Tanzanias skattemyndigheter vil øke skatteinntektene fra gruvesektoren.

Tanzania: Nervekrig etter massivt krav om gullskatt

1500 milliarder kroner. Det er beløpet Tanzania har sendt som skattekrav til det flernasjonale gullgruveselskapet Acacia. Staten krever dessuten en betydelig eierandel i gruveselskapene i landet. Kravene skaper usikkerhet om nye investeringer i det norske partnerlandet.

Publisert

En strid mellom det største gruveselskap i landet og myndighetene i Tanzania har resultert i et skattekrav som får EUs bot til Google til å ligne småpenger, melder Bloomberg. Det dreier seg om både ordinærskatt, renter og straffegebyrer for perioden 2000 fram til 2017.

Bakgrunnen er at president John Magufuli har en personlig mistanke om at det har pågått en omfattende smugling av mineraler. Samtidig har han en ambisjon om å etablere en videreforedlingsindustri i landet.

Tanzania vedtok nylig to nye lover som:

  • krever at gruveselskaper må reforhandle sine avtaler med staten,
  • øker gruveskatten
  • åpner for at staten skal kunne eie opptil 50 prosent av aksjene i gruveselskaper
  • setter en stopper for mulighetene for bruk av internasjonale meglere og domstoler for å avgjøre tvister.

I en børsmelding fra Acacia Mining heter det at selskapet er uenig i myndighetenes vurdering. Acacia vil overveie alle muligheter og komme tilbake med utfyllende kommentarer på et senere tidspunkt, heter det. Selskapet eiers av Barrick Gold Corporation.

Forhandlinger

Et annet gruveselskap, AngloGold Ashanti, ønsker internasjonal megling i striden med staten om de nye forskriftene. Selskapet henviser til FN-regler.

Acacia Mining driver to gullgruver i Tanzania og omsatte i 2016 for snaut 9 milliarder kroner. Skattemyndighetene i Tanzania mener at selskapet har snytt på skatten siden 2000. Foreløpig er det uklart hva slags bevis myndighetene kan legge fram.

Tidligere i år fikk gruveselskaper forbud mot å eksportere ubehandlet gull og kobber, noe som angivelig kostet har Acacia 8 millioner kroner dagen, skriver Bloomberg. Ifølge Acacias regnskap for første halvår sitter selskapet på nesten 4 tonn ubehandlet gull som det enn så lenge ikke er mulig å få ut av landet.

Tanzania har per i dag ikke anlegg for å videreforedle mineraler i stor skala.

– Selv om det vil sikre regjeringen stemmer, vil ressursnasjonalismen som styrer Tanzanias nye gruvelover undergrave lønnsomheten i landet gruveindustri, skriver The Economist Intelligence Unit i en analyse. De tror at selskapene vil gå med på noen av innstramningene, men at staten vil måtte vike på kravet om at mineraler skal videreforedles i landet. EIU mener president Magufulis regjering kan risikere å tape store statsinntektene fra gruveselskapene dersom striden med de store gruveselskapene blir langvarig.

Gruvevirksomhet bidrar med rundt 10 prosent av statens inntekter.

Usikkerhet blant investorer

Allerede i mai skrev den norske ambassaden i Tanzania i et notat til Utenriksdepartementet at «hyppige politikkjusteringer via forskriftsendringer og presidentdirektiver skaper usikkerhet i privatsektor og blant investorer. Det er spesielt problematisk at vedtak skjer uten konsultasjon med berørte parter og tilsynelatende uten tilstrekkelig utredning av effektene av vedtakene.»

Landøkonom Svein Olav Svoldal påpekte i sitt notat at flere av de største gruvene i landet var midlertidig stengt og mente at dersom gulleksporten ble redusert betydelig så vil det få konsekvenser for landets økonomi.

Han påpekte samtidig at flere investeringsbeslutninger er satt på vent.

Statoil har gjort store gassfunn utenfor kysten av Tanzania. Planen er å bygge et gassanlegg på land for å gjøre naturgassen om til flytende form. Resultatet av diskusjonen mellom Tanzania og Statoil om blant annet skatt vil påvirke om det norske statsoljeselskapet tar en endelig investeringsbeslutning eller ikke i år eller neste år, går det fram av en artikkel i dn.no.

Powered by Labrador CMS