Minst 1,5 milliard kroner står «på bok», hvorav minst 300 millioner kroner er gitt av Norge. Nå har Norge stanset utbetalingene til fondet. Pengene har Verdensbanken fått utbetalt av ulike giverland, men de har foreløpig ikke klart å bruke midlene i det lutfattige Sør-Sudan. 

Fondet har fått store midler fra ulike giverland. Det er styrt av Verdensbanken og var tiltenkt en helt sentral rolle under utviklingsarbeidet. Men på tross av at Sør-Sudan er ett av de aller fattigste områdene i verden, har det vist seg vanskelig å foreta raske utbetalinger og finne gode tiltak.

Problemene har vært der i flere år, og flergiverfondet er nå blitt en vedvarende hodepine for Norge og de andre giverne.

To fond

Da fredsavtalen mellom regjeringen i Khartoum og opprørsbevegelsen SPLM ble undertegnet i 2005, ble det opprettet to såkalte flergiverfond (Multi Donor Trust Funds). Disse fondene skulle være det internasjonale samfunnets viktigste kanal for gjenoppbyggingen i Sudan etter flere tiår med krig. Ett fond var rettet mot nasjonal gjenoppbygging – med særlig fokus på nord, mens ett annet fond var innrettet mot gjenoppbygging i sør. 

Fra alle hold ble det vektlagt at det var helt avgjørende for utviklingen og fredsprosessen at disse fondene var effektive, slik at folk i Sudan raskt ville merke forbedringer. Dette gjaldt særlig i det lutfattige Sør-Sudan. Etter noe tautrekking med FN var det Verdensbanken som fikk ansvaret for å administrere fondene. 

Under giverkonferansen i Oslo i april 2005 ble det lovet nærmere tre milliarder kroner i støtte til de to fondene. Norge gikk foran som et godt eksempel og lovet å gi om lag 650 millioner kroner, hvorav mesteparten skulle brukes i sør.

Raskt problemer

Det viste seg raskt at å dele ut penger på et givermøte i Oslo er enkelt, mens det er noe ganske annet å skape utvikling på bakken i Sør-Sudan. Da Bistandsaktuelt besøkte Sør-Sudan våren 2006 var frustrasjonen allerede stor. I Juba, Sør-Sudans hovedstad, var folk irriterte over at de ikke hadde merket noen forbedringer til tross for et mylder av utenlandske bistandsarbeidere som freste rundt i hvite landcruisere. Sørsudanske myndigheter var oppgitt over Verdensbankens byråkrati og president Salva Kiir hadde allerede reist ens ærend til Washington for å ta opp problemene med Verdensbankens toppledelse. 

1,5 milliarder ubrukt

Ett drøyt år senere besøkte Sør-Sudans president Salva Kiir Norge, og benyttet anledningen til å komme med krass kritikk av Verdensbankens arbeid.

 – Banken svikter Sør-Sudan, hevdet en oppgitt Kiir. 

På den samme pressekonferansen sa utviklingsminister Erik Solheim at han trodde problemene med flergiverfondet i Sør var løst, men at UD skulle kikke nærmere på saken. 

Verdensbanken avviste på sin side kritikken fra Salva Kiir og hevdet at det hadde vært betydelig fremgang det siste året. Banken viste også til at mye av problemene skyldtes manglende kapasitet hos sørsudanske myndigheter. Bankens egen rapport for 2007 viser at flergiverfondet for Sør-Sudan i løpet av perioden 2005-2007 kun hadde brukt drøyt 30 prosent av pengene fondet hadde fått innbetalt. Av de over 2,1 milliarder kronene giverne hadde levert for å skape utvikling i Sør-Sudan, hadde fondet bare brukt om lag 630 millioner kroner. Det betyr at det i desember 2007 sto nærmere 1,5 milliarder kroner ubrukt. 

Minst 300 millioner

Norge har hele tiden vært en av de største bidragsyterne til fondet for Sør-Sudan og hadde totalt gitt om lag 420 millioner kroner til flergiverfondet for sør i perioden 2005-2007. Hvis man regner med at om lag 30 prosent av de norske innbetalingene i den samme perioden ble brukt, betyr det at over 290 millioner norske bistandskroner sto ubrukt i slutten av 2007. Og det var bare i fondet for Sør-Sudan, trolig sto over 100 millioner norske bistandskroner ubrukt også i fondet for nord.

