Norge støtter stort forurensende kullkraftverk

Helt nord i Sør-Afrika er byggingen av kullkraftverket Medupi godt i gang. Når det står ferdig vil anlegget ha en kapasitet på 4764 MW. Med et årlig kullforbruk på 17 millioner tonn vil det føre til et utslipp av over 26 millioner tonn CO2 i året. Kraftverket skal løse Sør-Afrikas akutte kraftunderskudd. Nå må den norske regjeringen bestemme om den skal støtte at Verdensbankens også gir et lån til Medupi-kraftprosjekt.

Den afrikanske utviklingsbanken (ADB) ga tilsagn om et lån på 15 milliarder kroner, mens Verdensbanken vurderer å bidra med nærmere 17 milliarder kroner. Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 89 milliarder kroner. Norge spilt en viktig rolle i diskusjonen om de nye lånene.

Norge stemmer sammen med Danmark, Finland, India, Sverige og Sveits i Den afrikanske utviklingsbanken (ADB). Like før klimatoppmøtet i København gikk gruppen ”under tvil” med på å støtte videreutviklingen av det svært forurensende kraftverket. Medupi, ligger i et fattig og tørt område, og ordet betyr ”regnet som lesker uttørket jord”.

Ja eller nei

Utenriksdepartementet ble ”tatt på senga” da saken kom på dagsorden, men de forsvarer seg med at lånet ville uansett ha blitt vedtatt siden de afrikanske landene har 60 prosent stemmeandel i ADB. Norge bidrar med 500 millioner kroner til Den afrikanske utviklingsbanken i 2010.

Styret i Verdensbanken bestemmer om de skal støtte prosjektet på et møte 23. mars. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim må innen den tid avgjøre om Norge fortsatt skal støtte prosjektet, med kritiske bemerkninger og tilføyelser, eller om de vil skifte mening når saken kommer til votering i Washington. Det er trolig allerede flertall for saken i Verdensbanken. Utenriksdepartementet har bedt Norad om å gi råd i saken.

For å gjøre lånet mer spiselig i miljøkretser skal Verdensbanken samtidig sette av 1, 5 milliarder kroner til vind- og solkraftprosjekter, og rundt 3 milliarder kroner til tiltak for å redusere utslipp ved eksisterende kullkraftanlegg blant annet ved å gå over fra vei til jernbanetransport.

Det meste av Sør-Afrikas energi er fra kullkraftverk og det er ingen alternative energikilder på kort sikt.

Foreløpig er landets alternative energiprosjekter forholdsvis små. En vindfarm vest i landet har en kapasitet på 100 MW, og et solkraftverk ved Uppington vil ha tilsvarende kapasitet. For å få like mye kraft som Medupi-anlegget ville det måtte bygges 10.000 vindmøller.

I et brev fra UD til stemmegruppens representant i ADB-styret viser man til at den nye kraftstasjonen vil bruke moderne såkalt ”super kritisk” teknologi med en effektivitet på 40 prosent (mot 34 prosent på andre anlegg). UD viser til at denne utslippsreduksjonen tilsvarer strømgenerering til 1500 store vindmøller.

Utslippsversting

Sør-Afrika har det største utslipp av klimagasser i Afrika og ligger på rundt 10. plass i verden. De har utslipp per innbygger på nivå med Norge. I ADB-bankens egen rapport heter det at ”disse utslippene utgjør…en økning i landets bidrag til global oppvarming med 7,3 prosent”. I tillegg til Medupi skal ytterligere et anlegg bygges.

Bakgrunnen er at hele det sørlige Afrika lider av akutt strømmangel. I 2007/2008 opplevde Sør-Afrika flere omganger med strømstans i de store byene og i landets gruver. Store inntekter gikk tapt. Tusenvis av arbeidere måtte permitteres eller sparkes. Behovet for strøm har økt med 40 prosent siden 1994. Det er først de senere årene at det statseide kraftselskap Eskom har møtt forståelse fra myndighetene om behovet for å ruste opp kraftproduksjonen i landet.

Sør-Afrika innrømmer at utslippsnivåene vil øke i noen år framover, men de har konkrete planer om å få tallene ned og har forpliktet seg til å redusere med 34 prosent innen 2020 og med 42 prosent innen 2050 i forhold til ”business as usual”. De to nye kullkraftverkene er del av disse planene. Eskom regner med at Medupi vil levere kraft i 50 år.

Store planer

Sør-Afrika har ambisiøse planer for utslippskutt på lengre sikt:

* Bygging av flere ny atomkraftanlegg, delvis med bruk av egenutviklet teknologi.

* Økt satsning på vind- og solenergi.

* Bruk av karbonfangst.

* Støtte videre utbygging av vannkraftanlegget Grand Inga på Kongoelven i DR Kongo.

* Samfunnsomlegging med mindre kraftkrevende industri og bedre byplanlegging.

Penger i ANCs lomme?

Det er ikke bare miljøkritikere som er skeptisk til Medupi-prosjektet. Avisen Mail & Guardian har dokumentert at statsselskapet Eskom har gitt flere kontrakter i forbindelse med prosjektet til japanske bedrifter der Chancellor House er medeier. Chancellor House er investeringsfirmaet til det regjerende ANC-partiet i Sør-Afrika. Avisen påpeker at det er ANCs parlamentsmedlemmer som skal vokte Eskom, men hvordan kan de gjøre det når deres parti tjener på prosjektet?