Nordisk støtte til kullkraftverk i Sør-Afrika

Forslaget om at Verdenbanken skulle gi et lån på tre milliarder dollar til byggingen av kullkraftverket Medupi helt nord i Sør-Afrika har skapt strid i Sør-Afrika, USA, Norden og Storbritannia. Anlegget vil slippe ut 26 millioner tonn CO2 i året. Solheim har fått sprikende råd fra Norad (som støtter lånet) og Miljøverndepartementet (som var mot). Han har ikke vært villig til å flagge et eget standpunkt tidligere.

- Vi har besluttet å stemme avholdende fordi vi ønsker veldig tydelig å markere at vi må ha en framtid som ikke baserer seg på kull, sier Solheim til Bistandsaktuelt.

Samtidig innrømmer han at det lett å forstå Sør-Afrikas behov for kull og nye krafttilskudd.

- Landet er fattig og trenger mer industri. Mange sørafrikanere har fortsatt ikke elektrisk strøm hjemme, så de trenger definitivt mer energi. Men det er viktig for Norge å markere at vi nå må satse mer på solenergi, vindkraft, biomasse og alle alternative energikilder. Så vil Norge i tiden framover være en viktig partner for landene i sør for utbygging av energi, spesielt vannkraft, sier Solheim.

Den felles nordisk/baltiske representanten i Verdensbankens styre stemte likevel ja til prosjektet. Norge var i mindretall i gruppen. På møtet ble det opplyst at Norge var mot. Torsdag valgte USA å signaliserer Obama-administrasjonens skepsis ved å avstå fra å stemme. Det samme gjorde Storbritannia, Italia og Nederland. Verdensbankens styre fatter vedtak gjennom konsensus. Ved å avstå fra å stemme eller ikke ta ordet viser man misnøye.

- Dette viser våre bekymringer omkring de miljømessige konsekvensene av prosjektet og at lånet er uforenlig med Verdensbankens mål om å være ledende i arbeidet for å redusere miljøskader, heter det i en uttalelse fra Finansdepartementet i Washington.

Et nordisk ja til kullkraftverk, spesielt i lys av at USA avstod fra å stemme, er svært pinlig, mener miljøaktivister Bistandsaktuelt har snakket med.

På direkte spørsmål fra NRK om Norge er for eller mot prosjektet var Solheim uklar.

- Vi tar ikke stilling til prosjekter i alle land, svarte han og viste til at dette var et prosjekt er ønsket av den sørafrikanske regjeringen.

Karen Ornstein fra miljøorganisasjonen Friends of the Earth er ikke imponert over landene som avstod fra å stemme.

- Jeg kommer ikke til å gi dem poeng for å ha latt være å stemme. Det var en lett utvei, sier hun til avisen The Guardian.

Selv om USA avstod fra å stemme ble lånet på tre milliarder dollar til Medupi kullkraftstasjon og rundt 700 milloner til miljøvennlige prosjekter i Sør-Afrika vedtatt. Størst spenning var knyttet til hva Storbritannia aktet å gjøre. Den sørafrikanske regjeringen var tydelig usikker på om London ville velge å si ja eller avstå. Brown-regjeringen valgte å avstå og bøyde seg ikke for omfattende press fra den sørafrikanske regjeringen.

Sør-Afrikas opposisjonsleder, Helen Zille, mente at Verdensbanken fryktet at dersom de sa nei til dette lånet, ville Kina komme på banen.

Miljøorganisasjoner i Sør-Afrika, EarthLife og groundWork, gjorde tirsdag et siste forsøk på å stanse Verdensbanklånet. De fikk lokale innbyggere fra nærheten av kraftanlegget til å sende en klage til Verdensbankens inspeksjonspanel. De mener Medupianlegget vil være en alvorlig helsetrussel, skade miljøet og svekke deres inntektsgrunnlag.

Norge og den nordisk/baltiske representanten stemte for et lån fra Den afrikanske utviklingsbanken til Medupi-prosjeket like før Københavntoppmøtet i fjor. Solheim sier til Dagsavisen at han den gang ikke var oppmerksom på saken, og at det er først i ettertid at han har fått full oversikt over den.

Forum for utvikling og miljø mener det er åpenbart at Norge har vært bakpå fra første stund i denne saken. De mener Utenriksdepartementet ikke gjorde noen grundige vurderinger av prosjektet før det ble stemt i Den afrikanske utviklingsbanken i fjor høst.

– Dette tyder på at byråkratiet mangler bevissthet om vår tids største miljøutfordring. Det er et politisk ansvar å få på plass et system som kan avdekke slike klimabomber tidligere i prosessen. Bare slik kan Norge få reell påvirkningskraft for å unngå en forverring av klimaproblemet, ikke bare drive symbolpolitikk på mållinja, sier Ane Schjolden i ForUM.

Les UDs pressemelding om saken