– Når regntiden er god, kan jeg høste mellom 15 og 20 tonn ris. Men med lange perioder med tørke blir avlingene veldig små, sier Kings Mwambene (54).

Klimakrisen:

Slik kan forsikringsavtaler redde småbønder i Malawi

Ekstremvær som flom og tørke truer levebrødet til småbønder i Malawi. Er værbaserte forsikringer løsningen?

Publisert Oppdatert

– Hele livet har jeg levd av jordbruk. Det har vært min økonomiske sikkerhet, men også sørget for at vi har hatt mat på bordet, sier Kings Mwambene.

Den 54 år gamle bonden forteller til Panorama at han gjennom mange år har dyrket ris, mais og andre vekster. Lenge har han også høstet nok til å dekke familiens behov.

Fra sitt hjem i Karonga-distriktet i Malawi på grensen til Tanzania forteller Mwambene at han først la merke til endringer i regnmønsteret for omtrent to tiår siden. Da begynte det å regne i desember eller januar, ikke i oktober, som var vanlig.

– Jeg merket også at regntiden ble kortere. Noen ganger kunne du så i desember og innen februar hadde regnet stoppet og åkrene og avlingene tørket ut. Landbruksrådgiverne våre sa da at det var på grunn av klimaendringene og at vi måtte begynne å plante avlinger med rask veksttid, forteller han.

Da Panorama møtte Mwambene, fortalte han at det ikke hadde regnet på to uker og at jorda på rismarkene hans hadde begynt å sprekke opp og tørke ut.

– Jeg vil gjerne dyrke mer ris, men det kommer ikke regn. Derfor må jeg vanne åkrene før jeg sår, sier han.

Væravhengige avtaler

Mwambene, som i 2022/2023-sesongen har dyrket åtte hektar ris, mener at tørke er vært hovedårsaken til nedgangen i avlingene i distriktet, hvilket igjen har ført til at mange familier står i fare for å sulte.

– Når regntiden er god, kan jeg høste mellom 15 og 20 tonn ris. Men med lange perioder med tørke blir avlingene veldig små, sier han.

Økonomien i Malawi er i stor grad avhengig av landbruk, noe som gjør landet svært sårbart i møte med klimaendringene. Hvert år synker landets bruttonasjonalprodukt (BNP) med 1,7 prosent på grunn av ekstremvær som tørke og flom.

Det var med dette som bakteppe at den malawiske regjeringen i 2005, med støtte fra Verdensbanken, igangsatte et pilotprosjekt med væravhengige forsikringsavtaler som strategi for å redusere konsekvensene av klimaendringene for millioner av småbønder i landet.

Målet med prosjektet var tredelt: hjelpe bøndene å håndtere vær- og tørkerisiko, fasilitere bøndenes tilgang til jordbrukskreditt ved å redusere risikoen ved misligholdelse av lånet, og å tillate at banker utvider sine låneporteføljer til også å inkludere landbrukssektoren, uten samtidig å øke krav om kredittverdighet.

Ifølge Verdensbanken hadde bare 50 000 av de mange millionene av småbondehusholdninger tilgang til kreditt fra en formell finansieringsinstitusjon i 2005. Mange bønder fikk ikke lån på grunn av «risikoen for at småbønder ikke er i stand til å betale tilbake lånet dersom det blir tørke».

Også i 2015 ble et lignende program lansert av regjeringen, støttet av flere ulike andelsholdere og koordinert gjennom Verdens matvareprogram (WFP).

– Et gode for bøndene

I perioden 2020/2021 opplevde Malawi store avlingstap på grunn av langvarig tørke. Da utbetalte WFP 2,4 millioner dollar i støtte til rundt 65 000 husholdninger som en del av forsikringsprogrammet. WFP omtalte det som den høyeste forsikringsutbetalingen noensinne på det afrikanske kontinentet.

Tidligere landbruksminister Lobin Lowe uttalte at millioner av bønder i Malawi er berørt av klimaendringene, og argumenterte for at bøndene derfor har behov for dekning gjennom forsikringsordninger.

