Høyre og Frp vil ikke svare på om utviklingsministerposten overlever

Høyreside-partiene står langt unna hverandre i utviklingspolitikken. Sånn kan det i alle fall virke i valgkampen. 

Venstre argumenterer for et fortsatt høyt bistandsnivå, mens Frp-leder Sylvi Listhaug har i mange debatter kalt bistand for sløsing.

Hvordan blir egentlig utviklingspolitikken ved et regjeringsskifte? 

Frps utenrikspolitiske talsperson Morten Wold synes det er vanskelig å se hvordan partiene på borgerlig side kan komme til enighet. 

– Det er en vanskelig diskusjon om bistand, fordi de tre andre borgerlige partiene er jo ikke helt på linje med oss. Men jo større vi blir, jo større tyngde vil vi ha i en forhandling, sier Wold til Panorama. 

På NRKs siste supermåling endte Frp på 21,2 prosents oppslutning, hele 6,6 prosentpoeng foran Høyre. Det resultatet hadde gitt Frp 41 mandater på Stortinget – 20 flere enn i dag. Med den makten, vil Frp være i posisjon til å få flere politiske gjennomslag.

– Så er det om å gjøre og finne de rette stedene å kutte på. Det er jo mye av bistanden som er viktig og riktig. Men vi veit dessverre at mye av pengene forsvinner på veien og vi vet heller ikke hvor det ender, fortsetter Wold. 

For lite kontroll

Han viser til at Riksrevisjonen har pekt på at det er for lite kontroll på norske bistandsmidler.

– Vi har mer tro på frihandel og å la land bygge seg selv enn å passivt motta bistand år for år, sier Wold.

Grunde Almeland, stortingsrepresentant og Venstre-topp, minner om at bistandsnivået alltid har ligget på en prosent av BNI under borgerlig regjering, selv da Frp sist var med.

– Venstre går til valg på en regjering med Høyre og Venstre. Stortingsforhandlinger kan imidlertid også være tøffe, men for Venstre er kravet om en prosent av BNI til bistand veldig viktig, sier Almeland.

– Jeg mener det er viktig at partier som Frp også ser at i dagens ustabile situasjon med økt stormaktsrivalisering, så er en god bistandspolitikk som gir Norge innflytelse globalt også sikkerhetspolitisk viktig. 

Likere i realiteten

I et ferskt notat fra den borgerlige tenketanken Civita skisserer Maria Bakken og Hans Jacob Huun Thomsen i samarbeid med Øyvind Eggen hvordan høyreside-partiene kan bli enige om bistands- og utviklingspolitikken dersom det blir borgerlig seier etter valget.

Likhetene er større på høyresiden enn det kan virke som, mener Civita.

– Det virker ofte som det er store forskjeller på borgerlig side når det kommer til utviklingspolitikken. Men de har klart å bli enige før og vi tror de vil bli det igjen, sier Maria Bakken i Civita.

I notatet kommer Civita-forfatterne blant annet med hovedanbefalinger for å komme til borgerlig enighet i bistandspolitikken:

• Bistand bør konsentreres gjennom en tredeling: Fattigdomsreduksjon, demokrati og rettigheter og globale fellesgoder er tre verdier borgerlig side kan forenes om, ifølge notatet. En tredeling med disse feltene i fokus, vil kunne forene partiene, mener rapportforfatterne.
• Bistandsbudsjettet bør ha rom til å variere mer fra år til år: Civita mener det vil bidra til mindre politisk støy hvis man legger opp til et snitt på en prosent av BNI til bistand over en fireårsperiode, heller enn at tallet må lande på en prosent hvert år.
• Kunnskapsbasert og effektiv bistandsforvaltning: Civita mener flere ressurser bør flyttes fra Utenriksdepartementet (UD) til Norad og at kunnskapsarbeidet styrkes. Civita foreslår også at effektiviseringen av bistanden kan styrkes ved å opprette et eksternt, utviklingspolitisk råd.

