Revidert bistandsbudsjett: Her er kuttene og økningene

Regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett torsdag morgen. Budsjettet inneholder flere endringer på bistandsfeltet. 

Matsikkerhet, fisk og landbruk, som var et høyt prioritert område mens Senterpartiet var i regjering, kuttes med 150 millioner kroner. Utdanningsstøtten kuttes også med 68 millioner kroner og støtten til Forskningsrådet med 56 millioner kroner.

Størst er likevel kuttet på posten «Flyktningtiltak i Norge».  

«Bistandsbudsjettet foreslås redusert med 927,2 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett, til 57,1 milliarder kroner i 2025. Dette tilsvarer én prosent av BNI-anslaget i nasjonalbudsjettet 2025, en reduksjon fra 1,01 prosent i saldert budsjett 2025. Hoveddelen av reduksjonen skyldes lavere flyktningutgifter i Norge som refunderes over bistandsbudsjettet», skriver regjeringen i budsjettforslaget. 

På pluss-siden har Ap-regjeringen prioritert likestilling i form av mer støtte til seksuell og reproduktiv helse, et område der USA under Trump har varslet store kutt. Frie medier i Sør- og Øst-Europa og Syria får også økte bevilgninger. Det samme gjelder FNs befolkningsfond (UNFPA) og FNs arbeid med klimaforhandlinger. 

– Norge vil utgjøre en forskjell

– Vi prioriterer opp kvinners rettigheter, ytringsfrihet og gjenoppbygging av Syria. Totalt omprioriterer vi 259 millioner kroner på bistandsbudsjettet i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til Panorama. 

– Hva skyldes disse endringene?

– Vi mener at det er her vi kan utgjøre størst forskjell. Det handler også om at det som er viktig for oss her hjemme, også skal være viktig ute. Flere av disse områdene er rammet hardt av andre lands bistandskutt, og det er få andre land som vil prioritere opp disse områdene, svarer ministeren. 

Første års utgifter til mottak av flyktninger i Norge dekkes også av bistandsbudsjettet. Regjeringen opplyser nå at de har nedjustert anslaget for antall flyktninger som vil ankomme Norge i år, i hovedsak på grunn av færre ankomster fra Ukraina. 

Posten er redusert med hele 844 millioner kroner. Kuttet, som ikke kompenseres i form av økninger for andre poster på bistandsbudsjettet, har fått Redd Barna og Kirkens Nødhjelp til å reagere sterkt. 

Endret bistand i en endret virkelighet

I et debattinnlegg i Panorama onsdag skrev Care Norges generalsekretær Kaj-Martin Georgsen at «når virkeligheten endres, må også bistandsbudsjettet gjøre det». 

– Jeg er i prinsippet enig med Care om at Norge må tilpasse seg en ny virkelighet. Hovedutfordringen er at vi ikke vet hva den nye virkeligheten er, sier Aukrust.

– Et stort reformarbeid i FN er satt i gang, og det knyttes stor usikkerhet til hvor USA vil lande i bistandsspørsmålene sine. Det kom også tydelig frem i Norads framskrivning som ble presentert på «Tall som teller» denne uken. Gjør vi store grep i budsjettet nå, risikerer vi å forsterke skjevheter når vi ser mer konturene av hvordan det nye bistandslandskapet ser ut, fortsetter han.

– I Norges egeninteresse

Georgsen mener også i sitt innlegg at det er på tide å snakke åpent om at bistand er i Norges egeninteresse. 

– Hvordan vektlegger regjeringen hensynet til norske egeninteresser i bistanden i revidert budsjett?

– Jeg har snakket om hvorfor bistand også er i Norges egeninteresse fra første dag jeg var minister. Så, det er kanskje andre han tenker på enn meg når han skriver dette. 

Men en stabil og regelstyrt verden med et sterkt FN som utgangspunkt for internasjonalt samarbeid, er i Norges interesse, og alle postene på bistandsbudsjettet bidrar til det, legger han til.

– Flere verdikamper 

– Penger er selvsagt viktig for å gjennomføre politikk, men det paradigmeskiftet som bistanden står i nå handler om så mye mer enn det, sier Aukrust.

Han understreker at verdikamper utspiller seg.

– Rettigheter vi har kjempet så hardt for står for fall. Det skal ikke være noen tvil om hvor Norge og jeg står i disse kampene, sier han. 

Senterpartiet kritisk

Senterpartiet støtter den økte satsingen på kvinners og skeives rettigheter. Samtidig reagerer partiet på at regjeringen kutter støtten til matsikkerhet. 

– Det er beklagelig at disse midlene omprioriteres fra det viktige arbeidet med matsikkerhet og matrelatert klimatilpasning, sier Senterpartiets stortingsrepresentant Bengt Fasteraune.

Han mener matsikkerhet er mer aktuelt enn noen gang «i en verden med økende befolkningsvekst, klimaendringer, økonomisk ulikhet og konflikter».

– Tilgang på tilstrekkelig, trygg, og næringsrik mat er grunnleggende for et velfungerende samfunn. Da vi satt i regjering prioriterte vi derfor matsikkerhet, både gjennom kortsiktig humanitær bistand for matsikkerhet, men også gjennom innsats for å legge til rette for økt klimatilpasset produktivitet i landbruket, fortsetter han.