Miljøkritikk av norsk-støttet avtale med Kongo-Brazzaville
Norge går sammen med flere EU-land om en halv milliard kroner i støtte til Kongo-Brazzaville for å beskytte deler av verdens nest største regnskog og store områder med torvmyrer. Miljøvernorganisasjoner mener Kongo-regjeringen har allerede brutt miljøløftene. De advarer mot en gjennomkorrupt president-familie og oljeboring i sårbare torvmyr-områder.
I begynnelsen av september undertegnet Republikken Kongos president Denis Sassou N'Guesso en intensjonsavtale med Central African Forest Initiative (CAFI), som sikrer landet 585 millioner kroner i støtte for å ta vare på torvmyrene og regnskogen i landet. Norge bidrar med en tredel av dette.
Signeringen skjedde i Paris, og Frankrikes president Emmanuel Macron skrev under avtalen på vegne av CAFI. Foruten Norge bidrar EU, Frankrike, Tyskland, Nederland, Storbritannia og Sør-Korea til initiativet.
- En enestående sjanse til å ta vare på en regnskog som i stor grad er urørt. Dette blir ikke mindre viktig når vi ser hvor alvorlig situasjonen er andre steder i verden, blant annet i Amazonas, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NTB.
Ingenting ble sagt fra norsk side om risikoen forbundet med prosjektet.
Greenpeace Africa var raskt ute med en fordømmelsen: «dette gir fritt tilgang til å bore etter olje i torvmyrene».
Godkjenning av både avtale og oljeleting
Ifølge CAFI har Republikken Kongo forpliktet seg i intensjonsavtalen til å bruke avtalepengene til å :
- utarbeide en plan for bærekraftig bruk av landets jordområder
- beskytte torvmyr-områdene mot drenering og uttørking
- beholde en lav avskogingstakt, der ikke mer enn 20 000 hektar med skog felles per år - og dette skal skje utenom områdene med høyest verneverdi.
- Alt i alt tror vi avtalen gir oss et godt utgangspunkt for videre arbeid. Nå gjelder det å sikre at avtalen etterleves, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til Bistandsaktuelt (se sidesak).
CAFI-styret, der Norge er representert, ga i april klarsignal for den nye intensjonsavtalen. Dette skjedde to uker etter at Brazzaville-regimet hadde åpnet for oljeleting i det som kalles Ngoki block. I august sa regimet at de tror nye oljefunn i blokken kan firedoble landets oljeproduksjon. Ifølge organisasjonen Global Witness er 64 prosent av Ngoki oljeblokken torvmyr.
Global Witness mener det er grunn til å stille spørsmål ved Kongo-regjeringens reelle vilje til å bevare regnskogen og torvmyrene.
- Oljeletingen undergraver CAFIs målsetninger, mener organisasjonen.
Korrupt regime
Helt fram til Sassou-Nguesso landet i Paris for å undertegne avtalen pågikk det forhandlinger for å sikre at besøket ikke falt sammen med at flere av hans familiemedlemmer ble innkalt til rettsforhør av en fransk dommer. De er tiltalt for korrupsjon og hvitvasking av penger, skriver bladet Africa Intelligence. Mer enn 50 millioner dollar skal ha forsvunnet fra statskassa i Brazzaville.
Sentrale aktører i oljebransjen har også nære bånd til presidentfamilien. Greenpeace mener avtalen ikke tar på alvor den omfattende korrupsjonen innen hogstindustrien i Republikken Kongo.
Organisasjonen har liten tro på at CAFI-avtalen i nåværende form vil kunne beskytte torvmyrene eller skogen.
- Denne avtalen kommer til å bli brutt, det er bare et spørsmål om tid. Spørsmålet er da hva CAFI kommer til å gjøre, sier Esben Marcussen, regnskogrådgiver i Greenpeace Norge.
- Med oljefunn vil presset mot torvmyrene øke dramatisk. Det vil føre med seg mer infrastruktur og befolkningspress. Det vil være helt forferdelig ut fra vår standpunkt, sier Marcussen.
Å stoppe planer om industriell hogst, landbruk og særlig oljeleting i torvrmyrene er det viktigste som kan gjøres for klimaet i Republikken Kongo nå, mener Greenpeace.
- Vi kan ikke se at avtalen gjør det. Snarere tvert imot går den god for at disse aktivitetene kan gjennomføres bærekraftig. Det har vi ingen tro på, sier Marcussen.
Krever strengere regler
Global Witness mener CAFI, der Norge er den viktigste giveren, må stille strengere krav og garantier før de utbetaler støtte til Kongo-regjeringen. De mener:
- all oljeleting i eller nær torvmyrene må stanses umiddelbart
- det må være forbud mot all kommersielle hogst og jordbruk, gruvedrift og oljeboring samt veiutbygging rundt de sårbare torvområdene.
- Norge har som største giver et særansvar for å sikre strengere regler, sier Jo Blackman i Global Witness til Bistandsaktuelt.
Stort og viktig
Republikken Kongos regnskog er like stort som Hellas og Portugal til sammen. Det er en del av Kongobassenget som har verdens nest største regnskog, som dekker et areal på om lag 2 millioner kvadratkilometer. Over 60 prosent av regnskogen ligger i det store nabolandet DR Kongo. Resten fordeler seg på Kongo-Brazzaville, Gabon, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk og Ekvatorial-Guinea.
Kongobassenget har også store torvmyrområder som CAFI mener er «avgjørende viktig for kampen mot klimaendringer, siden de rommer det som tilsvarer tre år med det globale utslipp av klimagasser.»
Norge har som et ledd i klimasatsingen bevilget over en milliard kroner til bevaring av regnskogen i Kongobassenget det siste tiåret. Over 20 milliarder kroner er til sammenligning bevilget til bevaring av regnskog i andre land, først og fremst Brasil og Indonesia.
CAFI ble opprettet i 2015, og Norge lovet da å bidra med 400 millioner kroner i året fram til 2020.
