Alkohol- tørste afrikanere
Ingen steder i verden er det mer flatfyll en i Afrika, mener Think Africa Press. Det betyr penger i kassa for bryggeriene, flere jobber og mer skatteinntekter. Men Verdens helseorganisasjon er bekymret over nye drikkevaner.
Den gjennomsnittlige afrikaner drikker bare halvparten av hva en europeer gjør. Men kristne og muslimske avholdsfolk trekker gjennomsnittet ned. I virkeligheten har de verdens høyeste flatfyll-prosent: 25 prosent, skriver Think Africa Press.
- De som drikker, drikker mye, sier Vladimir Poznyak, som jobber med rusmiddelmisbruk i Verdens helseorganisasjon, til nettstedet. Flatfyll definerer de som mye drikking over kort tid med det mål å bli sterkt beruset.
Helseorganisasjonen retter pekefingeren mot de store bryggeriene som reklamerer tungt uten å advare mot helsefaren alkohol fører med seg. Mange av landene i regionen har svak eller ingen regulering av kjøp og salg.
Voksende marked
Think Africa Press forteller at en større middelklasse og mer frigjorte kvinner har gjort afrikanske land mer interessante for internasjonale øl-produsenter. For med mer penger å rutte med har afrikanerne åpnet ganene for øl-kulturen.
En av bryggeriene, SABMiller, har planer om å investere 2,5 milliarder dollar i Afrika de neste årene. Bryggeriet selger drikkevarer i 15 afrikanske land og ansetter til sammen 13 500 personer lokalt. I en animert skrytevideo på nettsidene sine viser de hvordan hver person de ansetter i snitt støtter opp om 56 lokale arbeidsplasser i tillegg. De benytter seg av lokale råvarer, lokal transport og utsalgsteder. I Mosambik for eksempel, bidrar bryggeriet til 7,2 prosent av landets totale skatteinntekter, i følge dem selv.
Også nasjonale bryggerier tjener gode penger på tørsten: South African Breweries rapporterer at de bidrar med 1.7 prosent av all skatteinntekter i Sør- Afrika.
Sprø mann på flaske
Men det er ikke bare de store bryggeriene som serverer afrikanerne alkohol. Mange lager spriten selv: Illegal alkohol, som Nigeras palme-vin ”sprø mann på flaske”, eller Kaziki fra Zimbabwe som betyr ”jeg angrer”, er utbredt. Myndighetene i flere av landene skuler mot alkoholforbruket når de skal forklare økende vold, kriminalitet og dårligere helse i befolkningen. WHO roper etter strengere tiltak for å begrense forbruket.
Lovens korte arm
Og myndighetene har for lengst forstått at de ikke kan sitte med hendene i fanget: Blant annet har Kenya bestemt at alkohol ikke kan selges før etter klokken 17.00. Det skal ha redusert alkohol-dødsfall med sjokkerende 90 prosent. Sør- Afrika har foreslått å heve aldersgrensen på kjøp fra 18 til 21 år. Zambia har lagt ned forbud mot å selge alkohol i billig plastpose- emballasje. Mange har forsøkt med nye lover, men problemet er at lovens arm er ikke alltid lang nok: Håndhevelsen er utfordrende.
Økonomisk vekst gir dårlig helse
Bistandsaktuelt har tidligere i januar skrevet om en stadig mer usunn verden:
- Moderne livsstil innebærer stillesittende jobber, mer alkohol og sigaretter. Mange bytter ut tradisjonell sunn mat med næringsfattig fast-food. Barn spiller dataspill i stedet for fysisk lek. I utviklingslandene blir folk sykere og dør raskere enn i utviklede land. Overvekt står mange steder i fare for å spise opp de positive effektene av økonomisk vekst, frykter Dr. Margaret Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon.
Hun viser til at helsevesenet i utviklingsland ikke er bygget ut for å takle en sykere befolkning. I tillegg vil en syk befolkning gi store økonomiske tap, og skyve enda flere familier ned i ytterste fattigdom.
