Sør-Afrika: De måtte slåss for å bygge et skur

Jordfordeling er et stridsspørsmål i mange afrikanske land. Retten til jord var en viktig sak i kampen mot raseskillestyret fram til 1994. Under apartheid var 87 prosent av jorda reservert for det hvite mindretallet. Svarte ble tvangsflyttet fra jordene sine. Omfordeling av jord til svarte har gått tregt de siste 25 årene - på grunn av dårlig politisk ledelse og svake institusjoner..

I Sør-Afrika er spørsmålet om staten skal kunne overta jord uten å gi erstatning igjen blitt et eksplosivt spørsmål forut for parlamentsvalget i mai.

Hvite farmere, som fortsatt eier det meste av de kommersielle gårdene, mobiliserer mot de begrensede grunnlovsendringer - og har fått Trump som en twitrende støttespiller. Men det er ikke bare de som er store grunneiere: Det er også staten og i den østlige KwaZulu-Natal-provinsen eier zulukongen 2,8 millioner hektar med jord gjennom en stiftelse, Ingonyama Trust. Disse områdene styrer han på tradisjonelt vis gjennom lokale høvdinger.

Bykamp

Men de virkelig harde kampene om jord skjer i og rundt storbyene - og i liten grad på landsbygda. Dette er det få som snakker om internasjonalt der kampanjene til de hvite farmerne dominerer sosiale medier.

Befolkningspresset er størst rundt landets millionbyer. Gauteng-provinsen, som omfatter Johannesburg og Pretoria, har mer enn doblet befolkningen siden 1994. Der bor 14 millioner av landets 56 millioner mennesker. I Cape Town mangler 575 000 familier skikkelige boliger, mens i området rundt Durban venter 400 000 husholdninger på skikkelige hus eller leiligheter.

Gatekamper

For tre år siden okkuperte Nhlanhla Mtshali og Vusi Mazula (46) sammen med flere titalls andre jordløse en liten triangel av et skogholt i Cato Crest 15 minutters kjøring fra sentrum av Durban. Det er klemt mellom to veier og en bratt skråningen opp til hus på toppen på den tredje siden. Familier fra lavere middelklasse eier husene langs den ene veien og på bakketoppen. Gjerdene er toppet med piggtråd eller strømledninger. Over gata på den tredje langsiden bor folk i bølgeblikkskur som de leier fra en jordeier. Ingen av naboene var glad for å få nye naboer.

- De sørget for underskriftskampanjer og gikk til retten for å få oss kastet ut, sier Mtshali, som går rundt med en caps hele tiden.

I flere måneder ble det stadige slag med politiet som forsøkte å fjerne innflytterne. Politiet angrep stadig samme vei, nedover bakken.

- Vi samlet oss i bunn. Vi lagde metallskjold for å beskytte oss mot gummikulene. Vi visste at vinden bestandig blåser oppover bakken. Da de skjøt tåregass, trakk vi oss bare litt tilbake og politiet fikk røyken i ansiktet, sier Mazula (46).

Kampene førte til at en 17-åring, som ble kalt «Small boy», ble skutt i begge beina og endte i en rullestol. En kvinne mistet det ene øye, og en mann ble hardt skadd i hodet.

Støtte i retten

Etterhvert fikk innflytterne en erklæring fra domstolen om at kommunen ikke hadde lov til å fjerne husene. Grunnloven i Sør-Afrika har en bestemmelse om at alle har rett til å ha tak over hodet, og så lenge kommunen ikke har annet å tilby har jordokkupanter rett til å bli boende så lenge de har en struktur som de kan kalle hjem. Når innflytterne først inntok området de kaller eNkanini, ble de fortalt at det var privateid. Senere sa kommunen at de eide det. Nå viser det seg at det er statens eiendom.

- Vi hadde aldri klart oss uten juridisk hjelp og praktisk veiledning fra organisasjonen Abahlali baseMjondolo, sier de lokale lederne. Det er en grasrotorganisasjon for jordløse med over 50 000 medlemmer, som støttes av Norsk Folkehjelp.

Området med 728 husholdninger får ingen hjelp fra kommunen. De små husene er laget av tre eller bølgeblikk. Noen få har murvegger. De ligger litt fra hverandre av hensyn til brannsikkerhet.

