Oljefunn skjerper etnisk spenning

 Ugandas energiminister sier det til nå er oppdaget olje tilsvarende to milliarder fat i Bunyoro-regionen, men han regner med at det kan øke til hele seks milliarder fat i løpet av de nærmeste årene. Uganda vil da havne på linje med Sudan, som har de femte største påviste oljereservene i Afrika.

Landet er også i ferd med å bli et av de viktigste i det norske "Olje for utvikling"-samarbeidet. Bistandsprogrammet har en femårig avtale med ugandiske myndigheter om samarbeid innen miljø, fordeling og forvaltning.

Oljefunnet er gjort i leteområder nær Lake Albert, av den uavhengige britiske operatøren Tullow Oil og canadiske Heritage Oil. Ifølge presseoppslag er selskapene på jakt etter større samarbeidspartnere til selve oljeutvinningen og for å bygge en rørledning til Mombasa i Kenya, som vil være nødvendig for eksport.

Nytt hodebry

En av hovedbekymringene for både lokale og internasjonale miljøvernere og etter hvert Norads oljerådgivere har vært at oljeboringen foregår innenfor noen av de mest biologisk rike naturområdene i verden. Den etniske konflikten skaper nytt hodebry for "Olje for utvikling" som har som uttalt mål at rikdommene fra naturressursene kommer alle til gode - etter kjent norsk oppskrift her hjemme.

Konflikten går i hovedsak mellom folkegruppene banyoro, som er urbefolkning i området, og bakiga, som relativt sett er nykommere.

Bakiga blir noen ganger nedsettende omtalt som Bafuruki (illegale innvandrere). De har trolig kommet til Uganda fra Rwanda.

Selv om bakigafolket har vært representert i området i mange hundre år, ble de langt mer tallrike etter 2. verdenskrig, på grunn av en rekke bosettingsprosjekter som lovte dem et bedre liv.

Antallet økte kraftig igjen tidlig på 1990-tallet, da mange bakigaer rømte til Uganda for å slippe unna forfølgelse i Rwanda.

Striden dreier seg nå først og fremst om bakigaene har slått seg ned i området på lovlig vis.

Kamp om eiendom

Oljefunnene i regionen har skjerpet striden om eiendomsretten til landområdene, en strid som har preget forholdet mellom de to etniske gruppene i regionen i mange år.

Uganda har ikke tidligere hatt oljeutvinning, men fordelingen av inntektene vil trolig bli bestemt av gruveloven, som ble utvidet i 2003. Ifølge denne loven går 80 prosent av overskuddet fra mineralutvinning i landet til sentralregjeringen. De resterende 20 prosent deles med 17 prosent til lokale myndigheter og 3 prosent til landeierne.

Davis Rwamungu, ungdomsleder i for regjeringspartiet NRM i Bunyoro, sier det nå er viktig med nøyaktig kartlegging av eiendomsforholdene i regionen, slik at myndighetene kan fjerne illegale jordokkupanter.

Sinne

En innbygger, som vil være anonym, sier det er urettferdig at bakigaene skal få en stor del av oljeinntektene, siden de bare forpakter jorda.

- Vi er sinte fordi regjeringen betaler erstatning til bakigaene, som er innvandrere, mens urbefolkningen banyoro lider, sier han.

Han legger til at banyoroene har vært svært gjestfrie overfor innvandrere til regionen. De har for eksempel gitt tilhold til folk fra Nord-Uganda, som var jaget på flukt av opprørsbevegelsen Herrens motstandshær (LRA).

Banyoro har opp gjennom historien mange ganger blitt snytt for sine landrettigheter, sier Rwamungu. Land ble fratatt dem som straff for at de støttet den antikolonialistiske bevegelsen. Ingen regjeringer, heller ikke den nåværende under president Yoweri Museveni, har gjort noe for å rette opp dette, sier han.

Kolonitidas arv

Et spesielt klagepunkt er at den britiske kolonimakten i sin tid ga de to områdene Buyaga og Bugangaizi til bugandafolket i regionen.

En folkeavstemning i 1964 fastslo at disse to områdene skulle gjenforenes med Bunyoro-regionen, men ifølge en misfornøyd Rwamungu er resultatet av folkeavstemningen aldri blitt iverksatt fullt ut, og landet som ble stjålet er aldri levert tilbake.

Rwamungu frykter at historien skal gjenta seg, og at banyoroene nok en gang vil stå igjen som tapere.

- Vi ønsker at spørsmålet om inntektsfordeling skal bli avklart før produksjonen starter opp for å unngå at blod går til spille. Vi kan ikke bli snytt for vårt land, sier han.

Mislykket konfliktløsing

I et forsøk på å dempe misnøyen blant banyoroene har president Museveni foreslått å øremerke lokale politiske nøkkelposisjoner for etniske banyoroer, men det har skapt opprør blant medlemmer av andre etniske grupper i regionen.

- Det er vår grunnlovfestede rett å delta i det politiske livet i dette landet, sier Haidah Nawanje, bakiga som bor i byen Hoima.

- Vi skal jobbe hardt for at våre drømmer går i oppfyllelse. Ingen, selv ikke presidenten, kan neglisjere våre behov i Bunyoro. Dette landet ble gitt oss av gud og vi må dele det.

Nawanje sier regjeringens forsøk på å løse den etniske konflikten i regionen kan føre til at andre grupper enn banyoro ikke får nyte godt av oljeinntektene.

Like rettigheter

Barnabas Tinkasiimire, representant for Buyaga i nasjonalforsamlingen, sier det er urettferdig av regjeringen å innskrenke enkelte etniske gruppers politiske rettigheter. Han påpeker at ifølge grunnloven har alle ugandere samme borgerrettigheter, uavhengig av hvor i landet de bor.

- Det er meningsløst å si at en ugander kan bli innvandrer i sitt eget land, sier Tinkasiimire.

Minister Beatrice Wabudeya forsvarer regjeringens standpunkt, og hevder at kritikerne i regionen bevisst har mistolket forslaget for å skape etnisk spenning.

Tiden vil vise hvem som står bak krisen i Bunyoro, sier hun til IWPR.

Presidentens talsmann Tamale Mirundi sier presidenten har vært modig nok til å foreslå en løsning på en meget sammensatt krise.

Mer uro

Musevenis forslag kommer samtidig med bekymring over at noen bakigaer skal ha tatt over store, produktive banyoro-områder, og gjort dem til "slaver på sin egen jord".

- Presidenten ønsket å finne den grunnleggende årsaken til problemet og en løsning på det, sier Mirundi til IWPR.

- Kritikerne er uvitende og forstår ikke presidentens hensikter.

Regjeringen i Uganda håper oljeproduksjonen i regionen kan starte opp i 2011, men produksjonstoppen på 150.000 fat per dag vil ikke bli nådd før i 2015. Den nært forestående storstilte oljeboringen gjør det desto viktigere å løse den etniske konflikten.

Uten en løsning som er tilfredsstillende for alle parter, er det frykt for at det kan bryte ut krig i en region som har nytt godt av relativt fredelige forhold i flere tiår.

Solomon Gafabusa Iguru, som er Omukama (konge) i Bunyoro-region, forteller at de har hatt møter for å finne en varig løsning på konflikten.

- Vi vil ikke at denne forvirringen skal trappes opp, for det kan føre til at mye blod går til spille, sier han til IWPR.

Bill Oketch er en IWPR-utdannet reporter.

Tilleggsopplysninger om Olje for utvikling: Per-Ivar Nikolaisen