Frykt i håpets land

De dro til Sør-Afrika i håp om et bedre liv. De ble møtt med fremmedhat og vold.

Publisert

En steinkast fra en sandstrand der familier bader og soler seg i helgene ligger Bluewaters, en leir for internt fordrevne. De som bor her ble drevet fra sine hjem under en voldsbølge i mai i fjor, da fattige sørafrikanere gikk til angrep på utlendinger fra andre afrikanske land.

For et år siden var det 20.000 redde utlendinger stuet sammen i leier i denne delen av Sør- Afrika. Lenger nord i området rundt Johannesburg var det enda flere.

Det er ikke lenger mange som bor i de hvite teltene i leiren. I mai i fjor gikk gjenger med fattige sørafrikanere til angrep mot innflyttere fra Zimbabwe, Somalia og andre afrikanske land. Flere ble drept, mange hundre ble såret. Utlendingene flyktet fra sine hjem. Noen havnet i midlertidige leirer, andre okkuperte kirkesaler. Nå vil myndighetene stenge alle leirene. Sør-Afrika skal ikke ha flyktningleirer eller leirer for internt fordrevne.

Over seks nasjonaliteter er representert i Bluewaters-leiren. FN og myndighetene mener faren er over, og har tilbudt familier 3500 kroner for at de skal forlate leirene og gjenetablere seg i lokalsamfunn i de fattige bydelene på slettene øst for Cape Town.

– I Kapp-området er det bare 460 mennesket igjen i leirene. De andre har valgt å vende tilbake til lokalsamfunnet de flyktet fra, sier Lawrence Mgbangson, regionalrepresentant for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Han mener de som er igjen i leirene riktignok er redde, men at de vil presse UNHCR til å sende dem til et annet land.

Samtidig innrømmer FN-organisasjonen at mange av utlendingene som ble drevet fra sine hjem i mai 2008 nå bor i kummerlige kår og går arbeidsløse i landets storbyer. Mange har problemer med å skaffe seg jobb fordi de ikke har oppholdstillatelsen i orden.

Fortsatt vold

I leirene, som ligger i nærheten av et feriested ikke langt fra Cape Town, sitter traumaene fra fjorårets overgrep dypt. Folk tror ikke det er trygt å igjen slå seg ned blant sørafrikanere i fattigstrøkene.

En gruppe somaliske menn henter fram en av kollegaene, drar opp genseren hans og viser fram det store arret han har på magen.

– Han dro tilbake til Khayalitshe (en lokal bydel. red.anm.) og ble skutt, sier Mustafa Maalim. Han kom til Sør-Afrika for litt over to år siden etter å ha flyktet med båt fra Kisamayo til Mosambik og videre med buss til Johannesburg. I litt over ett år drev han en liten butikk i Khayalitshe.

– I mai ble alle somaliere i bydelen angrepet. Noen av mine venner ble drept. De stjal alt jeg eide.

Jeg ønsker ikke lenger å bli boende i Sør-Afrika. Det er ikke fred her. Det er ikke fred i mitt hjemland. Men det er bedre å dø i mitt eget land, sier Maalim.

UNHCR og myndighetene har lenge ønsket å stenge alle leirene. Det er ikke strøm eller tilstrekkelig med vann. Lokale hjelpeorganisasjoner får ikke lenger levere mat til leiren.

– Venner utenfor leirene sørger for at vi får mat, sier Abdi Ahmed Ali.

Mistet alt

Kongoleseren Dennis Ramazani har mistet troen på Sør-Afrika. Han drev en liten frisørsalong i Phillippi, på slettene øst for Cape Town. Han mistet alt under angrepene.

– Sørafrikanerne sier at vi tar jobbene deres. Det gjør vi ikke. Vi skaper våre egne arbeidsplasser. Myndighetene vet at det ikke er trygt for oss å vende tilbake til lokalsamfunnene, sier Ramazi.

 Nye angrep

Nylig var det nye angrep mot 2000 utlendinger sysselsatt i et område som forsyner Europa med druer til jul. I et fattige område i nærheten av badebyen Hout Bay fikk alle utlendinger i to av gatene beskjed om å forlate området etter at den lokale gatekomiteen hadde anklaget tre malawiere for å ha voldtatt en treåring.

Priscilla fra Zimbabwe bor i et telt sammen med sitt barn, moren og en søster. De ble utvist fra boligen de leide i en av nabobyene under volden i fjor.

– Folk lo da vi ble frastjålet alt. De truet med å drepe oss dersom vi kom tilbake. Vi har forsøkt å drive litt gatehandel de siste månedene, men opplever stadige trusler, sier Priscilla. Hun er redd for å reise tilbake til Zimbabwe der det kommer stadige meldinger om politiske vold, og hun er redd for å bo blant sørafrikanere.

Powered by Labrador CMS