Oljeslutt i 2035: Sør-Sudan må satse på jordbruk

Mange forventet full kollaps i verdens nyeste land etter at regjeringen stengte oljekranene i januar i år. Men Sør-Sudan har klart å holde det gående. Denne uken skulle president Salva Kiir være med på en høytidelig seremoni for å markere starten på at oljekranene igjen åpnes.

Det er utsatt, melder sør-sudanske medier. Når pengene vil starte å komme i kassa igjen er høyst uvisst. De siste månedene har myndighetene brukt penger fra kontoer i utlandet. Om lag fire milliarder sør-sudanske pund var på sparekonto. Det tilsvarer drøyt 4,5 milliarder norske kroner om vi legger markedskursen for sør-sudanske pund til grunn.

- Reservene er i ferd med å bli tømt. Blir det enda mer forsinkelser blir de nødt til å låne mer penger innenlands eller utenlands for å betale lønninger til statsforvaltningen og militære, sier Jan Persson til Bistandsaktuelt. Han er rådgiver i finansdepartementet i Sør-Sudan. Ansvarsområdet er makroøkonomi.

Unngått sammenbrudd

President Salva Kiir og hans regjering bestemte seg for å kutte 40 prosent av utgiftene etter de stengte oljekranene. Det har de klart.

- I tillegg har de greid å unngå sammenbrudd i valutaen og kraftig inflasjon. Det var det få utenlandske eksperter som trodde de skulle klare, sier Persson.

Men det går bare enn så lenge. Ingen stat kan klare seg særlig lenge uten inntekter som kan finansiere aktivitetene. For Sør-Sudan har oljen betydd oljen 98 prosent av inntektene. Med stadige konflikter med Khartoum, er det risikosport å satse alt på ett kort.

-Slik situasjonen er i dag vil oljen ta slutt i 2035. Greier man å øke utvinningsgraden av eksisterende felt, eller man finner man store reservoarer av olje kan bildet endres, sier Persson.

Oljeleting i konfliktområder

Det franske oljeselskapet Total leter etter olje i delstaten Jonglei. Men prøveboringer har ikke startet. Selv om det ser lovende ut er det lagt fra sikkert at det finnes mer svart gull i staten som er på størrelse med Bangladesh. I tillegg er området herjet av interne konflikter. Det gjør det svært vanskelig å jakte systematisk på nye oljekilder.

- Per i dag har landet en økonomi som eksporterer en ting: olje. Betingelsen for å virkelig få dratt i gang utvikling er å få i gang økonomien utenfor oljen, mener Persson og legger til:

- Jordbruk bør være satsings – og investeringsområde fremover.

Sør-Sudan har nemlig bare i bruk 4,5 prosent av dyrkbar jord. Eksperter mener at 50 prosent av landområdene går under definisjonen ”høykvalitet jordbruksjord”. Ved bruk av irrigasjon anslås det at så mye som 90 prosent av jorda kan brukes til matproduksjon.

Samtidig er realiteten at halvparten av all mat importeres. Mangoer er ett eksempel. Det er store mangolunner i utkanten av Juba, men nå importeres mango fra Uganda.

- Importen av matvarer utgjør ti prosent av brutto nasjonalprodukt. Det er ironisk når landet i prinsippet kunne vært Afrikas ”breadbasket”, sier Jan Persson til Bistandsaktuelt.

Måtehold

I dag er 80 prosent av innbyggerne sysselsatt innen jordbruk. Men produktiviteten er lav.

- Det er naivt å basere alt på at oljen skal løfte landet opp. Å få i gang jordbruket vil være avgjørende uansett om oljen tar slutt i 2035 eller ikke, mener Persson.

Enn så lenge har myndighetene en inntektskilde – når produksjonen kommer i gang igjen.

- Å spekulere i når det blir er liten vits. Det som har skjedd viser i det minste hvor viktig det er at staten er måteholden i forhold til forbruk, sier Persson.