Sannhetsvokter i lovløst land

DR Kongo er de politiske intrigenes land. Mens offentlige medier gjør sitt beste for å tåkelegge hendelser som makthaverne vil holde skjult, forsøker en FN-støttet radiostasjon å gå den motsatte vei: å grave fram sannheten om det som faktisk skjer.

President Joseph Kabilas styrer et land som er enormt, både i sin størrelse og i sin kompleksitet. Dessuten er landet nesten konkurs. FN-operasjonen i landet er opprettet for å være en internasjonal garantist for fred og demokrati. Radiostasjonen Radio Okapi er et ledd i dette arbeidet. I syv år har radioen eksistert under FN-beskyttelse. Den gir lytterne en smak av uavhengig journalistikk i et hav av rykter og propaganda.
Det er farlig å være journalist i Kongo, heter det seg. Men internasjonale journalister som arbeider i landet er sjelden utsatt for trusler. Farlig er det derimot for de lokale, til dels uavhengige journalistene. Didace Namujimbo og Serge Maheshe er blant dem som har fått føle kostnadene ved å være sannhetens budbringere. De to Radio Okapi-reporterne ble funnet døde, med kuler i kroppen. Militæret har overtatt etterforskningen av sakene etter at politiet ikke har oppnådd resultater, men ingen er hittil blitt arrestert eller siktet.

Trusler.
- Jeg er blitt truet flere ganger, sier journalist Rosalie Zawadi. Hun dekker kvinnespørsmål og sosial utvikling på radiostasjonens kontor i Goma, helt øst i DR Kongo.
- Det er risikabelt å være journalist i Kongo fordi noen myndighetspersoner tror de er hevet over loven. Negative meldinger om lokale maktpersoner fører ofte til trusler. Vi kringkaster sannheten, det er farlig, sier Zawadi.
Hun har opplevd at militære offiserer noen ganger kommer med trusler allerede før innslag hun har jobbet med er kommet på lufta.
Zawadi var nylig på besøk i en leir der familiene til vanlige soldater bor.
- De fortalte at lønnen deres som ble sendt fra hovedstaden vanligvis var i dollar. Istedenfor å utbetale soldatlønnen i dollar pleide offiserene å veksle dollar til lokal valuta, men til en lavere kurs. På denne måten fikk familiene mindre, mens offiserene tjente på valutahandelen. Familiene mente at offiserene stjal deres penger. Men offiserene ønsket ikke at dette skulle komme fram. De ringte meg og advarte meg om at jeg kunne bli 'utsatt for noe' dersom jeg kringkastet saken, forteller den unge journalisten. Det hender at radiostasjonens sjefredaktør flytter medarbeidere til andre byer dersom truslene blir for alvorlige. Det er de politiske journalistene som er mest utsatte. I noen områder av landet har noen av politikerne egne væpnede grupper.

FN-prosjekt.
Radio Okapi er det største radioprosjektet som FN driver i noe land. Den kringkaster til 59 millioner mennesker, på et område på størrelse med Vest-Europa og på fem ulike språk. Nettverket med radiostasjoner har 200 journalister spredt over hele Kongo. 12 av dem er stasjonert i Goma for å dekke den mest urolige delen av landet.
De ulike partene i konflikten liker ikke å høre på radioen at de har lidd et nederlag i krigen.
- Vi pleier å melde det de ulike gruppenes talsmenn sier, men har samtidig egne lokale kontakter for å sjekke sannhetsgehalten. Ofte er det lærere, sykepleiere eller prester ut i distriktene som vi ringer til på mobilen for å finne ut hva som egentlig har skjedd, sier Zawadi.

Kvinners mot.
Det er ikke mangel på saker å lage til sendingene. Hun har mer enn nok av historier å fortelle om kvinner i Kongo - om livet i flyktningleirene, seksuelle overgrep, eller om handelskvinner som svindles av mellommenn.
- Jeg forteller om kvinners mot. En person har sagt at uten kvinner hadde ikke Kongo eksistert. Familiene her i landet hadde brutt sammen uten kvinnene. Det er de som gjør alt arbeid, sier Zawadi.