Den røde armeen tar på seg de blå hjelmene

I løpet av de siste årene har mer enn 8000 soldater fra Den røde armeen eller kinesisk politi deltatt i internasjonale fredsoperasjoner. Det er for tiden 2146 kinesere som har på seg FNs blå hjelmer eller alpeluer. Tre fjerdedeler av disse gjør tjeneste i Afrika.

- Av permanent medlemmene av Sikkerhetsrådet er det bare Frankrike i tillegg til Kina som bidrar med FN-styrker. Dette gjør den minimale innsatsen til Storbritannia, USA og Russland til skamme, sa professor Ian Taylor fra St. Andrews universitetet i Storbritannia på et Nupi-seminar nylig.

Hans bok "China's new role in Africa" kom nylig på markedet.

Fra å være svært skeptisk til FN-operasjoner er Kina blitt mer og mer aktiv i ulike operasjoner og er nå tilstede i blant annet DR Kongo, Sudan og Liberia. Deltagelsen i FNs fredsarbeid har utviklet seg parallelt med moderniseringen av det kinesiske samfunnet og landets økende integrering i det internasjonale samfunnet. Det speiler Kinas ønske om et politisk stabilt internasjonalt miljø som kan bidra til landets økonomiske vekst. Samtidig fortsetter Kina å betrakte seg selv som lederen for utviklingslandene, og som et ansvarlig medlem av FNs sikkerhetsråd.

- En annen grunn for interessen for fredsoperasjoner er ønsket om vi fram et godt bilde av landet. Den kinesiske ledelsen er svært følsom overfor anklager om at de er en aggressiv supermakt. De ønsker å vise at de er ansvarlige og ikke-truende, sa Taylor.

 Forbehold

Samtidig er den nye interessen for FNs fredsarbeid ikke uten forbehold og politiske oppveininger i Beijing, mener professoren, som også har akademiske stillinger i Kina og Sør-Afrika. Forholdet til Taiwan spiller fortsatt en rolle i denne sammenhengen.

Da den nye regjeringen i Liberia skiftet fra å anerkjenne Taipei til å ha diplomatiske forbindelser med Beijing sørget Kina for sjenerøse bistandsoverføringer og bidrag til FNs fredoperasjon i landet.

- Kina er entusiastisk når det gjelder fredsbevarende operasjoner, men er mer skeptisk til fredsskapende operasjoner der menneskerettigheter, håndteringer av flyktninger, valg, sikkerhetsreformer og institusjonsbygging inngår, mener Taylor.

Han tror mange i Beijing betrakter dette som et forsøk på å promotere vestlige innflytelse.

Kina er bare villig til å delta i og støtte FN-operasjoner der vertslandets regjering ber om eller aksepterer FNs tilstedeværelse.

- Dette er problematisk ettersom Kina ikke skiller mellom legitime regimer og makteliter uten folkelig legitimitet og som kanskje bare styrer i byene, fortalte Taylor.

 Ingen enhetlig strategi

Samtidig avviser Taylor påstander framsatt av konservative tankesmier i Washington om at Kina bruker sin innsats i fredsoperasjoner for å få et strategisk fotfeste i Afrika. Han påpekte at Kina ikke har noen enhetlig Afrika strategi.

- Kina består av mangfoldige, ofte konkurrerende aktører. Provinsene slåss seg i mellom, ulike storbyer konkurrerer og landets mange private og offentlige selskaper kjemper om de samme kontraktene. Det er ingen sentralstyrt strategi, sa Taylor.

Selv i forhold til fredsoperasjoner er det fem ulike statlige institusjoner som er innblandet, ofte med ulike agendaer.

- Vi må innse at Kinas bidrag til fredsoperasjoner ikke er samstemt. Det gjør at de er vanskelig å påvirke, mente Taylor.

Darfur

Han innrømmer at internasjonalt press, spesielt forut for OL i Beijing gjorde at Kina begynte å presse Khartoum-regimet til å finne en løsning på Darfur-konflikten.

- Men det er ikke slik at Kina har så mye påvirkningskraft som en del aktivister i USA tror, sa Taylor.