- Piratnettverkene er intakte

Norge har brukt flere hundre millioner kroner på militæroperasjoner for å stoppe den somaliske piratvirksomheten til sjøs, men lite på de grunnleggende årsakene til virksomheten, ifølge en fersk rapport om norsk Somalia-bistand som Bistandsaktuelt omtalte forrige uke.

Norad har bestilt rapporten som er skrevet av Scanteam-konsulent Vegard Bye. Sammen med den somaliske konsulenten Sagal Abshir, påpeker Bye at norsk pengebruk for å stoppe somaliske pirater ute på havet, er skremmende høy, sammenlignet med de summene som er brukt på de underliggende årsakene til virksomheten.

- Krevende situasjon

- Norge har hatt et stort engasjement i Somalia gjennom flere år. Situasjonen i landet er krevende, men Norges innsats har bidratt til positive endringer på en rekke områder. Først og fremst har norsk bistand gått til å redde liv og hjelpe folk i krise gjennom humanitær innsats. Vi bidrar også til positive endringer innen utdanning, politikk, politi og justisvesen. Fremover vil vi ha mer fokus på politisk stabilisering og utviklingsrettede tiltak, og vi vil fortsatt gi humanitær støtte der det er behov, sier statsekretær hos utviklingsministeren Arvinn Gadgil (SV) til Bistandsaktuelt.

Somalisk piratvirksomhet har ifølge de siste anslagene fra Verdensbanken kostet verdensøkonomien svimlende 18 miliarder dollar. Over 40 land deltar i kampen mot piratene i Aden-bukta, der Norge og fregatten KNM Frithjof Nansen nå leder den internasjonale operasjonen Ocean Shield.

Fra 2009 til 2012 brukte det norske forsvaret vel 220 millioner kroner på operasjonene i Aden bukta. I år har Norge sagt ja til å bruke ytterligere 60 millioner på å lede operasjonen utenfor den somaliske kyst. Disse summene kommer i tillegg til kostnadene ved å være en del av NATOs stående marinestyrke; som for 2013 er 94 millioner kroner.

 "Opp mot de ufattelige kostnadene (på havet red.anm), er det som har blitt investert i arbeidet med å angripe de underliggende årsakene til piratvirksomhet i Somalia helt overskygget", heter det i Scanteam-rapporten som påpeker at pengebruken "sender et veldig spesielt signal til den somaliske befolkningen".

- Bred tilnærming

- Man løser ikke piratproblemet til havs. Det er noen helt feil dimensjoner i hvordan man bruker pengene. Norsk bistand burde brukes på gjenreising av fiskerier og på infrastruktur. Det ville gitt arbeid til ungdom. Når Norge velger å bruke så mye penger på marineoperasjoner, burde man også øke bevilgningene på land, uttalte Bye til Bistandsaktuelt forrige uke.

- Piratvirksomheten er organisert kriminalitet og er alvorlig destabiliserende, ikke bare for Somalia, men for regionen rundt og internasjonal handel. Mange land har derfor brukt store penger over militære budsjetter for å bekjempe dette. Mens den militære innsatsen til sjøs har bidratt til å få antall kapringer av internasjonale skip ned mot null, er jeg tydelig på at løsningen på piratkriminalitet ligger på land, sier Gadgil til Bistandsaktuelt.

Statssekretæren fremhever at Norge gjør en betydelig innsats inne i Somalia for å gjøre noe med årsakene til piratvirksomheten, med rundt 500 millioner kroner i bistand i 2013.

- Vi har en bred tilnærming til piratbekjempelse, deriblant å støtte etterforskningskapasitet i regionen, styrke Somalias justissektor og fengselsvesen, og gi støtte til yrkesskole og omskolering for tidligere pirater. Politisk stabilitet og utvikling av arbeidsmuligheter vil også bidra til å begrense kriminalitet.

- Liten langsiktig effekt

Hvert år passerer 20000 skip, rundt 1000 norske, gjennom Aden-bukta. FNs sikkerhetsråd har oppfordret alle land til å bidra i bekjempelsen av piratvirksomheten. Formålet er ikke bare å trygge skipsfarten, internasjonal handel og sjøfolkenes hverdag, men også å bidra til å trygge og stabilisere Somalia. Scanteam-konsulent Bye mener også redere har et ansvar for å trygge Somalia på land - ikke bare bruke penger på sikkerhet til sjøs.Scanteam-konsulent Bye mener også internasjonale redere må ta grep og bidra til å løse problemet.

- Jeg mener norske skipsredere og oljeselskaper som er avhengig av trygge skipsleier har et ansvar. Mye kunne oppnås med svært beskjedne investeringer. Puntland har for eksempel en meget dyktig planminister med norsk bakgrunn som nå utarbeider en utviklingsplan basert på deltagelse fra lokalsamfunn. Han vil være en god partner for norsk privat sektor. Og det er ikke et argument at piratvirksomheten nå nesten er utradert. Årsakene til piratvirksomheten er ikke forsvunnet, sier Bye.

Det er, leder for Rederiforbundets beredskapssekretariat, Haakon Svane enig med Scanteam-konsulenten i:

- Ingen er mer klar over enn norske rederier at de langsiktige problemene rundt somalisk piratvirksomhet, ikke er løst. Det gjelder alle som jobber i rederiene og på båtene. Vi vet at piratnettverkene er intakte og at piratenes bakmenn ikke er arrestert. Det er for tidlig å senke skuldrene, sier Svane.

- Lite av det totale arbeidet mot piratvirksomhet har hatt langsiktig effekt på land, sier han.

De fire siste årene har Norges Rederiforbund sammen med Den Norske Krigsforsikring for Skip (DNK), støttet et prosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp i Puntland med seks millioner kroner. Prosjektet har som målsetting å skape alternative leveveier for eks-pirater og arbeider også mot nyrekruttering av pirater.

- Prosjektet har vært vellykket. Vår støtte var den første i sitt slag i internasjonal sammenheng. Støtten gjenspeiler at den norske rederinæringen tidlig så den konteksten piratvirksomheten foregår i. Vi ønsket å vise at vi er for Somalia, samtidig som vi er mot piratvirksomheten, sier Svane.

- Vi tar ansvar

- Så vi tar allerede et ansvar på land, i Somalia. Men det betyr ikke at vi mener at rederiene skal stå ansvarlig for piratenes angrep på sjøfolk ute på havet. Hovedansvaret for å hjelpe Somalia på rett kjøl må ligge hos landet selv og hos norske og internasjonale støttespillere på myndighetssiden. Rederinæringens hovedansvar er ikke å løse Somalias kriminalitetsproblemer men å sørge for god beskyttelse for sjøfolkene der ute.

Norske rederier bruker rundt en miliard kroner årlig for å trygge norsk skipsfart mot somaliske pirater.

Svane at langsiktige utviklingsprosjekter på bakken i Somalia er svært krevende i den situasjonen det krigsherjede landet nå befinner seg i:

- Vi håper at Somalia nå beveger seg inn i en post-konfliktfase som tillater langsiktig gjenoppbygging og ikke bare akutthjelp. Vi ser lyspunktene, og krysser fingrene. Landet har et stort potensial, også maritimt. Men gode prosjektpartnere vokser ikke på trær i Somalia. Derfor trengte vi en solid partner med bedre forutsetninger enn oss for å følge opp prosjektet i Puntland. Dagens modell fungerer bra. Vi spleiser med NORAD på støtten, og lener oss på NORADs forvaltningskompetanse. Kirkens Nødhjelp har levert resultatene på bakken. Når pilotperioden løper ut ved nyttår håper vi flere bedrifter blir med på spleiselaget.