Politisk satire i Harare Gardens

Den politiske protestforestillingen Election Day settes opp i Theatre in The Park i den frodige parken Harare Gardens i Zimbabwes hovedstad.

Teaterscenen har det treffende navnet Theatre in the Park. Den internasjonalt anerkjente kunstfestivalen Harare International Festival of the Arts (HIFA) gjennomføres her hvert år. På den lille stråscenen har dramatikere har blitt applaudert og fordømt.

Publikum er både forventningsfulle og redde denne solrike ettermiddagen ved landets ypperste teaterscene. President Robert Mugabe oppmuntrer nemlig sine tilhengere til å skremme opposisjonen før neste års valg, og mange journalister blir for tiden arrestert.

Regissør Eunice Tava, 29, debuterte som skuespiller på denne scenen, og hun går rastløst frem og tilbake før hun debuterer som regissør for en politisk forestilling.

- Jeg er klar over det faktum at alt kan skje her. Jeg vet at teaterforestillinger har blitt stoppet tidligere, og regissører og tekstforfattere har blitt arrestert. Vi har også blitt truet. Jeg har spilt i mange forestillinger med politisk budskap, og jeg kjenner til den ekle følelsen man kan få av anonyme telefonoppringninger, sier Tava.

Election Day arrangeres av Rooftop Promotions, et produksjonsfirma som jobber med teater i Zimbabwe. De er støttet av Norad og Hivos.

Teateroppsetningen hadde verdenspremiere på HIFA 2010 i mai som en del av et prosjekt for unge, talentfulle teaterregissører. Det var tre utsolgte forestillinger, men siden det kun er plass til femti tilskuere var det totalt bare 150 personer som så oppsetningen.

Dramatiserer valgfusk

Skuespillerne er spente. Regissør Tava er ikke ny i teatersammenheng; hun har skapt seg et navn som skuespiller selv om dette er hennes debut som regissør. Tekstforfatter Christopher Mlalazi er kjent for å skrive noveller, poesi og korte historier, og dette er hans første teateroppsetning. Kun Privillage Mutendera, som er forfatter, skuespiller og produsent, har opptrådt i Theatre in the Park tidligere.

Også skuespillerne debuterer på Theatre in the Park; Tafadzwa studerer teater på Theory X i Harare, Teddy er en talentfull skuespiller som ikke har vært i søkelyset tidligere, og Brezhnev er en allsidig skuespiller, musiker og vokalist som har hatt ansvar for musikken i skuespill som Loupe, GPA og Allegations.

Forestillingen starter halv seks. I den første scenen ser vi den dresskledde direktøren Juda i firmaet Vote Counting (troverdig spilt av Brezhnev) som går inn på et toalett. Han har med seg en notatblokk.

Han står og urinerer med ryggen mot publikum. Mens han gjør dette kommer presidentens personlige rådgiver Twenty listende inn og ser seg over skulderen. Han er også kledd i dress og slips. Han stopper ved siden av Juda, som nå har snudd seg og ser mot publikum. De to mennene konverserer. - Hvordan går det nå? sier Twenty. - Det er faktisk enda verre nå, Twenty, sier Juda.

Samtalen videre er spennende, og det blir etterhvert tydelig at de diskuterer valgfusk, et fenomen som er vanlig i afrikanske land.

Senere i forestillingen blir vi introdusert for Ndiseng, president i dette fiktive afrikanske landet. Rollen er imponerende spilt av Teddy. Twenty forteller Ndiseng at det er tydelig at valget er tapt fordi opposisjonen leder med tre millioner stemmer.

Ndiseng sier: - Vet du hva som er problemet ditt, kjære venn? Du får lett panikk, Twenty, akkurat som en feig hund bak et gjerde. VOFF! VOFF! VOFF! Hvis man later som om man kaster en stein, vil hunden stikke av med halen mellom beina. Jeg trenger ikke kvinner rundt meg, Twenty, jeg trenger menn med baller av stål!

Til slutt blir valget vunnet av Ndiseng, som med hjelp av Juda fusker med stemmene. Når forestillingen er over trekker publikum et lettelsens sukk før de smiler. Ingen har stoppet skuespillet. Temaet er en kjent historie. Det minner dem om deres eget valg i 2008 da president Mugabe holdt valgresultatet hemmelig i fem måneder.

Sterke stemmer

- Dette var min første oppsetning. Jobben min er å imitere livet; det er den eneste måten jeg kan leve på. Det var tøft å sette opp denne forestillingen fordi det snart er valg, og dette kan ses på som et direkte angrep på staten, sier Teddy.

Privillage er filosofisk: - Du er nødt til å være en kommunikator. Du må vite at stemmen er sterkere når den blir presentert abstrakt, slik vi har gjort. Dette er ikke tiden for å frykte noen. Sannheten bør aldri virke støtende, men må aldri undertrykkes.

Brezhnev er den fryktløse: - Hvis vi blir arrestert så har vi i hvert fall oppnådd noe. Det betyr at budskapet vårt har nådd frem. Jeg elsket hvert minutt av forestillingen. Det å se publikums reaksjoner på noen av scenene, se dem le og gråte, betyr at jeg er en vinner og at min karriere nå vil starte.

Tafadzwa tror de kommende forestillingene vil bli enda bedre: - Jeg anerkjenner jobben vi har gjort, men er sikker på at mye kan gjøres for å forbedre timingen og skuespillernes innsats. Jeg er ikke i tvil om at denne forestillingen vil bli snakket om lenge etter at vi har forlatt Theatre in the Park.

Tava smiler: - Jeg kan bli den beste regissøren i verden hvis jeg er seriøs og hvis teateroppsetningen ikke blir stoppet.

Publikums reaksjon så ut til å bekrefte dette. De elsket forestillingen til tross for frykten.