Barnebrud saksøkte Zimbabwe og vant

– Jeg forsøkte å holde graviditeten skjult så lenge som mulig. Da jeg var seks måneder på vei oppdaget moren min det og kastet meg ut hjemmefra. Jeg ble tvunget til å gifte meg med mannen jeg hadde blitt gravid med og flytte inn til hans familie.

20 år gamle Loveness Mudzuru fra Zimbabwe sitter i solveggen på Litteraturhuset. Hun er invitert til Oslo i forbindelse med Plan Norges årlige Jentekonferanse som i år handler om barnebruder. Mudzuru har kommet for å fortelle hvordan hun gikk rettens vei for å endre en praksis som fører til at unge jenter slutter på skolen.

Høye tall for barneekteskap

Plan International anslår at om lag 700 millioner jenter og kvinner globalt som lever i dag ble giftet bort som barn. Det tilsvarer 10 prosent av verdens befolkning. I utviklingsland blir 1 av 3 jenter giftet bort før de har fylt 18 år. Barneekteskap fører blant annet til at jenter faller ut av skolen og dermed ikke får noen utdanning.

Ville ikke slutte på skolen

Loveness Mudzuru nektet å slutte på skolen til tross for at hun hadde blitt mor i en alder av 16 år.

– Jeg bønnfalt min manns familie om å få gjøre ferdig skolen og ta eksamen, selv om jeg nettopp hadde født mitt første barn, forteller Mudzuru. – Det var utrolig utfordrende, men jeg fikk det til og besto alle eksamenene.

Selv om hun fikk gjort ferdig sin egen skolegang, mente Mudzuru at noe måtte gjøres.

– Jeg innså at kanskje også mitt barn en gang ville havne i en situasjon der skolegangen ville bli truet. Jeg har også venninner som har blitt giftet bort som barn. Mange av dem har skilt seg fra ektemannen og havnet i prostitusjon fordi de ikke har utdanning og må finne måter å forsørge barna sine på. Jeg sa til meg selv at jeg vil endre dette, sier Mudzuru.

Saksøkte staten

Sammen med en annen barnebrud gikk Mudzuru rettens vei. De saksøkte staten Zimbabwe for det de mente var brudd på deres menneskerettigheter. De krevde at landet skulle heve minstealderen for ekteskap for jenter fra 16 til 18 år, slik som det er for gutter. De fikk medhold i Høyesterett. Nå må jenter være 18 år for å gifte seg.

– Det ble et stort gjennombrudd, smiler Mudzuru, men legger til at problemet ikke er løst selv med en lovendring på plass.

Fortsatt store utfordringer

For mange fattige familier i Afrika er barneekteskap en inntektskilde. Familien får betaling, såkalt brudepris når de gifter bort døtrene sine. Det kan være sårt tiltrengte penger familien trenger for å kunne klare seg. Derfor er det ikke nok å heve aldersgrensen, mener Mudzuru. Folk må få reelle muligheter til å tjene penger på andre mer bærekraftige måter.

Likevel mener menneskerettsaktivisten at lovendringen er et viktig skritt i riktig retning. Gjennom å avskaffe barneekteskap vil flere jenter utdanne seg, noe som igjen vil styrke landets økonomi. Neste generasjon kan til og med bli en hiv og aids-fri generasjon dersom vi får bukt med dette problemet, håper Mudzuru.

Høvding har stoppet over 1400 barneekteskap

Theresa Kachindamoto er øverste høvding for et stort distrikt med 900.000 innbyggere i Malawi. Hun deltar på samme konferanse som Loveness Mudzuru. Høvdingen har brukt store deler av sitt virke til å avskaffe barneekteskap i sitt område. Det har gitt henne tilnavnet ’Child Marriage Terminator’.

– Jeg har avskaffet 1449 ekteskap. Av dem er omtrent 1200 jenter, smiler høvdingen.

Kachindamoto forteller om et sjokkmøte da hun etter mange år i arbeidslivet kom tilbake til distriktet hun hadde blitt utpekt til høvding for. Der traff hun på en tolv år gammel jente som bar på et spedbarn. Høvdingen spurte henne hvor moren til barnet var, hvorpå 12-åringen svarte at det var hun som var moren. Kachindamoto spurte hvor faren var. Da pekte jenta bort på en fotballbane der en 14 år gammel gutt sto og trikset med en ball. Det var gutten med ballen som var far til barnet.

Utrettelig kamp

Høvding Kachindamoto bestemte seg for å ta grep. Hun ville avskaffe praksisen med barneekteskap i Malawi og ville begynne med sitt eget distrikt. Med sin posisjon hadde hun et godt utgangspunkt for å kunne endre praksisen, mente hun. Men det ble en hard kamp.

– Jeg kontaktet flere høvdinger under meg og fikk deres støtte. Men likevel skjedde det ingen forandringer. Folk er skeptiske til at jeg som kvinne er høvding og i tillegg vil avskaffe noe som er en tradisjon. Dessuten er det mange familier som er avhengig av brudepris for å skaffe mat til familien, forteller Kachindamoto.

Men ting er i ferd med å endre seg, sier hun. Hun har brukt mange år på å reise rundt i distriktet og fortelle familier om konsekvensene av å gifte bort døtrene sine for tidlig og ta dem ut av skolen.

– Jeg opplever stadig oftere at foreldre kommer og takker meg for at jentene deres får gjøre ferdig skolegangen. De sier at før forsto de ikke hvor viktig det var, men nå er de glade for at jentene deres har en utdanning, sier høvding Kachindamoto.