
Finnerlønn for nye malaria-tilfeller
Halvparten av alle febersyke barn som oppsøkte klinikkene ved årtusenskiftet, hadde malaria. Nå gir Zanzibars banebrytende metode gir håp for resten av Afrika!
Sykdommen dreper ett barn hvert 30 sekund på det afrikanske kontinentet, men nå finnes det håp! En kombinasjon av medisinen ACT, raske tester og impregnerte myggnett har gjort underverker! Resultatene på øya utenfor Tanzania er så banebrytende at forskerne betaler finnerlønn for nye tilfeller. Metoden skal nå prøves i andre deler av Afrika.
- Jeg trodde Johanna skulle dø når hun var sju måneder gammel.
Justin Henry klemmer rundt datteren og forteller hvordan malaria rammet familien. Han har selv hatt parasitten i blodet flere ganger. Det samme har den minste sønnen Julius som nettopp har kommet seg fra sykdommen. Nå får alle som blir smittet kombinasjonspreparatet ACT, der den kinesiske urtemedisinen artimisinin er en viktig ingrediens.
- Det er mye mindre malaria nå. Den nye medisinen har reddet mange liv og barna har ikke noe i mot å sove under myggnetting, forteller Julius.
Han har besøk av den svenske professoren Anders Bjørkman, som er glad for å se at alle sover under mygghett. Sammen med helsemyndighetene på Zanzibar har han arbeidet med malaria-prosjektet siden 2003.
Mwinyi Msellem på helseministeriet har sett mange bistandsprosjekter satse i kampen mot malaria i løpet av årene. De første offisielle statistikkene er fra 1920. Da var 68 prosent smittet. Antall tilfeller har så gått ned - for så skyte fart igjen når prosjektene avsluttes. Denne gangen skal ikke myggen få en ny sjanse!
- Verdens Helseorganisasjon hadde en gang et prosjekt som fikk smitten ned til mellom en og sju prosent. Når de avsluttet, kom vi snart opp i 40 prosent igjen. Dette er et av mange eksempler. Bistandsaktører har kommet, startet prosjekt og så har alt kollapset når de har dratt sin vei. Denne gangen er det vi selv som setter agendaen - men sammen med bidragsytere, sier Msellem.
Når dette prosjektet startet i 2003 var 60 prosent av alle barna som kom til klinikkene med feber smittet av malaria. Nå er det bare en prosent. Tilfellene er så sjeldne nå at lab-teknikerne får finnerlønn på 25 000 shilling (125 kroner) når de finner ett nytt tilfelle.
- Vi redder årlig mellom 10 og 15 000 barneliv med denne nye metoden, sier Msellem.
Professor Anders Bjørkman forteller hvordan veien er blitt til: Viktigst har medisinen ACT vært, men rask medisinering har også vært avgjørende for å hindre at parasitten skal spre seg. Det har også vært drevet popplysningsarbeid på moskeer og i skoler, i tillegg til at myggnetting er delt ut. Metoden er billig. En tre-dagers ACT-behandling koster en dollar for voksne og halvparten for barn.
- Mitt spørsmål er hvorvidt vi kan eliminere malaria? Jeg kan se at vi kan få ned barnedødeligheten til halvparten av hva den er i dag, sier professoren og fortsetter: - Nå går vi inn i en ny fase på Zanzibar, hvor det gjelder å raskt identifisere nye tilfeller og behandle dem. Spesielt viktig er de som kommer fra fastlandet. Det gjelder å stoppe spredningen.
Bjørkman har arbeidet med bekjempelse av malaria i 30 år. Nå har han kommet fra et møte med Jeffrey Sachs, som vi satse på samme metoden over hele Afrika.
- Utfordringen nå er at det er funnet malariaparasitter som er resistente mot artimisinin. Jeg har nettopp fått slike parasitter fra Kambodsja. Nå jobber vi for å få på plass et globalt system for å hindre resistent-spredning, sier Bjørkman.