, og det er større enighet om hvordan man skal koordinere forsøkene, sier Røttingen.

Man planlegger blant annet å sammenligne de ulike medikamentene og bruke en liten kontrollgruppe med smittede som kun får støttende behandling (smertestillende, væskebehandling osv.), og sammenligne denne med grupper som får medisiner mot ebola.

I 2014 ønsket man å tilby alle som var smittet utprøvende behandling, i tilfelle medisinene virket.

Etisk vanskelig

Dette er etisk vanskelig å designe slike studier slik at man får klare resultater, medgir Røttingen, men samtidig er det nødvendig om man skal finne ut hva som fungerer.

– Det virker ikke som om noen av de eksperimentelle medikamentene er vidundermedisiner, og de kan også ha bivirkninger. Derfor er det større villighet til å teste medikamentene mot hverandre, og eventuelt med en liten kontrollgruppe, sier han.

De eksperimentelle behandlingene utvikles av forskningsinstitusjoner og legemiddelfirmaer, og testet på feltsykehus som er satt opp i de smitteutsatte områdene. Norge har ikke deltatt i dette arbeidet.