Zuma - en usannsynlig helse-helt

Den nye strategien ble lagt fram på Verdens aidsdag i desember. Zuma har tilsynelatende gått en lang vei siden han i en voldtektssak i 2006 forklarte retten at han hadde tatt en dusj etter å ha hatt ubeskyttet sex med en hiv-positiv, fordi han trodde det reduserte faren for å bli smittet.

Det resulterte i en offentlig proteststorm. Aktivister hevdet han av alle burde vite at et slikt utsagn var totalt usant, og i tillegg uansvarlig i et land som lider under byrden av hiv. Zuma var tross alt tidligere leder for det nasjonale aids-rådet. Zuma ble frikjent for voldteksanklagene. Men hans polygame livsstil – han har tre koner – vekker bekymring fordi den sender signaler som er i strid med ekspertenes budskap om at flere samtidige sexpartnere øker faren for å bli hiv-smittet.

Zuma er kanskje en lite sannsynlig aids-helt. Men sørafrikanere flest er likevel godt fornøyd med den modige visjonen Zuma la fram på Verdens aidsdag. Regjeringens nye plan for forebygging og behandling av hiv/aids oppfordrer alle sørafrikanere til å finne ut sin status gjennom frivillig testing.

Ny plan

* Alle barn under ett år skal få behandling dersom de tester positivt.

* Behandlingen blir ikke bestemt av nivået CD-celler (en type hvite blodlegemer, avgjørende for immunforsvaret. Hiv infiserer særlig de såkalte CD4-cellene).

* En utvidet gruppe av pasienter med både tuberkulose og hiv vil få behandling med anti-retrovirale medisiner. Tuberkulose og hiv/aids vil nå bli behandlet under samme tak, erklærte presidenten.

* Alle gravide kvinner som er hiv-positive vil bli satt på behandling fra 14. svangerskapsuka for å beskytte fosteret. Tidligere ble slik behandling først startet i siste del av svangerskapet. For å møte behovet for testing og behandling, vil vi jobbe for å sikre at alle helseinstitusjoner i landet er klare til å motta og hjelpe pasienter, ikke bare noen få godkjente ARV-sentre. Enhver borger skal kunne gå til ethvert helsesenter og be om rådgivning, testing og behandling, om det er nødvendig. Alle disse tiltakene blir satt ut i livet fra april 2010. Insitusjoner jobber hardt for å sikre at systemene er på plass innen 31. mars, kunngjorde Zuma på Verdens aidsdag.

Applaus

Zumas budskap ble mottatt med applaus både fra tilhengere og motstandere, selv om de siste uttrykte skepsis til om landets nye strategi ville la seg realisere.

Mark Heywood fra prosjektet AIDS Law understreket behovet for tilstrekkelig og stabil offentlig finansiering for å sikre planens målsettinger, og la til at planen vil være verdiløs uten vedvarende og øremerket finansiering.

Heywood er imidlertid oppriktig oppmuntret av Zumas plan for å bekjempe spredningen av viruset. Sammen med Treatment Action Campaign har han kjempet mot tidligere helseminister Manto Tshababala-Msimangs sløve innsats i behandlingen av hiv-positive.

Mens Tshabalala-Msimang fremdeles var i live, gikk Sør-Afrikas kommunistparti, SACP, en av ANCs allierte, inn for at den tidligere helseministeren og tidligere president Mbeki skulle tiltales for folkemord. SACP, oppmuntret av Jacob Zumas nye grep mot hiv/aids-krisen, begrunnet kravet med Mbekis og Tshabalala-Msimangs motvilje mot å sørge for anti-retrovirale medisiner til hiv-positive mens de hadde makt til å gjøre det.

Zuma har offentlig tatt avstand fra SACPs krav og i stedet konsentrert innsatsen om regjeringens politikk mot hiv/aids-krisen. Den omgjengelige Zuma, som etterfulgte Mbeki som ANC-president på den legendariske ANC-kongressen i Polokwane i 2007, har gått langt for å framstå som en forsonende leder. Etter at Mbeki ble tvunget til å gå av som ANC-president og Zuma tok over som Sør-Afrikas president, er det mange i regjeringen og til og med i opposisjonen som er blitt såpass sjarmert av mannen at de gir forsiktig støtte til hans forskjellige erklæringer.

