Mandela-feiring med bismak

For 20 år siden fikk Nelson Mandela friheten tilbake, mannen som allerede var et symbol for kampen mot undertrykkelse. Fortsatt er det millioner av svarte sørafrikanere som venter på en bedre framtid.

Publisert

På denne sommerdagen, 11. februar 1990, kunne 71 år gamle Nelson Mandela gå ut av Victor Verster-fengselet som en fri mann. Tusenvis av mennesker fylte fortauene for å hilse den høye, gråhårede mannen, som hadde tilbrakt 27 år bak fengselsmurene fordi apartheidregimet mente han var Sør-Afrikas farligste mann. Hånd i hånd med kona Winnie, kledd i mørk dress og slips, hevet Mandela knyttneven til en hilsen til mengden av svarte og hvite sørafrikanere som ønsket han velkommen inn i deres felles drøm om et nytt Sør-Afrika. Nesten ingen i Sør-Afrika visste hvordan han så ut.

Det var 20 år siden. Forhandlingsløsningen mellom den en gang illegale frigjøringsbevegelsen ANC og regjeringen fra Nasjonalistpartiet er gått inn i historien og hylles over hele verden som et vellykket eksempel på forsoning.

Idag vil begivenheten bli feiret av tusenvis av ANC-tilhengere utenfor fengselet. Men Mandela som nå er 91 år gammel er for svak til å kunne delta. Men han møter opp i parlamentet i Cape Town i kveld for å høre president Jacob Zuma redegjøre for rikets tilstand. Mens regjeringspartiet ANC forsøker å bruke jubileet til å kaste glans over det de har oppnådd i løpet av 20 år, er det mange av tilhengerne som er misfornøyd.

Mange følelser

Roelf Meyer var et sentralt medlem av Nasjonalistpartiet og med i den siste rene hvite regjeringen. Han deltok i forhandlingene med ANC om en fredelig løsning, og husker fortsatt dagen da Nelson Mandela ble løslatt. Han så Mandelas stødige skritt ut av Victor Verster-fengselet på fjernsynet.

- Det var et følelsesladd øyeblitt Man var ikke sikker på hvordan folkemassene ville tolke hans løslatelse. Mandelas lederposisjon var alt fra starten av så sterk at det hindret all vold. Han gjorde det klart at fredelige forhandlinger ville fortsette, sier Meyer.

Meyer tror det kunne ha vært mulig å løslate Mandela allerede i 1985.

- Det er sant at (tidligere statsminister og president) Pieter Willem Botha ikke tok initiativ til å fortsette prosessen. Det betyr ikke at han ikke engasjerte seg. Han krevde at Mandela skulle få ANC til å innstille den våpnede kampen, men Mandela var ikke enig. Da FW (Frederik Willem de Klerk, president fra 1989 til 1994) ble president var han innstilt på å løslate Mandela uten vilkår. Det er slik fredsprosesser bør foregå. Så lenge det stilles betingelser er det vanskelig å finne en vei framover, mener Meyer.

Medfange om håpet

ANC-veteran og tidligere politisk fange Ahmed Kathrada, som selv satt på Robben Island sammen med Mandela, husker også denne tiden.

- Vi mistet aldri håpet og optimismen. Vi visste at vi en dag ville vi bli fri, at vi ville vinne og en dag ha demokrati.

Men Kathrada sier de aldri tenkte gjennom eller forestilte seg hvordan denne friheten ville se ut i detalj.

- Vi kunne aldri ha forestilt oss disse detaljene at Mandela ville bli løslatt og at vi skulle havne i nasjonalforsamlingen.

Kathrada sitter nå i styret for Nelson Mandela-stiftelsen. Han er fortsatt en nær venn av Mandela og sier de ofte mimrer om de berusende dagene med kamp og seier.

Tre år etter at han ble løslatt fra fengselet, mottok Mandela og F. W. de Klerk Nobels fredspris, og i valget i 1994 ble Nelson Mandela Sør-Afrikas første demokratisk valgte president.

Problemer i kø

Ingen trodde at Sør-Afrikas mange problemer etter år med raseskillestyre og korrupsjon ville la seg løse over natten. Mandela var både en god forhandler og klarte å samle landet gjennom symbolske handlinger. Likevel er fattigdommen fortsatt stor. Zuma vil i kveldens tale legge vekt på behovet for å sørge for at fattige bydeler i større grad skal få strøm, vann og bedre hus.

Det er også en kjensgjerning at ANC preges av stor indre uro og av mange politikere med stor pengebegjær og uten særlig mange av de gamle idealene. Partiet er i en allianse med fagføderasjonen COSATU og med Det sørafrikanske kommunistpartiet. De har alle egne agendaer. Lederen for ANCs ungdomsparti krever nasjonalisering av gruvene mens han selv kjører rundt i en BMW. Det hjelper heller ikke partiets anseelse at president Zuma er part i en sexskandale.

Powered by Labrador CMS