Valginnspurt og økt spenning i Malawi

Det er seks presidentkandidater, men hovedslaget står mellom John Tembo fra opposisjonspartiet Malawi Congress Party (MCP) og den sittende presidenten Bingu was Mutharika fra det regjerende Democratic Progressive Party (DPP).

19. mai er datoen for presidentvalget og valget til de 193 plassene i nasjonalforsamlingen. I den ene enden av ringen står dagens president Bingu wa Mutharika, leder av regjeringspartiet DPP, i den andre den gamle diktatorens høyre hånd, John Tembo fra Kongresspartiet. Han har støtte fra partilederen som overtok makten etter Banda, da demokratiet gjorde sitt inntog, Bakili Muluzi.

På forhånd var eks-president Muluzi ansett for å være Mutharikas sterkeste utfordrer, men 20. mars ble han forkynt beskjeden fra den nasjonale valgkommisjon: «Du får ikke stille.»
Noen begrunnelse ble ikke gitt. Den framkom først i valgkommisjonens uttalelser til pressen. Ifølge valgkommisjonens leder måtte landets konstitusjonelle regler tolkes slik at en president maksimalt ville kunne stille i to påfølgende fem-årsperioder. Og det hadde allerede UDFs partileder Muluzi gjort, siden han satt som president i perioden 1994-2004.

Går sammen.

Selv om Muluzi akter å ta saken til retten, har han nå innsett at han ikke selv vil kunne stille til valg allerede i mai. I irritasjonen over det som han oppfatter som en politisk avgjørelse påvirket av presidenten, har han nå i stedet bedt sine tilhengere om å stille seg bak den andre opposisjonskandidaten, forretningsmannen John Tembo.

- Jeg vil si til denne nasjononen at Mutharika vil være den første presidenten i Afrika som regjerer for kun en periode for så å tape valget, sa Muluzi på et politisk massemøte sammen med Tembo i Lilongwe.

Tembo har på sin side kritisert valgkommisjonen for å ha trenert å meddele Muluzi at han ikke kunne stille. Ifølge Tembo har kommisjonen hatt masser av tid til å gi Muluzi beskjeden. I stedet skjer det når valget er nært forestående.
Spørsmålet om Muluzis comeback har vært en hovedsak i den sterkt personfokuserte politiske debatten i landet. Mens noen kommentatorer har fordømt Muluzis forsøk på comeback, har andre ment at han skulle tillates å stille på ny.

Alliansen mellom Tembo og Muluzi gjør at mange observatører tror at MCP risikerer å tape valget, dersom det ikke forekommer valgfusk. Både presidenten og Muluzi kommer fra den sørlige delen av landet, men Muluzi har støtte i distrikter der det bor flere velgere enn der Mutharika har sine tilhengere.

Hittil har velgere i Malawi oftest stemt på kandidater fra egne distrikter.

Den sittende presidenten, Bingu was Mutharika har under valgkampen lagt vekt på regjeringens subsidier for å redusere virkningene av matvarekrisen, og det faktum at økonomien er blitt bedre. DPP har en del støtte i byene, men mangler sterk fotfeste på landsbygda.

Mutharika har innrømmet at det blir vanskelig å slå Tembo. Han anklager Tembo for å være medansvarlig for drap av opposisjonelle under det 30 år lange ett-part-regimet til Kiamuzu Banda. Tembo var en av Bandas nærmeste medarbeidere. Tembo benekter anklagene og ber presidenten reise sak mot ham, dersom han har bevis.

Mutharika bruker den statlige kringkastingen til å formidle sitt budskap, mens opposisjonspartiene må ty til de private radiostasjonene.

Alle kandidatene lover det folk vil høre: bedre drikkevann, utdanning, mat, ren energi og bedre helsetjenester og mindre fattigdom.

Arven etter Banda.

- Malawi er et land som sliter med å finne sin form i skjæringspunktet mellom et elitistisk styresett og en mer moderne styreform, sier Norges ambassadør i Lilongwe Bjørn Johannessen. Han viser til både positive og negative utviklingstrekk ved den demokratiske utviklingen i landet.
- Det er positivt at landet siden 1994 har gjennomført flere nasjonale valg og at man har foretatt fredelige maktskifter. Arven etter diktatoren Banda preger på mange måter fortsatt deler av det politiske liv, sier Johannessen.

Presidentstyre.

Ifølge ambassadøren praktiserer Malawi «et sterkt presidentstyre, noe som etter manges mening svekker handlingsrommet for andre styringsorganer». Han viser til at parlamentet sjelden møtes, og at det er presidenten som bestemmer når plenumsmøtene skal skje.
- Dette skyldes delvis handlingslammelse som følge av forholdet mellom regjering og opposisjon, men også at parlamentet ikke har eget budsjett. Parlamentet er nemlig avhengig av midler fra finansministeren som igjen må gå til presidenten, hvis parti er i klart mindretall i parlamentet, sier Johannessen.

Toppstyrte partier.

Samtidig mener han at det kan stilles store spørsmålstegn ved demokratiet internt i partiene. Både presidenten og landets to øvrige politiske toppfigurer, Bakilu Muluzi og John Tembo, har tilnærmet fullstendig kontroll i sine respektive partier - og overlater svært få avgjørelser til sine egne partimedlemmer. I dagens situasjon fungerer partiene i stor grad som propagandamaskinerier for sine respektive ledere.
- Mange malawiere reagerer på at så mye energi bindes opp til striden mellom de tre partilederne, sier Johannessen.