Bakken mener den største ulikheten blant partiene på høyresiden ligger i budsjettet, altså hvor mange prosent av BNI man skal bruke på bistand og hva slags prosjekter det detaljert sett skal gå til. Frp har som kjent foreslått et kutt på 13 milliarder kroner i bistandsbudsjettet ned til 0,7 prosent av BNI, mens Venstre og KrF er opptatt av å videreføre en-prosenten.

Men også her tror Bakken det er mulighet for partiene å komme til enighet. 

– Alle partiene ønsker og snakker om effektiv bistand. Så er det litt forskjellig hva partiene legger i det, men det er jo et godt utgangspunkt for å finne enighet, sier Bakken.

Gjennomgå bistandsmidler

Alle partiene på høyresiden er på bistandsfeltet opptatt av å fremme helse, utdanning, menneskerettigheter og at bistand skal gis med fokus på resultater, påpeker hun. 

– Vi mener ikke budsjettnivået er det viktigste, men hvordan pengene brukes. Men det betyr heller ikke at ikke budsjettnivået er viktig. Hvis vi effektiviserer mer enn i dag, så vil vi også utrette mye mer med samme mengde penger, sier Bakken.

Forfatterne mener også at det bør bestilles en gjennomgang av norske bistandsprosjekter, noe også Høyre og Frp har tatt til orde for.

– Vi mener UD bør bestille en gjennomgang av bistandsmidlene fra Norad, for å se om det er muligheter for å effektivisere eller tilpasse mulighetsrom og få bedre oversikt over hvordan bistanden brukes i dag, sier Bakken.

I notatet anbefales det også å videreføre ministerposten for bistand og utvikling, i tillegg til utenriksministerposten. 

– Det er viktigere enn noensinne. En utenriksminister arbeider innenfor et kjempevanskelig geopolitisk bilde i dag. Da er det ikke nok kapasitet til å også ivareta bistandspolitikken under den posten, sier hun og peker på at interessene kan sprike mellom utenriks på den ene siden og bistand og utvikling på den andre, sier Bakken.

Bistandskortet i regjeringsforhandling

Videre skriver forfatterne at det i regjeringsforhandlinger på høyresiden vil ha «lav politisk kostnad å akseptere andre partiers ønsker» i bistandspolitikken.

Det er fordi det er et politikkområde velgerne generelt ikke er så opptatt av. Altså koster det lite for partiene å gi litt etter.

– De fleste velgere er for bistand, men ikke veldig opptatt av hva det helt konkret går til. Det gjør det til et lett kort å spille med i forhandlinger, sier Bakken.

Panorama har stilt spørsmål til Ine Eriksen Søreide, leder av forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget, om Høyre vil fire på kravene overfor et sterkt Frp i en Solberg-ledet regjering.

Det svarer ikke Søreide på, men understreker at Høyre er for et fortsatt høyt bistandsnivå.

– Høyre går til valg på Høyres politikk. Vi mener det er riktig å ha et høyt bistandsnivå, og i tillegg er det i Norges interesse, sier Søreide.

Utviklingsminister?

Hun peker på at Norge gjennom bistand kan tjene egne interesser ved å redusere ulikheten mellom land og dermed også minimere risikoen for krig, flukt og demokratisk tilbakegang. Bistandsmidler kan også muliggjøre flere handelspartnere for Norge, mener Søreide.

Høyre er enig i at bistandsmidlene trenger bedre kontroll enn i dag.

– For at bistanden skal ha legitimitet i befolkningen er det viktig at vi klarer å synliggjøre resultatene vi oppnår. Det greier vi ikke godt nok i dag, når Norads resultatportal inneholder resultater for bare så vidt over en prosent av prosjektene Norge finansierer.

Om Høyre vil videreføre utviklingsministerposten, slik Civita-forfatterne anbefaler, vil ikke Søreide svare på. Det vil heller ikke Frps Morten Wold.

Søreide vil heller ikke svare på om hun blir utenriksminister i en borgerlig regjering.

– Nå har vi fullt fokus på valget, så forhandlingene om hvilke ministerposter en ny Høyre-ledet regjering skal bestå av og hvem som skal bekle dem, tar vi etter valget.