Den malawiske foreningen av småbønder, Nasfam, uttalte i 2018 at den ville sørge for forsikring av 50 000 bønder mot klimarelaterte værforhold. Ifølge Nasfam har prosjektet potensial til å gjøre småbønder tilpasningsdyktige ved å tilby hjelp i perioder med langvarig tørke eller flom.

En risplante klargjøres for å settes ned i en preparert risåker.

Nasfams forretningsutviklingssjef, James Nangoma, skriver i en e-post til Panorama at forsikringsprogrammene er et gode for bøndene.

– Disse forsikringene er livsviktige i møte med klimaendringene, selv om de fleste bøndene ikke er interessert i å forsikre avlingene sine, sier Nangoma.

Han forteller at Nasfam i dag ikke lenger støtter bøndene med denne typen forsikring, men at de i stedet støtter dem gjennom begravelsesforsikringer som dekker familiene deres ved dødsfall.

Ifølge Nangoma mente foreningen at det var bra å støtte bønder som opplever dødsfall i familien fordi mange blir nødt til å selge produktene sine for å sørge for mat til venner og slektninger som kommer i begravelsen.

– Når bønder har forsikring i forbindelse med dødsfall, hjelper det dem fordi de ikke blir nødt til å selge produktene sine billigere for å ha råd til å betale for en begravelse, sier Nangoma.

– Hjelper oss å overleve

Kings Mwambene er mottaker av en slik Nasfam-forsikring og forteller at også mange andre foreningsmedlemmer har samme støtteordning.

– Når noen dør eller et medlem av foreningen eller en landsbrukskollektiv dør, bruker vi disse pengene til å hjelpe den rammede familien, sier han.

Han forteller at ordningen er til stor hjelp for mange småbønder fordi de da ikke trenger å bruke produktene de har på lager til å gi folk mat i begravelsen.

Også 41 år gamle Sofia Msoghoya, en småbonde som også dyrker ris og bor i Karonga-distriktet, er positiv til ordningen.

– For meg er dette mer enn en forsikring som dekker begravelse. Det er en forsikring som hjelper oss med å overleve når vi ikke har nok mat til vår egen husholdning. Pengene vi mottar til å dekke begravelser, er til stor hjelp, sier Msoghoya.

Sofia Msoghoya (41) pleide å dyrke mais, men gikk i 2021 over til å dyrke ris i stedet.

Men hun sier at forsikringene mot ekstremvær er enda bedre, med tanke på at «Karonga er et tørkeutsatt distrikt».

– Noen sesonger har vi godt med regn. Men andre sesonger, som i fjor, hadde vi tørke i store deler av landet, inkludert i Karonga, og da ble avlingene dårlige, forteller Msoghoya, som er mor til seks barn.

Tarcisio Chimbwanya, som leder Nasfams Karonga-avdeling, forteller at småbønder i Karonga er inndelt i fire foreninger som alle jobber direkte med Nasfam. Han sier at det er disse fire foreningen som gir medlemmene tilskudd.

– Per i dag er ikke vår støtte akkurat en værindeksforsikring. Bøndene betaler bidrag til foreningene og når noen dør, mottar den etterlatte familien omtrent 70 amerikanske dollar i forsikringsutbetaling. Dette er for å beskytte landsbruksproduktene fra å bli brukt i begravelsen. Den er en måte å sikre husholdningens matsikkerhet på, sier Chimbwanya.

Han sier at Nasfam, som er en bondeorganisasjon, støtter foreningene økonomisk, men også med frø og opplæring. Organisasjonen jobber også med bøndene for å døyve virkningene av klimaendringer og å støtte bøndene gjennom forsikring er en av løsningene på klimakrisen.

- Uutnyttet potensial

En studie fra 2011, gjennomført av International Food Policy Research Institute (IFPRI) i Malawi, indikerer at værbasert forsikring er den beste løsningen når småbønder utsettes for blant annet tørke.

