Utfordrer handlingsregelen – vil bruke Oljefondet for å håndtere globale kriser

Et tungtveiende argument for å øke oljepengebruken er at kostnadene knyttet til fremtidige kriser trolig er høyere enn om vi forebygger, og at penger som brukes utenfor fastlandsøkonomien ikke er inflasjonsdrivende, ifølge rapportforfatterne.

– Overskuddsnasjonen Norge har en unik mulighet til å bidra til å løse noen av de store utfordringene, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Rapporten «Ingen regel uten unntak – en diskusjon om ekstra oljepengebruk i en ekstraordinær verden», lansert under Arendalsuka og utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) på vegne av Redd Barna og Flyktninghjelpen, anslår at 2,2 milliarder mennesker vil bo i sårbare områder når vi skriver 2030.

«Bare starten på hva som kan komme»

Årsakene er flere og komplekse, heter det fra rapportforfatterne: 

«Uløste konflikter med ødeleggende konsekvenser for sivile, spesielt kvinner og barn, og naturen. I tillegg har en lang rekke ulike sjokk – pandemi, forsyningsbegrensninger, Russlands invasjon av Ukraina, stigende inflasjon, høyere renter og økte lånekostnader og brudd i forsyningskjedene i de globale matsystemene – hatt en negativ påvirkning på store deler av verdensøkonomien.»

Fremfor alt har dette rammet de mest sårbare landene og de mest sårbare menneskene hardest, argumenterer rapportforfatterne som påpeker at kloden står overfor utfordringer vi ikke har sett tidligere. Eksempelvis var globale gjennomsnittstemperaturer for luft og hav for juli måned i år, de høyeste som noen gang har blitt målt, ifølge Copernicus Climate Change Services. 

Global oppvarming og tap av naturmangfold skader den naturlige verden som menneskeheten er avhengig av for produksjon av mat, tilgang på vann og ren luft.

Og vitenskapen er klar, heter det i rapporten: 

«Hvis vi ikke handler nå, er dette bare starten på hva som kan komme. Dette er det kritiske tiåret – hvert år og hver handling teller.»

Det er altså enorme behov for klimafinansiering og utviklingshjelp i årene som kommer. Men det enorme behovet for finansiering står i sterk kontrast til midler som blir gjort tilgjengelig internasjonalt. Rapportforfatterne mener derfor politikerne på Stortinget bør tenke nytt om bruken av Oljefondet.

«Norge har påtatt seg store forpliktelser»

Norge har påtatt seg store forpliktelser i årene som kommer, inkludert en dobling av klimafinansiering til 14 milliarder årlig og det nye Nansenprogrammet for Ukraina. Dersom Norge skal levere på disse forpliktelsene blir det vanskelig å videreføre dagens nivå på humanitær bistand og utviklingshjelp, konkluderer rapportforfatterne.

Å bruke mer enn dagens handlingsregel er et politisk spørsmål og vil kreve et bredt politisk flertall, skriver Samfunnsøkonomisk analyse i rapporten, men påpeker samtidig at det har vært gjort i ekstraordinære situasjoner som krigen i Ukraina. 

Også ‘rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser’ skriver at «noen av de utfordringene verden står overfor kan få større betydning for den fremtidige velferden til Norges befolkning enn det størrelsen på oljefondet vil ha.»

Redd Barnas Generalsekretær Brigitte Lange sier at det med rapporten kommer tydelig fram at Norge har en forpliktelse til å levere på de økende nødhjelpsbehovene.

– Vi ber om at politikerne skaffer seg det kunnskapsgrunnlaget de trenger for å kunne ta gode beslutninger om hvordan vår formue skal forvaltes til det beste for de kommende generasjonene. Rapporten løfter opp flere områder som krever grundig utredning, men det haster å komme i gang, sier Lange.