Venter ny koleraepidemi og matmangel

Blant de runde fjellene i det nordøstlige Zimbabwe lever folk i ekstrem fattigdom. Det er langt til nærmeste helsesenter og årets maisavlinger ga ikke store overskudd.

Forrige regnsesong opplevde Zimbabwe en omfattende koleraepidemi. 95.000 mennesker ble smittet, og 5000 døde. Årsaken var de ødelagte vann- og kloakksystemene i byene, og sammenbruddet i helsetjenestene på landsbygda.

- I fjor døde 10 personer her i lokalsamfunnet. Vår familie ble ikke rammet. Men mine barn fikk malaria, forteller Diki.

Familien til Diki håper at de også i år vil klare å unngå kolerasmitte. Etter råd fra den lokale samfunnsforeningen AKCT har de bygget en ny type utedo - Abaa loo. En blanding av aske og løv sørger for å holde fluer og lukten unna. Doen sikrer dessuten at grunnvannet ikke blir forurenset. De har også lært at i mangel på såpe, bør de vaske hendene med aske. Håpet er at alle i lokalsamfunnet vil etter hvert bruke den nye typen do.

- Det er nesten uunngåelig at koleraene vil kom tilbake. Men omfanget vil nok være noe mindre, dersom legene er tilbake på jobb, sier direktør Tobias Chipare i hjelpeorganisasjonen ZimPro.

De deler ut såpe og underviser folk om hygiene.

Matmangel, fortsatt

Matvarekrisen forventes også å bli noe mindre den kommende regnsesongen. Noen kilometer bortover veien fra huset til Diki-familien er en skole der lokalbefolkningen fikk utdelt mat tidligere på året.

- Vi er spent på når regnet kommer i år. I fjor var regnsesongen to måneder kortere enn vanlig, sier Riana Diki.

Flere organisasjoner som Verdens matvareprogram og ZimPro deler ut mat både i byene, på landsbygda og på skoler sør i landet. I en bydel av hovedstaden Harare er det fortsatt over 2000 familier som er avhengig av matvarehjelp hver måned fra ZimPro. Noen områder av landet fikk forholdsvis gode avlinger i år og vil ikke trenge matvarehjelp. Samtidig har avskaffelsen av Zimbabwe-dollaren ført til at mat igjen importeres til landet.

- Mens det forrige sesong var behov for matvarehjelp til over syv millioner mennesker, tror vi at det vil være behov for tilleggsmat til kanskje 2,5 - 2,7 millioner mennesker i desember, januar og februar, sier Chipare.

Satser på småbønder

I år er det flere organisasjoner som skal sørge for at småbønder får både såkorn og gjødsel før årets regnsesong begynner. Håpet er at det vil snu den negative matvaretrenden i landet.

Norge skal betale for innkjøp av kunstgjødsel til en verdi av 30-40 millioner dollar.

Regjering til statsminister Morgan Tsvangirai satser på å gi støtte til 500.000 - 600.000 husholdninger som driver småfarmer. Til dette har de hittil fått 60 millioner dollar fra ti ulike giver, men ønsker å bruke mer enn det dobbelt. Pengene skal brukes til såkorn, redskaper, gjødsel og transport. Håpet er å gjøre småbøndene mindre avhengig av politisk motiverte gaver fra lokale høvdinger tilknyttet ZANU (PF), og ikke minst øke matproduksjonen i landet.

En gruppe menn og kvinner like ved Nyanga helt øst i landet viser at bistand som fokuserer på småbønder kan gi resultater. Her satser bøndene på naturgjødsel og vanning med vann hentet fra fjellene i nærheten. De høster hvete og mais flere ganger i året.

- Med ytterligere vanningsanlegg og mer såkorn hadde vi klart å mange doble matproduksjonen. Men vi mangler penger, sier Diana Sedze, drivkraften i Chitsanda Development Association.