- I tre år har vi måttet klare oss selv. Det er blitt et trygt og godt bofellesskap, sier Mazula.

Nede ved veien har en familie satt opp en hamburger-bod. Mikrobølgeovnen har strøm. Det samme har de fleste av husene,

- Strømmen henter vi fra en strømledning som går til en av naboene. Elverket sier det er ulovlig. Vi sier at vi møter dem i halvveis. Vi gjør oppkoblingen de skulle har gjort for oss, sier Mtshali. En eldre herre i lokalsamfunnet vet hvordan det skal gjøres.

Lokalsamfunnet har også sørget for at det er en vannkran i nærheten av hver klynge med skur.

Sammen graver de flere grøfter oppover skråningen slik at flere doer kan kobles til kommunens avløpsrør som går forbi den ene siden av eNkanini.

Mot fremmedhat

Gruppen har adoptert Abahlalis filosofi om at lokalsamfunn må bygges gjennom samarbeid og demokrati. De har et møtehall og barnehager.

- Det er viktig at vi deler med hverandre. Vi mener jorda er for folket, og ikke for profitt, sier Mtshali. Folk fra andre afrikanske land har lov til å bosette seg i eNkanini.

- Femti personer kom i går og truet de lokale zimbabwiske og burundiske butikkeierne, og krevde at utlendinger måtte vekk. Vi aksepterer ikke fremmedhat. Vi mobiliserte våre medlemmer, kastet stein og jaget dem bort, sier Mtshali.

I det sentere tid har det vært stadige angrep mot folk fra andre afrikanske land i flere av Sør-Afrikas fattigstrøk.

Presset av folkevalgt

Under en kilometer unna er nyere uformell bosetning, eKhenana - som betyr det forjettede land på isiZulu. Det ligger langs en liten, illeluktende elv. Det er en liten øy av små bølgeblikk skur omringet av mer etablerte boliger. Alle krypinnene av plast og bølgeblikk har et registreringsnummer malt i rødt på døren eller ytterveggen.

- Mange av oss hadde ikke råd til å leie boliger lenger. Vi slo oss ned her, fordi vi trodde ikke det var noen eide jorda, sier Lindokuhle Mnguni, som er valgt som formann for området. Dette var i februar i fjor. I oktober forsøkte kommunen å fjerne dem. Noen skur ble brent ned.

Men med Abahlalis hjelp fikk de en rettskjennelse om at de 109 som hadde bolig kunne bli, men det var forbud mot å bygge nytt. Hus som var brukt som butikker ble fjernet.

Noen av naboene hjalp til med vann og strøm.

- Strømtilkoblingen er ulovlig, men vi har ingen valg. Vi hadde vært villig til å betale kommunale avgifter dersom de hjalp oss. Men de fleste her er arbeidsløse, sier Mnguni.

Mennene som bor her mener at den lokale byrådsmedlem fra regjeringspartiet ANC fortsatt ønsker å få dem fjernet og undergrave domstolens beslutning. Flere ANC-medlemmer har okkupert jord tett inn på eKhenana.

- ANC-medlemmer truer oss og sier at de skal flytte inn her fordi byrådrepresentanten har sagt at det er greit og de må. De sier at de skal drepe oss og brenne husene dersom kommunene akter å flytte dem, sier Nkosinathi Mdluli.

- En av aktivistene fra Abahlali som hjalp oss ble skutt og drept like ved her 23.desember i fjor.

Dagen etter vårt besøk skulle eKhenana-beboerne igjen i retten for å be om beskyttelse mot angrep, og få en bekreftelse fra domstolen at de kunne leve videre på samme sted. Det fikk de.

Det skaper bekymring hos aktivister for de jordløse at Durban-kommune nylig kjøpte fire store pansrede kjøretøyer til bypolitiet, såkalte «Caspers».

- Caspers ble brukt av apartheid-regimet til å knuse motstanden i de svarte byene på 80-tallet, og til å jakte på frigjøringssoldater i bushen i Namibia. Når kommunen nå bruker 14 millioner kroner for å kjøpe disse, er fattigfolk som er fienden, sier S‘bu Zikode, presidenten i Abahlali.

Kampen om ledige tomter kommer til å vedvare.