Kraftdrømmen lå i en skuff i 32 år: Nå starter byggingen

1981: Småflyet rister mildt i de varme vindene. Ingeniørene Oddvar Espegren og kollega Tore Askildsen er på oppdrag for Hafslund Energi. De skal utrede mulighetene for å bygge vannkraftverk ved Nilens bredd, ikke langt fra grensen til Uganda. De flyr over Fula Rapids i Nimule nasjonalpark.

Gjemt, mellom tett tropisk skog, åpenbarer fossefallene seg. Det er enorme krefter i sving. – Her, sier de to ingeniørene til hverandre. – Her er det muligheter.

De tar flyfoto, lager tegninger, regner på megawatt og lager en rapport om at det er teknisk og økonomisk gjennomførbart å bygge et kraftverk i området. Både Norad og Kirkens Nødhjelp er involvert. 

Blodige år

Så kommer krigen mellom Sudan og opprørsgruppene i sør. I et steinhus, like ved Fula Rapids finner SPLA-general John Garang et av sine gjemmesteder. Herifra sender han ordrer om militære angrep. Det blir blodige år i Sør-Sudan. De lokale byene Torit og Nimule rammes hardt av krigshandlingene.

Rapporten fra de to unge ingeniørene ender i en skuff. Vannkraftverk er det siste noen tenker på.

Oddvar Espegren har vokst opp på det afrikanske kontinentet, og hele sitt voksne liv har han fartet frem og tilbake mellom Norge og Afrika på kortere og lengre oppdrag som hjelpearbeider. Minnene fra reisene i et fredelig Sudan, fra britenes tid, slipper ikke taket. Han husker det som var det eneste vannkraftverket landet har hatt. Det var lite, bittelite. Men det fungerte.

– Jeg tenkte ofte at det å bygge vannkraftverk i Afrika må være «meningen med livet» – og jeg snakket ofte om det, smiler Espegren.

2013

Det er 32 år siden den første flyturen over Fula Rapids når Bistandsaktuelt møter Espegren i hovedstaden Juba. Det ble børstet støv av den gamle rapporten, bokstavelig talt.

Per Emil Lindøe, daværende direktør i Norfund (Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland), tok kontakt da fredsavtalen ble undertegnet i 2006. Han lurte på om kollegaen husket studien som ble laget om Fula. «Kan du finne den», spør Lindøe. 

– Jeg reiste til Hafslund Energi og rota i arkivene, men fant dessverre ingenting. Så gikk jeg i Kirkens Nødhjelps arkiver. Der fant jeg den store tjukke rapporten, kopierte den opp i fire-fem eksemplarer og leverte til Norfund. Vi hadde lange samtaler som endte med at vi bestemte at dette skal vi gå for, forteller Espegren.

Generatorbyen

I bakgrunnen i Sør-Sudans unge hovedstad Juba durer generatorene. Bare rundt ti prosent av befolkningen i Juba har tilgang til strøm. Både aircondition og lys kommer fra generatorer som er dieseldrevet. Det finnes ikke raffinerier i Sør-Sudan, så selv om landet har olje må all diesel importeres fra nabolandet Kenya og fraktes i lastebil til Juba. 

Alle er enige om at landet trenger strøm – det store spørsmålet er hvordan.

Etter at det ble blåst støv av vannkraftprosjektet Fula Rapids Hydropower Project har det vært en rekke møter med politisk ledelse i Juba. Tidligere visepresident og energiminister Riek Machar er den som først underskriver en foreløpig avtale om å gå videre med prosjektet høsten 2006.

– Machar var midt i fredssamtaler med Lords Liberation Army (LRA). I en kaffepause gikk han gjennom avtalen og skrev under, minnes Espegren.

Full stopp

Da var planen å bygge ut til en kapasitet på 20 megawatt. Men så tar John Luc over departementet til Machar. Beskjeden er at sør-sudaneserne vil ha et mye større vannkraftverk. Store summer betales til tyske konsulenter for å utrede muligheter for kraftverk på 300–400 megawatt.

– Løpet var kjørt. På tre år hadde jeg ingenting med dette å gjøre, forteller Espegren.

Gigantplanene om 300-400 MW blir etter hvert skrinlagt. I 2010 sender den samme John Luc et brev til Norad, og ber Norge hente frem igjen Fula-prosjektet. Norfund blir raskt involvert igjen og de sørger for å få Espegren med på laget. Sørlendingen klarer ikke si nei, til tross for at pensjonisttilværelsen bare er et par, tre år frem i tid.

– Jeg er ikke ferdig med Fula ennå, sier han og smiler litt.

