– Vi må tenke nytt om norsk bistand

Norad la i dag fram bistandsstatistikk for 2024. Tallene viser nedgang i internasjonal bistand på sju prosent i 2024, etter mange år med vekst. Også norsk bistand gikk ned i fjor, og mindre av bistandspengene gikk til de fattigste landene. 

Ingjerd Schou, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité for Høyre, mener de store endringene vi ser internasjonalt, med massive kutt fra blant annet USA, Storbritannia, må få følger også for norsk bistand. 

– Med så dramatisk nedgang i den internasjonale bistanden må Norge, andre land og organisasjoner tenke nytt om bistand. Vi må ha langt større oppmerksomhet på hvordan midlene brukes, heller enn å være opptatt av prosentene. Vi må redusere administrasjons-kostnadene og samarbeide på en helt annen måte, sier hun.

Schou mener at organisasjoner må samarbeide mer og unngå duplisering og parallelle strukturer.

Ukraina var det klart største mottakerlandet av norsk bistand i 2024, med 9,3 milliarder i øremerket bistand. Det europeiske landet fikk mer norsk bistand enn hele Afrika til sammen. Schou tror diskusjonen om dét er riktig prioritering vil komme når situasjonen i Ukraina endrer seg. 

– Skulle situasjonen i Ukraina bli annerledes, vil det aktualisere diskusjonen om prioriteringer av så store midler dit, når vi ser at behovene andre steder i verden er så store, sier hun. 

Aukrust: – Global paradigmeskifte

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) poengterer at selv om den samlede internasjonale bistanden sank i 2024, vil fallet bli dramatisk større i år.

– Globalt vil lite være som før, sier han i en pressemelding. 

Til tross for at norsk bistand gikk noe ned i 2024, var Norge det eneste landet i OECD som ga mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand i 2024. 

– Vi står midt i et bistandspolitisk paradigmeskifte. Samtidig illustrerer 2024-tallene at Norge er en forutsigbar partner for utvikling med et høyt bistandsnivå. Det vil Arbeiderpartiet prioritere fremover, fordi vi vet at uro ute i verden fort kan bli uro i Norge. Derfor bidrar bistanden til trygghet for fremtiden, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Ukraina var den desidert største enkeltmottakeren av norsk bistand i fjor, mens den norske bistanden til de fattigste landene gikk ned. 

– Å holde et høyt nivå på bistanden til de aller fattigste er viktig, fordi de i liten grad kan bruke markedskreftene til å løse fattigdommen. For å sikre at mest mulig av den såkalte gavebistanden går til de fattigste, må vi se på mer alternativ finansiering for andre utviklingsland. Dette inkluderer å stimulere til private investeringer. Her er garantiordningen for fornybar energi og Norfund viktige instrumenter, sier utviklingsministeren.

– Norge kan ikke ta større ansvar

Fremskrittspartiets Morten Wold mener prioriteringen av bistand til Ukraina er helt riktig.

– Vi må støtte Ukraina i deres frihetskamp, og det skal vi fortsette med. Uten deres frihet er vi mer sårbare. Vi kan ikke risikere at Putin går seirende ut av krigen, for det vil føre til at Russland kan komme til å angripe andre land, inkludert vårt eget. Vår støtte til Ukraina er stor, og den kan gjerne bli større, sier Wold.

– Er det ikke et dilemma at vi kutter i bistanden til fattige land, til klima, utdanning?

– Vi skulle gjerne hjulpet mange flere, men Fremskrittspartiets politikk er å hjelpe i våre nærområder. Vi vil legge oss på FNs anbefaling på minste nivå når det gjelder bistand, og det er 0,7 prosent av BNI. Det vil gjøre at vi kan spare 15 milliarder kroner. Det er penger som vi kan bruke på å bedre skoleverk, helsevesen og eldreomsorg i Norge. Vi kan ikke hjelpe alle.

Wold mener den globale nedgangen i bistand ikke krever at Norge må ta større ansvar.

– Selv om Norge er et rikt land, er det ikke utømmelige midler her. Derfor må vi være kritiske til hvem vi gir penger og hvor mye, og at pengene kommer dit de skal og ikke forsvinner i korrupsjon.

– Norge må være en bauta

– Vi har hele tida sagt at det er store behov i Ukraina og at det er viktig å støtte Ukraina. Men det må ikke gå på bekostning av fattige land og de store behovene de har. Vi ser nå at det er det som har skjedd, og det er svært uheldig, sier Gunvor Knag Fylkesnes. Hun er direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna. 

Hun mener de store kuttene i internasjonal bistand som begynte i 2024 og fortsetter i 2025, vil ramme fattige land hardt.

– Nedgangen i internasjonal bistand skjer på verst tenkelig tidspunkt. Behovene øker globalt. Og kuttene rammer de som trenger det aller mest, blant annet barn i kriser. De står nå uten mat og uten beskyttelse. Dette er en enorm barnerettighetskrise, sier hun.

Knag Fylkesnes skryter av Norge for å opprettholde et høyt bistandsnivå, men understreker at det er viktig at Norge prøver å påvirke andre land til å endre kurs.

– Når andre land kutter, må Norge øke og legge press på andre land for å gjøre det samme. Vi trenger Norge som ledestjerne og bauta, sier hun.

Forventer opprydning i bistandsbudsjettet

– 2024-tallene er interessante, men vi vet alle sammen at hele verden endret seg i januar 2025. De pågående bistandskuttene til USA og andre donorer undergraver den globale humanitære infrastrukturen, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge.

Hun mener det skaper en helt annen situasjon.  

– Norges respons bør være en storsatsing på lokalt ledet humanitær innsats, som er mer kostnadseffektiv og får mer hjelp ut av hver krone. Caritas forventer at det kommer en opprydning i bistandsbudsjettet, der globale fellesgoder og utgifter til flyktninger i Norge finansieres over andre poster. 

Rosendorf Joys er på vei tilbake til Norge etter et feltbesøk i Transnistria – der de humanitære behovene er store. Her så hun med egne øyne betydningen av bistand. 

– Det vil nå også komme en diskusjon om bistandens begrunnelse og legitimitet. I den forbindelse er det viktig å understreke at bistand virker, og at vi må fortsette med det. Selv om bistand ikke løser ulikheter og den globale fattigdomskrisen alene, er det et av flere virkemidler. Fremover blir det viktig med kostnadseffektiv og bærekraftig lokalt ledet utvikling, mener Rosendorf Joys. 

Ifølge Arne Næss-Holm, som er konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, har de lenge advart mot en utvanning av internasjonal og norsk bistand. Norads tall bekrefter denne bekymringen, mener han.

 – Vi forventer konkrete tiltak fra regjeringen for å stanse utvanningen når revidert nasjonalbudsjett legges frem torsdag. Regjeringens solidaritet med Ukraina er viktig og riktig, men regningen må ikke sendes til verdens fattigste, sier Næss-Holm.

Les også: 

Norsk bistand gikk ned i 2024 – Europa største mottaker