Stopp

I Verdensbankens rapport for de to flergiverfondene for Sudan for 2007, heter det at problemene med trege utbetalinger i hovedsak er løst. Fra norsk siden valgte man å stanse utbetalingene til flergiverfondet for nord i 2008, mens man økte utbetalingene for fondet for utvikling i sør. 150 millioner kroner ble utbetalt til dette fondet, som altså allerede hadde 1,5 milliarder kroner stående ubrukt. Våren 2009 ble man i UD imidlertid klar over at fondets effektivitet hadde vært enda dårligere i 2008 enn i 2007. Norge og de andre giverne ble da enige om også foreløpig å stanse utbetalingene til flergiverfondet for sør. 

UD: – Har vært vanskelig

Hans Jacob Frydenlund, avdelingsdirektør for Afrika-seksjonen i UD, nøler ikke med å fastslå at ting ikke har gått etter planen i Sør-Sudan.

– Det har vært store utfordringer, særlig knyttet til lokale myndigheters kapasitet og Verdensbankens tilstedeværelse på bakken i Sør-Sudan. Norge har hele tiden presset på for å få flergiverfondene til å fungere bedre, men av en rekke grunner har det altså vist seg vanskelig, sier Frydenlund. 

Han understreker at det ikke ligger noen dramatikk i at Norge og flere andre givere nå utsetter utbetalingene til fondet for sør.

– Burde man ikke fra norsk side funnet andre kanaler tidligere?

– Det har vi gjort allerede. Blant annet har vi kanalisert mer bistand gjennom frivillige organisasjoner enn opprinnelig planlagt. Hensynet til svak lokal kapasitet gjorde at det har vært bred enighet om at man skulle satse på få store fond. Det tok også tid før man fant ut hvor store problemene var. Vi bør gå grundig gjennom erfaringene fra Sudan og se på hva vi kan lære av dette. 

Frydenlund går ikke med på at man kan gi bistandsfiaskoen som fondene representerer skylda for at situasjonen er så vanskelig som den er nå i Sør-Sudan.

– Det blir alt for enkelt. For det første har Sudan store oljeinntekter, bistanden er bare en mindre del av ressursene til disposisjon. For det andre utgjør fondene bare en del av den totale bistanden. For det tredje har faktisk fondet bidratt til flere større program. Problemet er at det har gått saktere enn ønsket. 

– Norge har lovet å støtte Sudan med 2,5 milliarder kroner fram til 2011. En betydelig del av disse pengene var planlagt kanalisert gjennom flergiverfondene. Hva gjør dere nå?

– Dette jobber vi med. Det er klart at det finnes muligheter både i regi av FN, av frivillige organisasjoner, gjennom ulike lokale fond og gjennom enkelte bilateral tiltak. En samlet tilnærming til dette er ett av temaene på et givermøte i Ottawa i slutten av september. 

– Det står nå trolig flere hundre millioner norske bistandskroner «på bok». En del av disse pengene har trolig stått ubrukt lenge. Er det aktuelt å be om å få tilbakebetalt penger?

– Ikke for øyeblikket. Men vi følger situasjonen tett.

– Riktig å stanse utbetalinger

Både Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen er glade for at Norge har stoppet utbetalingene til flergiverfondet for Sør-Sudan.

– Våre erfaringer med Verdensbankens fond for Sør-Sudan er rett og slett ekstremt dårlige. I ett tilfelle ble en av våre søknader hengende i Verdensbankens byråkrati i to år uten at noe skjedde, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson. 

Hun mener at det mest alvorlige med problemene knyttet til flergiverfondet i sør er at den trege utbetalingstakten har rammet folk i Sør-Sudan.

– Ineffektiviteten har bidratt til at folk ikke har sett forbedringer på bakken. Situasjonen i Sør-Sudan er veldig vanskelig nå. Vi har ingen tid å miste, sier Rasmusson. Hun får støtte av utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp, Ann-Kristin Sydnes.

– Her er det åpenbart at noe har gått veldig galt, og det er ille at så store summer står ubrukt når behovene er så enorme som de er. Det er flere eksempler på at slike fond har fungert andre steder, men de må tilpasses de lokale forholdene. Jeg tror det er klokt at Norge nå stanser utbetalingene til flergiverfondet og går svært kritisk gjennom erfaringene fra Sudan, sier Sydnes.