Dette tener toppleiarane i dei norskfinansierte miljøorganisasjonane

Som Panorama Nyheter si oversikt frå tidlegare i haust viser, hadde leiarane av dei største norske bistandsorganisasjonane mellom éin og to millionar kroner i løn i 2025.

Jan Egeland tronar øvst på lista med ei årsløn på like under 2 millionar inkludert andre godtgjerelsar. 

Samstundes kan leiarane i amerikanske organisasjonar ha ei årsløn, inkludert andre godtgjerelsar, på opptil 15 millionar kroner.

Norge støtter fleire av desse organisasjonane med millionar årleg. 

– Forståeleg med reaksjonar

Panorama har undersøkt leiarløna i fem av miljøorganisasjonane som tek imot mest finansiering frå Norad. 

Dette inneber World Resource Institute (WRI), The Nature Concervancy (TNC), Concervation International (CI), Environmental Defense Fund (EDF) og Wildlife Conservation Society (WCS).

Dei fem organisasjonane mottek prosjektstøtte frå Norad, ikkje kjernestøtte til den samla verksemda.

– Midlane skal finansiere avtalte aktivitetar med eigne mål, budsjett og tidsrammer, seier avdelingsdirektør for klima, natur og næringsliv i Norad, Per Fredrik Ilsaas Pharo.  

I avtalane Norad inngår med desse organisasjonane, kan inntil sju prosent av midlane dekke indirekte kostnadar.

Norad definerer desse som kostnadar som er nødvendige og rimelege for å drive organisasjonen som heilskap, føre tilsyn med alle aktivitetar og etablere overordna retningslinjer, rammeverk og system som gjer det mogeleg for organisasjonen å operere.

Løn til toppleiinga på hovudkontoret kan inngå i desse sju prosentane. Norad har ikkje oversikt over kor stor del av sjuprosenten som eventuelt går til løn til toppsjefane i dei ulike organisasjonane.

Organisasjonane vel sjølve korleis midlane til administrasjon nyttast for å oppnå gode resultat i prosjekta.

– Det er forståeleg at høge toppleiararløner i organisasjonar som mottek bistandsmidlar vekker reaksjonar. Vi vurderer kostnad opp mot kva vi kan oppnå med prosjektet. I dette reknestykket er leiarløn ein veldig liten del. Det betyr ikkje at vi meiner at lønsnivået til toppleiarane er uproblematisk eller uvesentleg, seier Pharo.

OBS: Amerikansk løn oppgitt i dollar, er i denne saka omrekna til norske kroner med gjennomsnittleg USD/NOK-kurs for 2025. Det er gjort for å gjere lønene samanliknbare, men speglar ikkje nødvendigvis den faktiske valutakursen på tidspunktet lønene blei utbetalte.

Mellom 8 og 16 millionar

Ein gjennomgang av dei siste tilgjengelege skatterapporteringane og årsrekneskapa til dei fem miljøorganisasjonane, viser at alle dei fem toppleiarane har rapportert kompensasjon på over 8 millionar kroner.

Fleire av sjefane har også ein mykje større samla rapportert kompensasjon. 

På topp ligg den tidlegare presidenten og direktøren i WCS, Monica Medina, med ein kompensasjon på nesten det dobbelte: 15,5 millionar kroner. 

Leiarane i CI, Sanjayan Muttulingam og EDF, Frederic D. Krupp, har begge ein kompensasjon på godt over ti millionar kroner. 

Jennifer Morris i TNC hadde ein kompensasjon på 9,7 millionar kroner medan leiaren for WRI hadde den lågaste rapporterte kompensasjonen på ca. 8,4 millionar kroner. 

Dette er likevel godt over 6 millionar meir enn Norges best betalte sjef i ein bistandsorganisasjon, Jan Egeland. 

Ulikt lønsnivå frå land til land

– I Norad jobbar vi for at midlane skal nå formåla så effektivt som mogleg. I alle prosjekt vurderar vi kva midlane vi delar ut faktisk dekker, og om kostnadene er nødvendige, rimelege og står i forhold til aktivitetane og resultata som skal bli oppnådd, seier Pharo i Norad.

Organisasjonar må kunne grunngje løns- og kompensasjonsnivåa sine og svært høge leiarløner kan gi grunn til særskilde vurderingar.

– Det vil vere eit moment når vi vurderer om det er aktuelt å gi støtte. Samstundes er målet alltid å velje organisasjonar som samla sett gir best moglege resultat for bistandsmidlane.  

Lønskostnader som blir dekte av tilskot frå Norad skal vere i tråd med lønsnivået for samanliknbare stillingar i det aktuelle landet.

WRI, CI, TNC, EDF og WCS er alle amerikanske organisasjonar.

– Store amerikanske organisasjonar har generelt høgare løningar enn norske.

Han legg til at det er styret i organisasjonen som fastset leiarløna, medan Norad har ansvar for vilkåra for – og oppfølginga av den norske støtta.  

Sju prosent som øvste grense til felleskostnadar er standard i alle Norads kontraktar, uavhengig av kva leiarløna i organisasjonane er.

– Korleis rettferdiggjer de at organisasjonar som Norad er med på å finansiere har så høg kompensasjon til leiarane? 

– Ved at prosjekta gir god valuta for pengane og ved at våre kontraktar sørger for at berre sju prosent går til å dekke felleskostnader. Det er prosjektet og kva dei oppnår der, som er det avgjerande for oss. Det er samtidig viktig å stille kritiske spørsmål ved høg leiarløn i organisasjonar som mottek bistandsmidlar:

– At Norad støttar eit prosjekt er ikkje ei godkjenning av lønsnivået til toppleiaren. Vi betaler for prosjekt som vi meiner gir gode bistandsresultat.

– Har de vurdert alternative organisasjonar med lågare leiarkompensasjon? 

– Når Norad lyser ut tilskotsmidlar vurderer vi alltid søknadane som heilskap opp mot kriteria for utlysinga. Når vi vel samarbeidspartnarar, vurderer vi institusjonell kapasitet, fagleg kompetansen og evna til å oppnå resultat. Leiarløn utgjer eit element av ei slik vurdering.

– Går til prosjekta

Panorama Nyheter har også kontakta dei fem organisasjonane om den høge løna til leiarane. 

Darla van Hoorn i WRI seier at norsk finansiering ikkje blir brukt til å dekke CEO Aniruddha Dasgupta sin kompensasjon i WRI. 

– Norad sin finansiering støttar dei programma dei er retta mot på tvers av fleire land og regionar. I 2025 mottok vi midlar til to prosjekt frå Norad.

Ho peiker på at ei uavhengig undersøking viste at løna til Dasgupta på rundt 8,4 millionar norske kroner dessutan er under medianen for samanliknbare organisasjonar. 

TNC svarar ikkje konkret på Panorama sine spørsmål, men seier at Norad-finansieringa bidreg til spesifikke konserveringsprosjekt globalt. For andre spørsmål viser dei til Norad. 

Panorama Nyheter har ikkje lukkast å kome i kontakt med WCS, EDF eller CI.