Jernbane med politiske overtoner

 – De første to togene på omtrent et tiår ankom den sydlige byen Wau i mars 2010. Det ene fraktet varer og det andre fraktet vedlikeholdsarbeidere og -utstyr, forteller en ansatt i Sudan Railways, Al Haji Maktoub, til IRIN.

USD 46 millioner er satt av til reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på jernbanen i Sudan. Landets sentrale myndigheter har bidratt med USD 35 millioner, og det resterende er finansiert av givere gjennom et nasjonalt fond som administreres av Verdensbanken.

– En sekk sukker pleide å koste 155 [sudanske pund, USD 69,50]. Da toget kom, falt prisen til 80 [USD 35,90], sier John Arop, som leder en frivillig organisasjon i Wau. Prisen på mineralvannsprodukter som Coca-Cola og Fanta ble halvert fra SDG 2 til SDG 1 (45 cent), fortsetter han. Det første toget med varer fraktet også sukker, sement og korn.

Folk setter opp og reparerer salgsboder på et market som ligger rett overfor den renoverte jernbanestasjonen. De forventer sterk økonomisk vekst. I tidligere tider ble tømmer, honning, kaffe og te sendt nordover fra Wau, men på den første av de planlagte ukentlige turene returnerte toget tomt.

Potensial

Togtransporten kan føre til et drastisk kutt i vareprisene ettersom det er mange veisperringer og avgifter for lastebiler som transporterer varer, forklarer Arop. Noen tjenestemenn opplyste imidlertid at det ennå gjenstår å vurdere om togtransporten vil føre til lavere kostnader ved humanitære operasjoner, for eksempel utdeling av mat. Hvis jernbanen gjenopptar passasjertransporten, kan det bli mye enklere for folk fra sør å reise til og fra Khartoum eller Darfur, hevder en internasjonal observatør.

Jernbanen, som ble ferdig i 1961, har imidlertid en mørk side. Den ble brukt til å sende forsyninger til Wau under den lange borgerkrigen. Da var byen militærbase for de sentrale myndighetene, omgitt av områder som var okkupert av den daværende opprørsstyrken SPLA (Sudan People’s Liberation Army).

Under denne konflikten utførte SPLA bakholdsangrep på jernbanen. Togene ble derfor ledsaget av ridende regjeringsmilits, kjent som Murahaliin, og noen ganger av den paramilitære styrken Popular Defence Forces (PDF). Ifølge menneskerettighetsrapporter ble landsbyer da plyndret og rasert.

I oktober 1995 rapporterte FN om jevnlige bortføringer av kvinner og barn fra Bahr al Ghazal-provinsen. Det var regjeringshæren, PDF-troppene og militsstyrker bevæpnet av hæren som sto bak. Mujahidin var også med under angrepene og plyndringen som startet fra togene hæren brukte for transport til Wau. Tog med matforsyninger fra FN ble ved flere anledninger fulgt av militære konvoier noen få uker senere. Lokalbefolkningen strømmet også mot disse togene i håp om å få mat, og ble da et lett bytte for bortføring.

Ved midten av 1990-tallet var områdene rundt jernbanelinjene i stor grad avbefolket på grunn av militiaens harde framferd. – Alle flyktet, forteller Arop. Ved århundreskiftet hadde SPLA revet i stykker store deler av linjene, og togdriften på denne strekningen stanset.

Under plyndringen som militiaen utførte, ble også kvinner og barn fra det sørlige Sudan bortført og brakt nordover til forhold som ifølge menneskerettighetsorganisasjoner minnet om slaveri. Undersøkelser foretatt av Rift Valley Institute viser at flere enn 11 000 mennesker ble bortført fra et større område.

En utenlandsk tjenestemann bemerket imidlertid at mens togene på 1990-tallet fungerte som et "terrorredskap", ser de nå ut til å ha blitt et valgtriks. Valg skal etter planen holdes i april, men opposisjonspartiene krever en utsettelse.

En ny start

Gjenåpningen av jernbanelinjen binder sammen hovedstaden i Western Bahr el Ghazal i sør, Wau, med Darfur og Khartoum gjennom Babanusa. Begivenheten ble markert med et massemøte der både Sudans president Omar el Bashir og Sør-Sudans president Salva Kiir holdt tale.

David Gabriel Makwer er en av tre politimenn i Sør-Sudans jernbanepoliti. I skyggen av et tre på stasjonen i Wau forteller han at de fleste av byens innbyggere kom til gjenåpningsmarkeringen den 11. mars, og at stemningen var veldig positiv, med musikk og feiring på gaten og i lokale media.

Den gode stemningen ved gjenåpningen av jernbanen i Wau var imidlertid preget av sterke politiske overtoner. Ifølge Arop er det godt mulig at de symbolske og økonomiske innvirkningene av gjenåpningen kan ha påvirket folks meninger om politikk og om hvorvidt Sør-Sudan bør forbli en del av Sudan, men ettersom begivenheten finner sted så nær slutten av overgangsperioden, mener han at påvirkningen kommer for sent.

Les mer om Sudan i Bistandsaktuelts FOKUS - Skjebnetime for Sudan