Kritisk til NRKs valgomat:
– Ville blitt en bedre velgerguide om bistand var inkludert

Sist uke ble NRKs valgomat for høstens stortingsvalg publisert. 

Der klikker man seg gjennom ulike spørsmål – om skatt og skole, strøm og helse – og så får man svar, en indikasjon om hvilket politisk parti man er mest enig med.

Statskanalen har to varianter, en «vanlig valgomat – med det viktigste fra norsk politikk» og en personlig variant, der du kan velge «temaer som er viktige for deg». Men NRKs valgomat er ikke stedet å søke svar dersom du er opptatt av bistand og utviklingspolitikk.

– Vi reagerer på at valgomaten ikke tar opp i seg temaer folk er opptatt av, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge til Panorama.

– Utenriks- og sikkerhetspolitikk henger tett sammen med bistanden, og dette er temaer folk er mye mer opptatt av en tidligere. NRK har faktisk selv publisert en artikkel hvor de viser til at dette er den fjerde viktigste saken når velgerne skal stemme, sier hun. 

– Tydeliggjør skillelinjene

Generalsekretæren forteller at Caritas har testet begge NRKs valgomater, «grundig», og innrømmer at noen utenrikspolitiske temaer løftes fram – som «våpenhjelp til Ukraina», om «syriske flyktninger bør vende hjem», og «asylsøknadsbehandling». 

Men Ingrid Rosendorf Joys mener at bistand og internasjonalt samarbeid som tema er fraværende i NRKs valgomat. Hun viser til TV2s valgomat for å tydeliggjøre poenget, der svaralternativer om hvorvidt «Norge bør gi 1 prosent av BNI til bistand» er inkludert.

Caritas-toppen engasjerer seg i temaet fordi hun tror valgomater, ikke minst NRKs, bidrar til å forme ordskiftet før stortingsvalget, hvilke temaer politikerne løfter fram.

– Jeg tror ikke at valgomatene former partienes politikk, men de er nok med på å forme hva folk snakker om rundt lunsjbordet på jobben, hva som blir snakkiser, også i politikernes valgkamp. Og det gjør at bistand og internasjonalt samarbeid, kanskje får mindre fokus enn det ville fått om NRK hadde løftet det frem i sin valgomat.

Hun sier bistanden tydeliggjør skillelinjer i norsk politikk, mener valgomat-spørsmål om temaet ville hjulpet velgerne å skille partiene fra hverandre.

– Jeg tror valgomaten ville blitt en bedre guide for velgerne, dersom bistand hadde  vært inkludert. Og jeg synes det er oppsiktsvekkende at NRK ikke inkluderer en så viktig tematikk, det har de tross alt et særlig ansvar for, sier generalsekretæren.

Hun påpeker at Ukraina-spørsmålet, som er del av NRKs valgomat, ikke er tilstrekkelig.

– Ukraina er selvfølgelig et viktig spørsmål for den norske befolkningen, men nesten alle partiene er nesten helt enige om Ukraina-innsatsen, sier Rosendorf Joys.

– Situasjonen er spesiell

Generalsekretæren påpeker at global bistand gikk ned med syv prosent i 2024, og at bistanden vil reduseres ytterligere med USAs nye kutt. Hun mener det gjør bistand til et spesielt relevant tema for den politiske debatten i Norge frem mot høstens valg

– 2025 er året hvor hele det internasjonale bistandsrigget rakner. Dette er året der bistanden, slik vi kjenner den, med FN og internasjonale organisasjoner, blir helt, helt annerledes. Caritas mener åpenbart at bistand burde inkluderes i valgomater ved alle stortingsvalg, men i år er situasjonen så spesiell at det er særlig oppsiktsvekkende at norske velgere ikke får ta stilling til bistandsspørsmål i NRKs valgomat, sier hun.

– Men i tillegg til valgomaten, har NRK lansert en egen partiguide, der brukerne får mer informasjon om de ulike partienes politikk. Her er «verdens fattige», «Israel/Palestina» og «innvandring» blant temaene som løftes fram, veier ikke det opp?

– Mange medier, inkludert NRK, gjør en utmerket jobb med å skrive om bistand, men valgomaten er jo valgomaten, da – den er en viktig agendasetter for hva som blir temaer i valgkampen, sier Rosendorf Joys.

– Før Russlands invasjon av Ukraina i 2022, svarte bare én prosent at utenriks- og forsvarspolitikk var det viktigste for dem, ifølge Norsk medborgerpanel, som NRK har omtalt. Nå svarer 10 prosent at denne tematikken er viktig. Hva tenker du om det?

– Det er ikke overraskende, for vi har krig i Europa – og det er mange ting som gjør at dette er et tema som kommer nært innpå oss, ikke bare situasjonen i Ukraina, men Gaza, Kongo og Sudan. Jeg tror utenrikspolitikk blir en viktig del av valgkampen, og bistanden er en viktig del av utenrikspolitikken. Jeg tenker at tallene bare underbygger at bistand er en tematikk som burde vært bedre ivaretatt i NRKs valgomat, sier Rosendorf Joys.

NRK: Vanskelige valg

Panorama ringer Marienlyst, for å høre hva man der tenker om valgomat-kritikken.

– Vi har tatt hensyn til at utenrikspolitikk er viktig for folk, men vi har valgt andre deler av utenrikspolitikken, som vi mener er mer til stede i den offentlige samtalen nå, for eksempel Ukraina og Trump, Gaza og toll, sier Kyrre Nakkim, redaksjonssjef for økonomi og politikk i NRK.

Han forklarer at statskanalens valgomat utvikles basert på partienes programmer, samtaler med partiene, undersøkelser i velgergrupper og et eget panel. 

– Så gjør vi vanskelige valg når det gjelder hva vi mener velgerne er mest opptatt av.

Nakkim påpeker at valgomaten har ett spørsmål om bistand, knyttet til USAID-kuttene.

– Men vi kan innrømme at bistand som eget tema røk ut i sluttrunden. Samtidig er det viktig å påpeke at vi har lansert Partiguiden, vårt viktigste instrument for å nå unge velgere, og der er bistand et av temaene, sier redaksjonssjefen.

– Caritas mener valgomaten ville blitt en bedre guide for velgerne om bistand var inkludert, fordi bistand tydeliggjør viktige skillelinjer i norsk politikk – hva tenker du om det?

– Det er et godt innspill. Men bistandspolitikk kan være komplisert for de uinnvidde, og det er ikke sikkert at dette er en tematikk som er så lett for velgerne å ta stilling. Valgomaten er bygget slik at den først isolerer partier som er aktuelle for brukeren å stemme på, deretter stilles spørsmål for å skille mellom nærliggende partier. Det kan være slik at partiene for eksempel på venstresiden, er såpass enige om bistandspolitikken at den ikke vil hjelpe velgeren å skille mellom disse, sier Nakkim.