Støtte fra aktivister

Zuma og helseminister Aaron Motsoaledis beslutning om å endre politikk i forhold til landets største helsekrise og sørge for anti-retrovirale medisiner til hiv-positive får imidlertid støtte fra alle hold, også fra den politiske opposisjonen, helsepersonell og aktivister.

Treatment Action Campaign ønsker Zuma-regjeringens nye holdning velkommen.

- Mens Thabo Mbeki var president forlangte verden en rasjonell og seriøs holdning til behandlingen av hiv. Fra 2004 vedgikk Mbeki på papiret at han var forpliktet til å sørge for behandling, men Zumas holdning er en annen. Planen er god og tilstrekkelig, men vi vil følge nøye med på at planen virkelig settes ut i livet, sier Heywood.

For at Zumas plan skal virke foreslår Heywood endringer i helsevesenet, og at behandling av hiv-positive også blir inkorporert i den private helsesektoren, som nå bare betjener den lille delen av befolkningen som har råd til private helsetjenester.

- Poenget er å slutte å snakke om alt dette og sette i gang arbeidet, formaner Heywood.

Mark Sonderup, nestleder i The South African Medical Association, slutter seg til Heywoods betraktninger.

Lederskap

- Mange hiv-positive har mistet livet på grunn av manglende lederskap i et spørsmål der vi nå må forholde oss til de sosiale konsekvensene av sykdommen. Dette handler ikke om hva helsetjenesten kan tilby, selv om vi nå står på fast grunn når det gjelder lederskap. Det dreier seg om en samfunnsmessig endring, det er et samfunnsmessig spørsmål. Folk må ta ansvar, bli testet og komme i gang med behandling.

Sonderup mener regjeringen har vist politisk vilje når det gjelder forebygging og behandling av hiv.

– En større utfordring er den samfunnsmessige endringen. Våre ledere må fortelle folk at det er ok å bli testet. Det må ikke være noe det bare hviskes om.

Stigmatiseringen knyttet til hiv i Sør-Afrika står som en enorm, noen sier urokkelig, hindring for å få til frivillig testing og til og med for å sette i gang ARV-behandling (anti-retroviral behandling).

I 1998 ble Gugu Dlamini slått i hjel av naboene sine etter at hun offentlig fortalte at hun var hiv-positiv. På stedet der hun ble drept er det reist et stort minnesmerke formet som et rødt bånd. Det er reist til ære for det hun forsøkte å oppnå med sin innrømmelse: Å fjerne skampletten knyttet til å leve med hiv. Fram til nå er det svært få framtredende sørafrikanere som frivillig har fortalt om sin hiv-status, og enda færre har sagt seg villig til offentlig hiv-testing.

Unngå samme feil

Tidligere president og nobelprisvinner Nelson Mandela er et svært få unntak: Han vedgikk offentlig at hans eldste sønn Makgatho Mandela døde av aids-relatert lungebetennelse.

Det gjenstår å se om Zumas nye linje og åpne diskusjon om forebygging og behandling av hiv også vil vaske vekk skampletten knyttet til å leve med hiv.

Det er imidlertid klart at det sivile samfunn ønsker Zumas holdning til hiv/aids-epidemien velkommen, selv om den kommer mange år på overtid.

Generalsekretær Vuyiseka Dubula i The Treatment Action Campaign legger ikke fingrene imellom når hun omtaler den tidligere Mbeki-regjeringens handtering av hiv-krisen.

- Den forrige presidenten trodde ikke hiv forårsaket aids. Den nåværende regjeringen gjør sitt beste for å komme på høyde med pandemien.

Dubula gir Tshabalala-Msimang et lite rosende ettermæle, for å si det mildt.

– I ti år nektet hun å gjøre noe med hiv/aids og det er det arven hun etterlater seg. Det er ikke positivt. Skal vi gå framover må vi unngå å gjøre de samme feilene, sier hun.

Men selv om både regjeringen og det sivile samfunn nå lover ny innsats for å behandle og forebygge hiv i landet, er det bekymring over om planen vil vise seg bærekraftig – om det vil blir mulig å finansiere tiltakene. Sør-Afrika kan bli nødt til å be om hjelp, kanskje fra utenlandske givere, til å finansiere handlingsprogrammet mot hiv/aids. Regjeringen må plassere pengene der munnen er, ved å sikre finansiering av den ambisiøse planen. Dersom den settes ut i livet og lykkes, vil den redde mange tusen menneskeliv og sikre landets framtid.