FN håper på norsk giverglede etter valget

Foreløpig har ikke resesjonen rammet tilgangen på ressurser for nødhjelpsoperasjonene i verden. Men likevel er situasjonen alvorlig, ettersom den humanitære situasjonen påvirkes av krisen.

- Den økonomiske krisen har en betydelig, muligens også dramatisk effekt på de humanitære behovene. Det har vært fokus på konsekvensene i de utviklede landene, men de største konsekvensene på lang sikt vil være i de fattige landene, og da særlig for de mest sårbare gruppene her, sier FNs nødhjelpskoordinator John Holmes, som etterfulgte Jan Egeland i jobben som visegeneralsekretær.

Han frykter at mindre investeringer, færre jobber, mindre tilbakesending av penger fra slektninger i utlandet og høyere priser vil ramme de fattige hardt.

Oppmuntrende så langt

- Så lang er giverbildet relativt oppmuntrende. De fleste giverne, inkludert Norge, har hele veien sagt at de vil opprettholde bistanden, både til langsiktig utvikling og humanitære kriser. Så langt har de holdt sine løfter. Land som Italia og Irland har slitt med å holde nivået, men de er ikke blant de store giverne, sier Holmes.

De nordiske landene, Storbritannia, USA, Canada og Nederland er blant de viktige giverne som har klart å opprettholde bistanden. Samtidig har Spania og Tyskland økt budsjettene sine de siste årene.

- Så langt har vi klart å overleve, men problemet er at behovene blir større, sier Holmes.

Han viser til situasjonen i Sudan, Somalia og Afghanistan, samt de nyere krisene i Jemen og Pakistan.

- Klimaendringer øker behovene og vil også gi nye behov i fremtiden, påpeker Holmes.

Spent på valget

FNs nødhjelpskoordinator er godt informert om at det snart er valg i Norge. Han vil nødig bli en del av den norske valgkampen, og kommenterer konsekvent ikke enkeltpartier. Fremskrittspartiets alternative budsjett viser kutt på ni milliarder i bistanden, mye av det er FN-bidrag. Dette virker å skape en viss bekymring hos nødhjelpskoordinatoren.

- Jeg skal ikke blande meg inn i den norske valgkampen, og uttrykke preferanser for det ene eller andre partiet. Det jeg uansett håper er at Norge vil forbli det de har vært i mange år - ikke bare en betydelig giver, men også en viktig politisk støttespiller for FN og spørsmål om utvikling og humanitære behov. Det vil være synd om dette ikke vil være ståstedet lenger, sier Holmes.

Norge fremstår som forutsigbar og til å stole på, noe som er viktig for FNs nødhjelpskoordinator. Et av tiltakene mot politiske skifters innvirkning på bistand og nødhjelp, er å forsøke å spille på flere givere enn i dag.

- Vi må utvide giverbasen, slik at vi ikke blir så sårbare for endringer hos en stor giver, sier Holmes.

Humanitær bistand er en av få budsjettposter hos Fremskrittspartiet som får en økning i budsjettet. Denne stabiliteten uavhengig av parti gjenkjennes internasjonalt, der nødhjelpen gjerne er mer populistisk orientert og enklere å forstå enn den langsiktige bistanden.

- Nødhjelp er veldig synlig og akutt. Årsakene ser du på TV-skjermen din hver dag. Den kommer til folk umiddelbart, risikoen for korrupsjon er lavere fordi hjelpen ikke går via myndighetene, men til FNs nødhjelpsorganisasjoner eller internasjonale ikke-statlige organisasjoner. Det derfor litt enklere å verne om dette enn den langsiktige bistanden, fastslår Holmes.