Fra 20 til 42 MW

Siden den gang har Espegren reist frem og tilbake til Sør-Sudan. I mellomtida er planene for kapasiteten på kraftverket økt fra det opprinnelige 20 megawatt til 42 megawatt. Espegren har ordnet tillatelser, sertifikater, kjøpt eiendommer og bygd relasjoner både sentralt og på landsbynivå. Prosjektet har i dag en kostnadsramme på i underkant av en milliard norske kroner. Norge og Norad gir 300 millioner kroner i gavebistand til prosjektet. 500 millioner kroner skaffes til veie i lån fra privat sektor – blant annet fra Africa Development Bank og Norfund. Sør-Sudan skal selv skal inn med 150 millioner kroner.

– Det er viktig for å skape eierskap til prosjektet. Dette skal ikke være et bistandskraftverk. Målet er at det skal gi inntjening og skaffe strøm til alle som kan betale i Juba. Ved at det er et prosjekt som plasseres i privat sektor tror vi det vil ha større muligheter for å holde høy driftssikkerhet, kvalitet og leveringssikkerhet, sier Espegren.

Mye står og faller på at Sør-Sudan klarer å stable på bena 150 millioner kroner. Men prosjektet er prioritert i statsbudsjettet og politisk ledelse har gitt sin tilslutning.

– Vi trenger dette prosjektet på plass så snart som mulig for å legge grunnlaget for den utviklingen vi ønsker, har Sør-Sudans tidligere energiminister David Deng uttalt.

Utflukt

Morgenen etter samtalen med Espegren er vi på Juba Regency Hotel. Selv i skyggen stiger temperaturen raskt, fra hett til brennhett. På hotellet har rundt 15 håpefulle kontraktører fra hele verden samlet seg. De skal alle på utflukt til Fula Rapids for å se og gjøre seg opp en mening om hvordan prosjektet best kan gjennomføres. 

– Det er viktig at dere har gode sko, formaner Espegren gruppen som står foran ham.

Han har ikke tall på hvor mange ganger han har tatt turen gjennom kratt og skog for å komme til elvebredden i nasjonalparken. Nok vann og solide sko er første bud.

Eksotiske omgivelser

Gruppen av kontraktører tar en liten stopp noen mil fra det endelige målet. Espegren hopper ut av den hvite landroveren, hilser på landsbyfolket som bor like ved hovedveien. 

De runde tukulene forteller historien om mennesker som lever som familiene deres har gjort i generasjoner. Da hovedveien fra Juba til Nimule ble bygget ble de innhentet av verden utenfor. Nå dundrer tungtrafikken forbi. Alt som skal til Juba – fra diesel til matvarer – kjører forbi her. Nå kommer også kraftlinjene. 

– Dimensjonen på kraftlinjen er 132 kilovolt, forklarer han.

Noen av kontraktørene nikker og noterer, andre igjen er mer opptatt av å studere omgivelsene.

Menneskene som bor like ved Nimule nasjonalpark og Fula Rapids vil få livet snudd opp ned når arbeidet starter. Det er landsbysjefen George Odugu glad for.

– Det vil gi oss mulighet for arbeid. Barna våre vil kunne gå på skole og livet vil bli lettere, sier han til Bistandsaktuelt. 

Vern av ville dyr

Selve vannkraftverket ligger like utenfor grensen til nasjonalparken. Det finnes både flodhester og elefanter.

Espegren sier det er foretatt grundige miljøundersøkelser. Elefantene og flodhestene i området har vært fulgt tett og rutene de tar er kartlagt.

– Dette har vi gjort for å redusere negative effekter av entreprenørenes arbeid. Rent praktisk betyr det at vi ikke jobber om natta, da skal alle forlate parken slik at dyrene, spesielt flodhestene, kan beite i fred, sier Espegren og fortsetter: – Elefantene migrerer i en stor sirkel. Vi tar hensyn til når de flytter på seg. Da vil arbeidet stoppes.

Lokale fiskere

Vi går opp en liten bakke, utkikksposten er også stedet hvor lokale fiskere sover om natten. En hullete genser henger i et tre. De er ute og tester fangstlykken her. Når arbeidet settes i gang vil de miste det som har vært deres faste fiskested i generasjoner. 

Landsbysjefen sier at det ikke er noe problem. Espegren forteller at de har kommet til enighet om kompensasjon og vil flytte til et nytt fiskested.

– Et slikt prosjekt vil ha noe innvirkning på lokalmiljøet, slik er det bare. Men vi arbeider hardt med å minimere skadene, sier han.

Det er et mektig syn å stå ved Nilens bredd og se de vanvittige naturkreftene.