Forskningsstipendiat ved IFPRI, Joachim De Weerdt, skriver i en e-post at forsikringsprogrammer er til bøndenes gode. Han sier imidlertid at et problem er at det i Afrika ikke utgjør et hjelpemiddel som blir brukt til fulle for å hjelpe bønder under alvorlige værforhold.

– Det er absolutt et stort uutnyttet potensial her, både for bøndene og for forsikringsindustrien. På globalt plan er landsbruksforsikringsindustrien verdt rundt 30 milliarder dollar, men det afrikanske markedet står bare for én prosent av dette, samtidig som landbruket er livsnødvendig for husholdninger i størstedelen av det rurale Afrika, sier han.

Kings Mwambene pløyer jordene sine.

Etterspørselen etter værbasert forsikring for bønder er høy, men problemet er at mange ikke vet at en slik ordning finnes og hva forsikringsselskapene kan tilby.

IFPRI-studien fant at værforsikringer gir betydelige fordeler til småbønder ved værsjokk fordi «det minsker betalingsbyrden deres, hvilket gjør det enklere for dem å betale tilbake lån og gir dem tilgang til fremtidige landbrukslån».

– Mange småbønder er ikke klar over denne værforsikringsstøtten. I tillegg er det en av de beste løsningene for bønder for å døyve konsekvensene av klimaendringene, sier Ray Manda, som er sjef for rismøller og vareopplag ved Nasfams kontor i Karonga.

Han sier at mange bønder nå kan få lån fra både banker og deres egne foreninger, og at de slik gir produksjonen sin en oppsving. Han sier etterspørselen etter forsikringer er høy, men at problemet er at mange bønder ikke er klar over at ordningene finnes.

Ikke varig løsning

Donia Mkonongo, som også har fått forsikring og per i dag dyrker fem hektar ris, sier at mange bønder i hennes distrikt nå ønsker slik forsikringsdekning.

– Det er tørke i Karonga nesten hver eneste sesong. Avlingene visner og da er forsikring det beste alternativet. Det kan hjelpe oss å forhindre sult når det er tørke, sier Mkonongo, som er mor til seks barn.

– Det kan hjelpe oss å forhindre sult når det er tørke, sier Donia Mkonongo om værforsikringene.

IFPRI Malawi sier at utdanning også må være en hovedfaktor til å påvirke bøndenes etterspørsel etter værforsikringer. Å utvide opplæringen og treningen av bønder gjennom å øke antall programmer om forsikringsordningene vil være nødvendig.

Ifølge IFPRI Malawi bør værforsikringsopplæring «inkorporeres i gårdslånsorienteringsprogrammene» fordi «den nåværende mangelen på forståelse for værforsikringer blant tobakksbøndene i studien understreker behovet for økt opplæring».

Men det vil bli problematisk å videreføre disse forsikringsdekningene på sikt. Det er ikke spesielt bærekraftig å gi bønder forsikring, mener De Weerdt.

Han sier at avlingsforsikring kan være en del av miksen, men at de ikke er en varig løsning.

– Malawi har et stort antall småbønder, og mange av dem driver på så små jordlapper at det er lite håp for dem å drive med fortjeneste, sier De Weerdt, og legger til at en førsteprioritet er å gå over fra subsidiert jordbruk til kommersielt jordbruk.

For bøndene som driver for å tjene penger, vil det å ta ut lån være ett av flere lure forretningsvalg. Men småbonden som bare dyrker til eget livsopphold vil, selv med avlingsforsikring, antagelig ikke være i stand til å sikre sin matsikkerhet, ifølge De Weerdt.

Han tror veien videre er å investere i vanningssystemer og sunt jordsmonn, samt innføre avlingsarter som er motstandsdyktige mot stress og kan stå imot virkningene av klimaendringene.

– La meg også understreke at ekstremvær ikke er den eneste risikoen bønder står overfor. Det er også stor risiko knyttet til sykdommer, pest og store prissvingninger på landbruksprodukter, sier De Weerdt.

Powered by Labrador CMS