Regjeringen vil at fredsprosesser skal åpne dører for Norge

Tirsdag la regjeringen frem den nye meldingen om Norges innsats for fred og konfliktløsning. 

Der har regjeringen meislet ut tre hovedmål:

1. Dempe og løse konflikter 
2. Fremme tiltak og løsninger basert på folkeretten og partenes eierskap
3. Skape politisk kapital og innsikt

En av dem som var til stede under fremleggelsen hos Utenriksdepartementet, var Kristian Berg Harpviken, direktør for Nobelinstituttet og mangeårig forsker på fred og konflikt.

– Jeg synes det er ganske befriende at hensynet til Norges allierte blir et av tre definerte mål, sa han der, og siktet til det tredje målet.

Under målet står det blant annet at «arbeidet med fred og konfliktløsning posisjonerer Norge på internasjonale arenaer, åpner dører og bygger samarbeidsrelasjoner med land og organisasjoner som er viktige for oss».

– Det er USA som dominerer fullstendig også på dette feltet, sier Harpviken til Panorama nyheter etter fremleggelsen.

Risiko ved å knytte seg tettere

Han er tydelig på at det tredje målet reflekterer at fredsdiplomati i stor grad handler om å utveksle tjenester med våre nærmeste allierte.

– Jeg moraliserer ikke over det, det er et faktum, legger han til.

Et annet aspekt er at norsk diplomati tradisjonelt sett har dreid seg om verdibaserte prinsipper om respekt for menneskerettighetene og folkeretten.

– Det er jo ikke nødvendigvis verdier som våre tyngste allierte holder seg med på samme måte som før. Det kan være en utfordring, sier Harpviken.

Han trekker frem Doha-avtalen inngått mellom Afghanistan og USA i 2020 som eksempel. Da satt Trump i sin første periode som president. Avtalen har i ettertid fått mye av skylden for at Taliban til slutt var i stand til å overta makten i landet.

Norge var som et av få land til stede for å støtte fredsforhandlingene.

Kort tid etter at avtalen kom på plass, kollapset regjeringen og Taliban tok over makten i landet i rekordfart.

– Norges langvarige innsats for en fredsløsning ble plutselig anvendelig, men for president Trump handlet det bare om å avslutte krigen, uavhengig av konsekvensene for det afghanske folk, sier Harpviken.

– Kan undergrave troverdigheten

Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty er enig i at Norges tettere relasjoner til USA, kan by på utfordringer. 

– Det er svært problematisk at vår største allierte USA har en ledelse og president som ikke bare er meget uforutsigbar, men som viser liten respekt for nasjonal lovgivning, grunnleggende rettsstatsprinsipper, og som opphever rettighetene til kvinner, lhbtiq+-personer, flyktninger og migranter, og setter militæret inn mot demonstranter, sier hun.

Panorama nyheter har forelagt kritikken i denne saken for statssekretær Andreas Kravik (Ap) og Utenriksdepartementet, men har foreløpig ikke fått svar.

– Norge er jo opptatt av at respekt for menneskerettighetene og internasjonal rett alltid skal være det gjeldende verdisettet i norsk fredsdiplomati. Dersom man i dag har USA med seg på laget i fredsforhandlinger er det liten tvil om at man har med en alliert som vil kunne undergrave troverdigheten av det verdisettet.

Samtidig mener hun det gir mening for Norge å samarbeide med USA i fredsforhandlinger.

– Når det gjelder Norges rolle som tilrettelegger for og megler i fredsforhandlinger, så er det umulig å se bort ifra det faktum at noen av våre allierte, særlig USA, er aktører med mye større «muskler» og innflytelse enn Norge, sier hun og legger til: 

– Rent realpolitisk er det naturlig at samarbeidet med våre nærmeste allierte, som USA, videreutvikles og prioriteres.

– Uavhengig av hva vi mener om politikken til president Trump og hans administrasjon, så er det ut ifra et utenriks- og sikkerhetspolitisk perspektiv nødvendig for Norge både å snakke med og samarbeide med USA. Ikke å snakke dem etter munnen vel å merke, men på en klok måte målbære våre synspunkter, inkludert kritikken vår.

– Hva vil et tettere bånd til USA ha å si for involveringen av sivilsamfunnet i fredsprosesser?

– Norges fredsdiplomati er i årenes løp blitt langt mer profesjonalisert enn det var tidligere. Sivilsamfunnsaktører var tidligere langt mer direkte involvert i fredssamtaler og -forhandlinger. Men, denne utviklingen skyldes ikke Trump-administrasjonen i USA.

– En bra ting

Norges rolle i Afghanistan er noe mangeårig diplomat Kåre Reidar Aas har skrevet mye om i boken «Diplomati i en verden som brenner». Aas var tungt involvert i Norges arbeid for fred i Afghanistan, blant annet som ambassadør i Kabul, Washington og Tel Aviv.

Han skriver om et stadig tettere diplomatisk bånd mellom Norge og USA.

– I de senere årene har det norske freds- og forsoningsarbeidet fått en stadig større plass i den politiske dialogen mellom USA og Norge. En konsekvens er at USA er enda mer interessert i å snakke med oss, og at det i Washington øker interessen for Norge og våre synspunkter. For vår egen del gjør denne interessen det langt enklere for Norge å ta opp spørsmål som er viktige for oss, skriver Aas blant annet i boken. 

– Norge må gjøre det klart hvorfor vi er viktige for USA, og at vi evner å gjøre en forskjell, skriver han videre. 

– Synes du Norge er gode nok på det i dag?

– I Støres og Stoltenbergs møte med president Trump ble det markert på en god måte hvorfor Norge er viktig for USA og at vi evner å gjøre en forskjell. Statsministeren gjorde blant annet et poeng ut av Norges sentrale posisjon når deg gjelder Arktis og evnen vår til å ha et meget solid bilde av hva som rører seg i denne delen av verden, inkludert russiske militære aktiviteter på Kola-halvøya og i Nord-Atlanteren, sier Aas til Panorama nyheter.

– Trumps lovprising av Norge under pressekonferansen er det viktig å bygge videre på fra norsk side.

Aas er generelt sett positiv til meldingen og avviser at Norge smisker med USA. 

– Det er ikke snakk om å flytte makt til USA og Brussel. USA og Europa er Norges viktigste allierte og at de har interesse av norsk innsats og engasjement for å bilegge konflikter, er en bra ting. Det gjør at Norge forblir relevant samtidig som vi prioriterer som en del av norsk utenrikspolitikk å arbeide for fred og stabilitet, sier han.