– Dette er stedet som vil sikre kraft nok til å gi lys til Juba. Strøm er nødvendig for å skape utvikling, for at folk skal få et bedre liv, roper Espegren. Drønnet fra den gigantiske fossen gjør at stemmen hans så vidt høres.

Gjemmested

Når vi kjører ut av nasjonalparken passerer vi igjen huset hvor den avdøde frigjøringsgeneralen John Garang gjemte seg. Trær gror ut av vinduene og vitner om at historien i Sør-Sudan har tatt en ny retning. Det er ikke lenger borgerkrig. Sør-Sudan er en selvstendig stat. Det skjedde etter en fredsavtale med Sudan og en deretter påfølgende folkeavstemning. Lokalbefolkningen opplever fred, og nå håper de på et utviklingsprosjekt som kan gi dem lys i de små husene og kanskje forandre livene deres.

– Jeg tror vi skal klare byggestart tidlig neste år, sier Espegren. Vel vitende om at veien til målet fremdeles vil være både utrygg og humpete.

Den 65 år gamle ingeniøren og Afrika-vennen tar en liten pause, ser på de mektige omgivelsene og sier: – Det føles fantastisk herlig! Selv om jeg egentlig er pensjonist, skal jeg være med på åpningen her i 2017! Da vil ringen være sluttet for meg.

Strøm i Juba

Elektrisitet produseres i dag fra gamle dieselgeneratorer og er kun tilgjengelig for de rike. Den sentrale strømforsyningen er svært ustabil, derfor blir den supplert av en stor mengde privateide generatorer.

Den planlagte utbyggingen av Fula Rapids er på 42 MW. Potensialet er på hele 150 MW.

Norge vil støtte prosjektet med 300 millioner kroner i gavebistand.

Prosjektet deles opp i flere faser, hvor den første skal gi 10 MW med strøm til hovedstaden.

Etter planen skal kraftverket stå ferdig i 2017. Da er målet at billig og miljøvennlig elektrisitet skal være tilgjengelig for alle.

Norge vil bidra til energi i Afrika

Fornybar energi vekker begeistring i bistands-Norge. Men det er behov for massive private investeringer.  

De politiske partiene må forplikte seg til å støtte ytterligere opp om bistand til fornybar energi. Det var budskapet i et utspill tidligere denne måneden fra en uvanlig trekant-allianse bestående av Kirkens Nødhjelp, miljøorganisasjonen ZERO og det statlige investeringsfondet Norfund.

De tre aktørene skriver at «å skape gode arbeidsplasser er avgjørende i kampen mot fattigdom.» De viser til en rapport fra Verdensbanken fra 2012 som fastslår at verden er nødt til å skape 600 millioner nye jobber innen 2020 bare for å opprettholde dagens sysselsettingsnivå. Og at «arbeidsplasser krever energi.»

– Fornybar energi er det området der Norge virkelig kan gjøre en forskjell. Norge kan lage seg en profil internasjonalt som er annerledes enn det andre gjør. Derfor er det viktig at denne innsatsen blir skalert opp, sier Norfund-sjef Kjell Roland til Bistandsaktuelt. Men en av hans store bekymringer er at norske partnere i fornybar energi mangler kapital.

Elsker strøm

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) sier på sin side at han «elsker strøm». SV-eren har vært en pådriver for ytterligere energisatsing over bistandsbudsjettet, og han viser til at 80 prosent av de som ikke har strøm bor i Afrika. Økningen på budsjettet sist høst har bidratt til at Norge nå gir 2,5 milliarder kroner til ren energi.

– Bistandsbudsjettene fra hele verden er ikke nok til å dekke behovene for energi framover. Det er nødvendig med private investeringer. Mye av den norske energibistanden går gjennom Norfund og Energi +. Begge har som mål å få mer av privat sektor på banen, sier Holmås.

Han mener energi må inn i FNs nye globale mål etter at tusenårsmålene løper ut i 2015.

Flere prosjekter

Flere store fornybar energi-prosjekter er i gang med støtte fra norsk offentlig og privat kapital:

• Gjenoppbyggingen av Mount Coffee vannkraftverk i Liberia, er et av de største utviklingsprosjektene i landet. Der skal Norge investere 400 millioner kroner.
• Selskapet Scantec Solar bygger tre store solkraftfelt i Sør-Afrika med delvis norsk offentlig finansiering.
• Fula Falls i Sør-Sudan (se hovedsaken)skal se de første spadetakene tidlig neste år.
• I Zambia oppgraderes et gammelt vannkraftverk.
• Flere vann-, vind- og solenergiprosjekter er under utredning.